Politiet stod og ventet på Andersen da han kom i land fra hurtigfergen til Danmark, som han jobbet på. Polititjenestemannen som skulle ta vitneforklaring fra Andersen sa det ikke var sikkert han slapp ut i det hele tatt.
- Jeg fikk ikke lov til å ringe hjem. Jeg ble trøttere og trøttere, sa Andersen - som hadde jobbet fra tidlig på morgenen.
- Ble det vanskeligere å skjule det som var korrekt, ville Andersens forsvarer Ben Fegran vite.
- Jeg duppa nesten av. Jeg var så trøtt, forklarte Andersen.
Deretter sa han at moren hadde kjørt rundt for å lete etter sykkelen hans. Hun fant den utenfor politistasjonen. Først fortalte politivakta at Jan Helge ikke var der, men moren gav seg ikke.
- Plutselig hørte jeg på høytaleranlegget at det var besøk til Andersen. Da fikk jeg lov til å avslutte vitneforklaringen min. Hadde jeg sittet en halv time til, hadde jeg tilstått, sa Andersen i dag.
Tilståelsen kom først to måneder senere.
Ikke forberedt
Jan Helge Andersens forsvarer, Ben Fegran, åpnet rettsakens fjerde dag med å spørre hvordan Andersen har forberedt seg på saken.
- Jeg har ikke forberedt meg noe særlig, svarte Andersen.
Deretter fortalte han at han hverken hadde lest dommen eller politiforklaringene. Da Fegran ville vite hva Andersen husket best fra drapsdagen, svarte Andersen at han husket sin egen drapshandling best.
Andersen har tidligere blant annet forklart seg inngående om drapskniven.
- Hvorfor kan du beskrive den så detaljert, spurte Fegran.
- Jeg holdt den så lenge, sa Andersen.
Deretter ville Fegran vite litt mer om hvordan Viggo Kristiansen oppførte seg på drapsstedet. Først dvelte Fegran ved blikket til Viggo Kristiansen. Et blikk som Andersen i går beskrev som "kullsort". Fegran ville vite når Andersen først så at Kristiansen hadde dette blikket.
- Første gang jeg så ham i øynene da vi kom opp på åstedet -etter at han hadde trukket kniven, sa Andersen. Fegran ville vite når blikket til Kristiansen begynte å bli normalt igjen.
- På vei vekk fra åstedet, svarte Andersen.
Redd for å bli drept
Jan Helge Andersen forklarte deretter hvordan Viggo Kristiansen oppførte seg på åstedet. Andersen fortalte hvordan Viggo Kristiansen stod og smilte da Andersen forgrep seg mot den yngste jenta. Fegran spurte også hvorfor Jan Helge ikke slåss med Viggo - eller kastet kniven.
- Jeg kan ikke forklare det....hvorfor jeg ikke gjorde noe annet. Det har jeg ikke funnet ut av sjøl, svarte Andersen.
Jan Helge Andersen var også overbevist om at Viggo Kristiansen hadde drept ham på åstedet dersom han ikke hadde deltatt i udåden.
- Jeg tror han hadde drept meg. Da hadde han allerede drept en gang, svarte Andersen. Ben Fegran avsluttet eksaminasjonen med å stille følgende spørsmål:
- Hvordan tror du Viggo har det nå - akkurat nå?
- Det tør jeg ikke svare på, repliserte Jan Helge Andersen.
Fegran brukte en snau time på å eksaminere sin egen klient.
Deretter tok Viggo Kristiansens forsvarer, Tore H. Pettersen, over utspørringen av Jan Helge Andersen.