– Vi har behov for fakta og argumenter for de ulike synene i enkelte spørsmål. Denne meldingen vil gi et veldig godt grunnlag for videre diskusjon i partiene og Stortinget, mener helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
I meldingen tar ikke regjeringen stilling til følgende spørsmål, som det dermed blir opp til Stortinget å avgjøre:
- Eggdonasjon
- Tidlig ultralyd
- Assistert befruktning av enslige
- Lagring av ubefruktede egg uten medisinsk begrunnelse
- Donasjon av egg fra to ulike kvinner, slik at barnet får tre genetiske foreldre
– I disse spørsmålene er det sjeldent et rett og et feil svar. Man må avveie ulike hensyn, forklarer Høie.
Lang prosess
Høie ønsket egentlig å legge fram bioteknologimeldingen i fjor høst, men den ble så utsatt flere ganger, blant annet etter at regjeringen ikke ble enig med KrF for å sikre flertall for meldingen.
Også i regjeringspartiene er mange av spørsmålene kontroversielle. Høyre valgte å utsette diskusjonen om eggdonasjon på sitt landsmøte, blant annet etter press fra Høie og statsminister Erna Solberg.
Når meldingen nå blir lagt fram rett før sommeren, kan den ikke behandles før etter valget.
– Dette er et område der Høyre og KrF tradisjonelt sett vært veldig enig, og Frp og Venstre har vært enig på den andre siden. Og Høyre har en levende diskusjon i vårt eget parti. Når vi ikke har klart å konkludere i alle spørsmålene, er det fordi Frp og Høyre er uenig, sier Høie.
– Mangler retning
Kjersti Toppe (Sp).
Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpixSenterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe mener Høies melding mangler den retningen man forventer av en stortingsmelding, når den ikke tar stilling til områder som eggdonasjon.
– Jeg vil sammenligne dette med å fremme en nasjonal transportplan uten å ta stilling til vei- og jernbanesatsingene, sier hun til NRK.
Høie mener på sin side at meldingen gjør mye for pasienter som har ventet på å få tilgang til nye diagnostiske metoder, og skylder på Senterpartiet og de rødgrønne som ikke oppdaterte bioteknologiloven da de hadde makten.
– Denne meldingen har en veldig tydelig retning, både når det gjelder barns rettigheter og når det gjelder å oppdatere og modernisere loven for mennesker som har behov for å ta i bruk nye metoder, mener han.
Får vite hvem far er tidligere
Flere regler blir værende som i dag, som forbudet mot surrogati i og stamcellebehandling som endrer arvestoffer for kommende generasjoner.
Likevel er det noen endringer i forslaget til ny bioteknologilov:
- Foreldre til donorbarn skal ha plikt til å fortelle barna dette. Når barnet blir 15 år gammelt, skal det få vite hvem den biologiske faren er
- Tillater genetiske undersøkelser som kan gi medisinsk effekt, men ikke de som kan avdekke sykdommer man er disponert for
- Tillater genterapi med medisinsk begrunnelse