Helseministeren lover å gjøre det lettere for transpersoner å endre kjønn «på papiret»

Transpersoner har i årevis kritisert kravet om sterilisering for å endre kjønn i folkeregisteret skrotes. Nå lover helseministeren endring – men vil ikke si når det kan skje.

John Jeanette Solstad Remø er transperson. Hun føler seg og fremstår som en kvinne, men er født som mann. Nå kjemper hun for at det skal bli lettere å endre kjønn i folkeregisteret.

John Jeanette Solstad Remø sier hun er villig til å kjempe så lenge hun må for å få endre kjønn i passet, uten å måtte opereres eller få en diagnose.

Bent Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier han forstår at Amnesty framhever myndighetenes krav for endring av juridisk kjønn som et brudd på menneskerettigheter.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

– Dagens ordning er ikke akseptabel, sier helseminister Bent Høie (H).

Han snakker om myndighetenes omdiskuterte krav for folk som vil endre kjønn i folkeregisteret.

Den som vil registrere seg med et annet kjønn enn det man er født med, må endre kjønn ved operasjon, og dermed steriliseres. Og kun de som får diagnosen «transseksualisme» får innvilga operasjon.

– Kan endres med et knips

John Jeanette Solstad Remø (65) ser ut som ei kvinne, men i passet hennes står det «mann». Solstad kjemper for å få lov til å endre kjønn i passet, uten å måtte operere seg mellom beina. Det får hun ikke med dagens praksis.

Remø har klagd inn saken sin til likestillings- og diskrimineringsombudet. Det har ført til at ombudet i løpet av juli skal konkludere på hvorvidt transpersoner i Norge diskrimineres.

Helseministeren sier allerede nå at han vil endre praksisen, men det vil han ikke starte med før ei ekspertgruppe nedsatt av staten uttaler seg i januar 2015.

– Jeg er overhodet ikke fornøyd med svaret fra ministeren. Dette kan Høie endre med et knips. Det nytter ikke å gjemme seg bak en rapport, for det er ingen grunn til å fortsette å bryte menneskerettighetene på denne måten, sier Remø.

Venta i 60 år med å komme ut

Remø sier hun ikke føler seg ikke syk, og vil dermed ikke ha noen diagnose. Hun føler det heller ikke nødvendig å operere seg. Men bokstaven «M» i passet, gir henne daglige problemer – fordi hennes ID-papirer ikke stemmer overens med hvordan hun ser ut.

– Det er stressende og ydmykende å ikke være anerkjent som den jeg er. En gang ble jeg nekta å reise med flyet. «Dette går ikke», sa de. Da måtte jeg tøffe meg opp og si at «jo, dette går fint, jeg har flydd mange ganger før», sier Remø.

Hun har visst at hun er transperson helt siden barndommen. Men hun ble 61 år før hun klarte å stå fram for omverdenen.

– Det har vært krevende, sier Remø mens hun tørker litt bak brilleglasset.

– Den dagen jeg får endra kjønn, så skal jeg feire, sier hun.

Mangler begrunnelse for praksisen

I forbindelse med Remøs klagesak, har likestillingsombudet bedt om en forklaring fra departementet på rådende praksis for endring av kjønn.

I svaret fra departementet, sendt 12. juni i år, står det at det ikke er regulert i lov eller forskrift hvilke vilkår som må være oppfylt for å endre kjønn.

Det står også at det ikke har lyktes helsemyndigheten «å finne noen nærmere begrunnelse for praksisen med å stille irreversibel sterilisering som vilkår for å få endra juridisk kjønn».

Departementet viser til at det på 50-, 60, og 70-tallet ble «fremstilt som en selvfølge at personene det gjaldt ikke skulle kunne reprodusere seg».

Patricia Kaatee

Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty Norge, krever umiddelbar endring av transpersoners mulighet til å endre kjønn i offentlige register.

Foto: Amnesty International Norge
Bent Høie

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty møtte helseminister Bent Høie onsdag denne uka. De overleverte underskrifter de har samla inn for å bedre transpersoners rettigheter.

Foto: Amnesty International
Høie: – Systemet vårt er lite gjennomtenkt

Amnesty International mener behandlinga av transpersoner i Norge er et åpenbart brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Onsdag møtte organisasjonen helseminister Høie for å legge press på ministeren.

– Det eneste kravet som bør stilles for å kunne endre kjønn er ens egen opplevelse av kjønnsidentitet, ikke en diagnose eller krav om sterilisering. Det er en grunnleggende menneskerett å få uttrykke sin egen identitet, også i offentlige papirer, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty.

Da NRK kontakter Høie dagen etter Amnestys besøk, for å gi ham mulighet til å svare på kritikken, lover ministeren endring.

– Systemet vi har i Norge i dag på dette området er veldig lite gjennomtenkt. Det har bare utvikla seg i bakgrunn med det som var holdninger i denne typen spørsmål for lang tid tilbake, uten at det er skikkelig lovregulert, sier Høie.

– Norge bryter menneskerettigheter?

– Jeg forstår at Amnesty framhever dette.

– Hva mener du selv?

– Jeg vil ikke trekke konklusjoner før ekspertgruppa har gitt sine anbefalinger, men jeg er tydelig på at dagens ordning ikke er akseptabel.

– Betyr det at du lover å gjøre det enklere for transpersoner å endre kjønn juridisk?

– Ja, det er jo også en del av grunnen til at denne ekspertgruppa er satt ned, sier Høie til NRK.

Helseministeren er imidlertid uenig i at endringa kan gjøres «med et knips», slik Solstad og Amnesty krever.

– Det å avskaffe dagens ordning kan være gjort med et knips, men det er ikke gjort med et knips å etablere ei regulering som er bedre enn dagens ordning. Det ønsker jeg svar fra ekspertgruppa om, sier Høie.

Likestillingsombudet: – Ikke en historie å være stolt av

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, mener vurderinga av behandlinga av transpersoner er en prinsipielt viktig sak.

Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no

Norges likestillings- og diskrimineringsombud kaller saken en viktig prinsipiell sak. I juli skal ombudet konkludere om hvorvidt behandlinga av transpersoner i Norge er diskriminerende, eller ikke.

– Behandlinga av transpersoner i Norge er ikke en historie å være stolt av. Derfor er det bra vi nå har fått et lovverk, gjennom den nye diskrimineringsloven, som sikrer deres rettigheter, og gjør at vi kan vurdere om de er blitt utsatt for diskriminering, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til NRK.

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende, i motsetning til juridiske dommer.

– Men vi ser at mange likevel velger å rette seg etter vår uttalelse, sier Ørstavik.

– Stemmene er sterkere, stoltere og flere

Advokat Kari Paulsrud leder ekspertgruppa nedsatt av staten. Hun mener det er «underlig» at dagens praksis for endring av kjønn ikke er hjemla i noen lov.

– Det er oppsiktsvekkende å kunne stille vilkår for helsehjelp uten hjemmel i lov. Det var veldig overraskende for meg. Det ligger i kortene at sånn som det er i dag, kan det ikke fortsette, sier hun til NRK.

Esben Ester Pirelli Benestad

– Kjønn sitter i hodet. Da er det ikke rimelig å kreve en operasjon mellom beina for å få endre kjønn, sier sexolog og kjendistranse, Esben Esther Pirelli Benestad.

Foto: Rebecca Trondsen

Kjendistranse Espen Esther Pirrelli Benestad er medlem av gruppa Paulsrud leder. Han er tydelig på sin mening om saken:

– Dette er et definitivt brudd på menneskerettighetene, sier han til NRK.

Pirelli Benestad sier han gjennom sine kontakter har gode kilder på at verdens helseorganisasjons sin manual for diagnoser vil bli endra, slik at diagnosen transseksuell forsvinner.

– Det vil garantert skje. Dette er jo ikke psykiatri, sier Pirelli Benestad.

Han er glad for at flere instanser nå ser ut til å engasjere seg i transseksuelles rettigheter.

– Det forteller meg at stemmene har kommet gjennom. Fordi stemmene har blitt sterkere, stoltere og flere. Transbegavede går ikke lenger med lua i hånda og takker for det de får tildelt, nå vil vi behandles på like fot, sier han til NRK.

I kveld inviterer festivalen Europride inn til et arrangement med tittelen «Staten bestemmer hvem jeg er», der transpersoners rettigheter i Norge vil bli debattert.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger