Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned

Dagene før 12. mars 2020 var tidligere helseminister Bent Høie i tvil om Bjørn Guldvog var rett mann til å lede Helsedirektoratet.

«Jeg mente at Guldvog var en god leder av Helsedirektoratet, men hadde lenge vært bekymret for om han var sterk nok til å lede i en krise som denne», skriver Høie i sin nye bok «Uro i koronaens tid» som lanseres neste uke.

Regjeringen hadde gitt Guldvog fullmakter etter smittevernloven til å håndtere koronautbruddet. Men tidlig i mars 2020 syntes Høie at det gikk for tregt.

– Jeg opplevde at direktoratet som hadde fått myndigheten ikke tok den helt, og så var de i en situasjon der de skulle forholde seg til FHI som den faglige rådgivende enheten. Når de var uenig så forstår jeg det var vanskelig, sier Høie til NRK.

– Jeg opplevde at det gikk for sent og at man ikke hadde tilstrekkelig tiltak i dagene opp mot 12 mars. Da lurte jeg på om Bjørn Guldvog var den rette til å lede dette, sier han.

Ifølge Høie toppet det seg i et ampert møte i helsedepartementet om morgenen mandag 9. mars.

Både FHI-direktør Camilla Stoltenberg og Guldvog var kalt inn til møtet etter motstridende budskap fra FHI og Helsedirektoratet i mediene gjennom helgen.

«Oppsummeringen min var nådeløs. Jeg sa at uenighetene dem imellom forsinket operasjonen med å hindre at smitten spredte seg i landet», skriver Høie.

Ba departementsråd ta over

Møtet 9. mars hjalp ikke på Høies bekymring, og han følte nå at Norge begynte å få alvorlig dårlig tid for å unngå en smitteutvikling som i Italia.

Han vendte seg til sin mektige departementsråd Bjørn-Inge Larsen:

– Etter møtet hadde jeg den samme bekymringen. Da tok jeg opp med han som var min departementsråd og som tidligere hadde vært helsedirektør at han overtok Bjørn sin rolle.

Men forslaget om å bytte ut Guldvog falt ikke i god jord hos Bjørn-Inge Larsen, som Høie skriver at «bleknet» over forslaget.

– Han ble bleik, og for de som kjenner ham vet de at han er solbrun stort sett hele året.

– Det var tydelig for meg at han ikke syns det var en god idé, og han hadde en annen løsning som var å styrke laget rundt Bjørn, sier Høie.

Løsningen ble ifølge Høie å sette nye folk inn i Helsedirektoratets ledelse.

Geir Stene-Larsen ble hentet til direktoratets ledergruppe fordi han hadde bakgrunn som tidligere FHI-direktør.

Også Espen Rostrup Nakstad fra CBRNE-senteret ved Ullevål sykehus ble diskutert, og Herlof Nilssen fra Helse Vest ble hentet inn for å bistå i anskaffelsen av smittevernutstyr.

Høie er i ettertid glad for at denne løsningen ble valgt:

– Jeg er veldig glad i dag for at jeg ikke var sta som jeg ofte kan være, og lyttet til det. Det ble en mye bedre løsning, og jeg ser nå i etterkant at mitt forslag var utrolig dumt.

– Opplevde du at Guldvog ikke var sterk nok til å stå imot FHI?

– Det var det som var min bekymring. At han hadde en myndighet som var veldig stor, som regjeringen hadde gitt ham, og han ikke var sterk nok til å skjære gjennom på det tidspunktet.

– Men Guldvog sitter fortsatt som helsedirektør, og du forteller nå at du hadde stor tvil til om han var den rette på den jobben. Er ikke det litt urettferdig å fortelle det til en som fortsatt sitter i stillingen?

– Det hadde det jo vært om jeg hadde skrevet at jeg mente det fortsatt, men det gjør jeg ikke. Tvert imot skriver jeg at dette var feil og jeg var fornøyd med jobben Bjørn gjorde. Han har vokst veldig med oppgaven.

– Jeg forteller også i boken at når vi skulle lete etter ny departementsråd stod Bjørn på min liste over de jeg mente man burde snakke med. Så det forteller jo at jeg totalt endret syn, og jeg tenker det kan være en styrke i den jobben han skal gjøre.

NRK har vært i kontakt med Bjørn-Inge Larsen, som ikke ønsker å kommentere saken.

Guldvog: – Presterte over forventning

Helsedirektør Bjørn Guldvog har fått forelagt opplysningene i boka, men ønsker ikke å stille til intervju. I en e-post sendt via sin informasjonsavdeling, understreker han at Høie også gir ham ros i boken:

«Jeg har ikke lest boken, men jeg tar med meg at Bent Høie konkluderer med at jeg presterte over forventning. Det kjennes alltid bra. Jeg deler vurderingen av at ledelsen i Helsedirektoratet trengte å styrkes i den situasjonen vi sto overfor. For øvrig viser jeg til koronakommisjonens rapport, som slår fast at epidemien ble håndtert på en tilfredsstillende måte.»

Stengte polet fra hytta – fryktet sammenbrudd

Utad fremstod Bent Høie stort sett rolig og fattet. Men vinteren 2021 fryktet han selv å bli sykemeldt eller måtte gå av fordi han ikke taklet presset lenger.

Da han dro på hytta, gikk det fra vondt til verre.

Den første norske vaksinedosen var satt for noen uker siden, men nå var det trøbbel med leveransene.

Den britiske virusvarianten spredte seg i Nordre Follo, og regjeringen forsøkte å slå ned utbruddet ved å innføre et komplisert ring-system som de færreste skjønte noe av.

I tillegg var Høie sliten etter snart et år med intens jobbing i alle døgnets våkne timer.

I siste halvdel av januar 2021 hadde Høie planlagt en helg på hytta på Stavtjørn i Bjerkreim utenfor Stavanger med ektemannen. Planen var å hente seg inn.

Isteden eksploderte den britiske virusvarianten i Nordre Follo.

Fra hytta kunngjorde Høie at Vinmonopolet skulle stenges i utbruddskommunene. Samtidig som statsminister Erna Solberg ba folk i de berørte områdene om å ikke reise på hytta, satt Høie og holdt pressekonferanse via Teams iført flanellsskjorte – på hytta.

– Nullpunktet var den famøse pressekonferansen jeg holdt fra hytta. Da opplevde jeg at veldig mange ting gikk i feil retning på samme tid. Jeg var veldig sliten, sier Høie.

– Redd for at jeg ikke ville klare det

Den helgen kjente han selv på at dette ikke gikk lenger.

– Summen av det gjorde at jeg kjente på at jeg var redd for at jeg ikke ville klare det. At jeg ville ende i situasjon som mange av mine kolleger i Europa og internasjonalt havnet i, at de måtte gå av eller bli sykemeldt fordi de ikke makta presset.

– Du var redd det ville skje med deg?

– Jeg var redd det ville skje med meg. Jeg visste at det ville ikke skje fra en dag til en annen. Jeg var redd for at jeg skulle begynne å glemme ting.

– At jeg skulle bli uoppmerksom og gjerne oppføre meg på en måte rundt medarbeiderne mine som gjorde at det ikke ville fungere, for det vil jo ofte være starten på en sånn situasjon. Det og ville være veldig uheldig.

Løsningen ble ifølge Høie å bytte ut en statssekretær for å gi Saliba Andreas Korkunc plass i den rollen. Korkunc avlastet Høie, blant annet ved å stille opp i mediene i helgene.

– Heldigvis tok jeg tak i dette selv før jeg kom over grensen. Da Saliba kom på plass fikk jeg avlastningen som var helt nødvendig.

– Med hans arbeidskapasitet og vår måte å samarbeide på så fikk jeg da fort tilbake kreftene og fikk mulighet til å ta de timeoutene jeg hadde behov for, sier Høie.