Partiet har tradisjonelt vært forsvarsvennlig og går i praktisk politikk inn for en friere økonomi med begrensning i skattetrykket og offentlige utgifter, og har markert seg spesielt som en forsvarer av eiendomsretten.
I prinsipprogrammet står det at Høyre skal ”føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.”
Partiet ble dannet i forbindelse med vetostriden i 1884.
Erkefienden Venstre
Høyre var en reaksjon på de endringene som kom etter innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884.
Helt til 1905 ønsket Høyre å fortsette unionen med Sverige, forutsatt at Norge og Sverige var likestilt. Høyre gikk dermed imot Venstres mer utfordrende politikk.
I 1903 ble Høyre omdannet til Samlingspartiet under innflytelse av mer liberale venstremenn.
Etter at unionsoppløsningen var et faktum, gikk en del av Venstre i forbund med partiet, som da støttet en samlingsregjering av Frisinnede Venstre under Wollert Konow.
Men etter to år var Høyre misfornøyd med samarbeidet, trakk statsrådene sine tilbake og dannet en egen regjering under Jens Bratlie.
I 1913 tok partiet igjen navnet Høyre, og under Bratlies ledelse ble høyreprofilen tydeligere.
Mot arbeiderbevegelsen
I mellomkrigstiden var ett av hovedmålene å få til en borgerlig samling mot den politiske arbeiderbevegelsen.
Det var særlig på 1950-tallet at Aps rene flertall skapte frustrasjon i partiet.
Fra 1950 til 2005 har Høyre vært med i to borgerlige samlingsregjeringer, én ren Høyre-regjering, én trepartiregjering og sist i Bondevik II-regjeringen.
Ved EF-avstemningen i 1972 og EU-avstemningen i 1994 var Høyre det klareste ja-partiet.
Nest størst
Fra slutten av 1920-årene har Høyre vært landets nest største parti, bortsett fra ved valgene i 1993 og 1997.
Med unntak av perioden 1903–06 (Samlingspartiet) har Høyre aldri hatt flertall på Stortinget alene. Partiet sto sterkest i 1880- og 90-årene.
Tilslutningen var synkende i mellomkrigstiden, mens den i perioden 1945–73 var stabil på rundt 20 prosent.
Fra 1975 til 1981 opplevde Høyre et sterkt oppsving, det som i ettertid blir omtalt som ”høyrebølgen”.
Høyrebølgen skyldtes delvis en generell konservativ dreining, litt at Høyre beveget seg mot sentrum, kombinert med at Arbeiderpartiet var nede i en bølgedal, og Venstre nesten forsvant.
Etter 1983 stabiliserte høyrebølgen seg, og Høyre gikk tilbake. Partiet gjorde sitt dårligste valg noensinne ved stortingsvalget i 2005.
