Hopp til innhold

Historisk Ramin-Osmundsen

Hun blir Norges første svarte statsråd.

En lykkelig Manuela Ramin-Osmundsen etter utnevnelsen.

En lykkelig Manuela Ramin-Osmundsen etter utnevnelsen.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Manuela Ramin-Osmundsen ble torsdag utnevnt til statsråd og sjef i Barne- og likestillingsdepartementet.

Det skjer seks år etter at Høyres Afshan Rafiq i 2001 ble den første stortingsrepresentanten med fremmedkulturell bakgrunn.

Astrid Gjertsen

Forbruker- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen i 1985.

Foto: Laurvik, Henrik / Scanpix

Ramin-Osmundsen er ikke den første kvinnelige ministeren som er innvandrer.

Den tittelen holder danskfødte Astrid Giertsen som i 1981-1986 var statsråd Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

Andre milepæler for kvinner i norsk politikk:

1901 - Kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.

1907 - Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.

1910 - Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.

1911 - første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som vararepresentant.

1913 - Kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.

1921 - Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.

1922 - Kvinner får adgang til å bli statsråder.

1925 - første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.

1945 - Første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange- og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.

1965 - For første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.

 

Aase Lionæs

Aase Lionæs ble i 1965 det første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

1965 - Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.

1971 - "kvinnekupp" i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og Trondheim.

1974 - Første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.

1975 - den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.

1977 - Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

1981 - Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.

1981 - ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.

1983 - Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.

1986 - for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.

1990 - Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone - med virkning for de som er født etter 1990.

1991 - Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.

1991 - Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.

1993 - Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.

1996 - Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.

2001 - Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.

2005 - Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.

AKTUELT NÅ