Avgjørelsen ble tatt på et møte i sentralbanken Federal Reserve onsdag kveld norsk tid. USAs sentralbank hever styringsrenta til mellom 0,25-0,50 prosent.
«Komitéen vurderer det slik at det har vært en betydelig bedring i arbeidsmarkedet i år, og er rimelig trygg på at inflasjonen vil stige,» heter det i en uttalelse fra den amerikanske sentralbanken, ifølge CNN Money.
– Økonomien vil styrke seg
Renteøkningen blir sett på som et tydelig tegn på at amerikansk økonomi er i bedring, og vil ha innvirkninger på finansmarkeder over hele verden.
Leder av Federal Reserve, Janet Yellen, sier at rentekomitéen er overbevist om at økonomien vil fortsette å styrke seg, men at den fortsatt har rom for forbedring, skriver BBC News.
– Dette markerer slutten på en ekstraordinær syvårsperiode hvor styringsrenten ble holdt nær null for å berge økonomien fra den verste finanskrisen og nedgangstiden siden den store depresjonen, sier Yellen, ifølge The Guardian.
Sentralbanken har to mål: Lav arbeidsledighet og stabil inflasjon.
– Jeg vil absolutt si at dette er en historisk begivenhet. Symbolikken i det er kanskje større enn betydningen for markedet, sier makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til E24.
– Det vi har sett, er startskuddet for slutten på nullrentepolitikken i USA og etter hvert globalt, sier seniorøkonom Øystein Børsum i Swedbank.
Mork: – Fire nye renteøkninger
Seniorøkonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork, tror ikke onsdagens rentehopp blir det siste.
– Vi skal regne med at det kommer flere renteøkninger. Anslag fra medlemmer i den amerikanske rentekomitéen tilsier at det kommer fire renteøkninger til i løpet av 2016. Jeg tror kanskje at det kommer ett i løpet av mars, sier Mork, til NRK.
– Er amerikansk økonomi nå friskmeldt?
– Nei, den er ikke friskmeldt fordi de ikke er tilbake til prisstabilitet definert som to prosent inflasjon ut i fra den prisindeksen som Federal Reserve bruker. Den videre renteutvikling vil være avhengig av inflasjon og forventning om prisstigning.
– Hvem har mest grunn til å være fornøyd i dag?
– Alle de som tenker seriøst om pengepolitikk, og som har ventet på at amerikansk økonomi skal bli noenlunde normalisert igjen, svarer Mork.
- Les også:
– Klokt å vente til nå
USA opplever nå en jevn økonomisk vekst, selv om situasjonen fortsatt er sårbar. Helt siden finanskrisen i 2008-2009 har renta blitt holdt rekordlav som ledd i sentralbankens forsøk på å få fart i økonomien.
Lav styringsrente har gjort det billigere å ta opp lån, noe som stimulerer til mer forbruk og høyere økonomisk vekst enn når renta er høy.
Seniorøkonom Knut Anton Mork ser ikke på rentehoppet som et vendepunkt for amerikansk økonomi.
– Nei, det har vært en gradvis utvikling mot normalisering i retning av full sysselsetting. De fleste arbeidsmarkedsindikatorene tyder på at det ikke er mye slark igjen i amerikanske arbeidsmarkedet.
– Kunne renta vært satt opp tidligere?
– Ja, det er klart den kunne det. Den europeiske sentralbanken prøvde å gjøre det veldig tidlig, men fant ut at det ville ha vært en feiltagelse. Jeg tror det var veldig klokt å vente helt til nå.
– Positivt for verdensøkonomien
– Hva betyr rentehoppet for næringslivet og den jevne amerikaner?
– Veldig lite, men det vil kanskje på en gradvis og forsiktig måte bli litt dyrere å investere og kjøpe forbruksvarer, og litt mer lønnsomt å spare. For verdensøkonomien er det positivt at en stor økonomi begynner å komme på fote igjen etter en lang ørkenvandring, sier Mork.
Han tror enkelte land ser på det som skjer i USA med engstelse, fordi de frykter det vil bety en sterkere dollar og tilsvarende svekkelse av egen valuta.
– Det triste er at ikke flere har klart å følge etter USA. Det har ikke skjedd noe med dollarkursen siden dette skjedde, fordi det var så tydelig annonsert på forhånd. Markedene har forlengst tilpasset seg dette. For norsk økonoimi vil renteøkningen ha minimal betydning, sier Knut Anton Mork.
Dyrere lån
Den forsiktige økningen vil markere begynnelsen på en langsom og gradvis heving av renta til et mer normalt nivå de neste to årene.
Men det vil også innebære at det vil bli dyrere å ta opp lån, både for næringsliv og private forbrukere. Samtidig vil sparerne få mer igjen for pengene sine.
Det har i månedsvis blitt spekulert på når Federal Reserve ville sette opp styringsrenta. Allerede i sommer antydet sentralbanken at det ville komme en renteøkning i løpet av høsten.
Ettersom de fleste analytikerne har vært sikre i sin sak, har dette gitt seg utslag i optimisme på børsene verden over de siste dagene.
– Den økte amerikanske renta vil ikke sette aksjemarkedet i stor bevegelse, mener investeringsøkonom i Nordea, Karl Oscar Strøm.
Valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets forklarer årsaken til E24.
– En oppgang er mer eller mindre tatt høyde for. Det som er viktigere, er hva sentralbanken sier om veien videre.
- Les også:
Kritisk Krugman
Enkelte eksperter mener imidlertid at USAs økonomi ennå ikke er klar for en renteøkning. Til det er inflasjonen fortsatt for lav og arbeidsledigheten fortsatt for høy, hevder de. En annen innvending er at renteøkningen kommer samtidig som andre land fortsatt holder rentenivået rekordlavt for å hindre økonomisk stagnasjon.
Nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, er blant skeptikerne. En renteøkning kan føre til at det blir slutt på «de positive økonominyhetene», mener han.
– Og dette vil være mye mer alvorlig enn en forsiktig oppgang i inflasjonen fordi det er overhodet ikke klart hva Federal Reserve kan gjøre for å rette opp feilen, sier Krugman.