Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet (Ap) er et sosialdemokratisk parti som bygger politikken på frihet, likhet og solidaritet.

Einar Gerhardsen
Foto: SCANPIX / SCANPIX

Partiet ble stiftet 22. august 1887, og i 1903 fikk partiet inn fire representanter på Stortinget.

De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak.

Gjennom 100 år var Arbeiderpartiet bygd på massiv støtte fra fagforeninger. Samarbeidet med Landsorganisasjonen (LO) har alltid vært nært.

Se historien til Arbeiderpartiet

Med bakgrunn i Fagopposisjon av 1911 dannet det seg en venstrefløy i partiet, ledet an av Kyrre Greppe og Martin Tranmæl.

Klassemotsetningene under 1. verdenskrig og strømninger fra den russiske revolusjonen styrket venstrefløyen og førte til at Greppe ble valgt til ny leder i partiet på landsmøtet i 1918.

Året etter meldte Ap seg inn i den 3. kommunistiske internasjonale, Komintern.

Strid om Moskva-tesene

Det ble imidlertid strid om Moskva-tesene, og i 1921 brøt en gruppe ut av partiet og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.

I 1923 vedtok partiets landsmøte at det ikke kunne akseptere grunnlaget for medlemskap i Internasjonalen.

Partiets Moskva-tro tilhengere svarte med å bryte ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.

I 1927 ble Ap og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti slått sammen igjen.

 

Ved stortingsvalget samme år ble Ap Norges største parti, og året etter dannet partiet sin første regjering med Christopher Hornsrud som statsminister.

Revolusjonen forlatt

I starten av 1930-årene la Arbeiderpartiet om sin politikk fra en revolusjonær til en reformistisk linje.

Etter forlik med Bondepartiet dannet Johan Nygaardsvold regjering i 1935, som under 2. verdenskrig ble utvidet til en nasjonal samlingsregjering i eksil.

Ap la premissene og grunnlaget for utviklingen av det norske etterkrigssamfunnet. Partiets store leder i disse årene var Einar Gerhardsen, som var partileder i perioden 1945–65 og statsminister fire ganger.

Hans sentrale rolle under gjenoppbyggingen av landet, har gjort at han fikk tilnavnet landsfader Einar Gerhardsen.

Regjeringsmonopolet over

Fra 1961 fikk Arbeiderpartiet konkurranse på venstresiden fra det nydannede Sosialistisk Folkeparti (SF), og etter valget i 1965 var Aps regjeringsmonopol brutt for godt.

Men Ap har likevel vært involvert i svært mange regjeringer.

Siden 1935 er det bare 16 år partiet ikke har hatt statsministeren.

Under EF-striden i 1972 fikk partiet virkelig merke konkurransen fra SF, mens det på slutten av 1970-årene var høyresiden som kapret velgere fra Ap.

Dette førte til at partiet beveget seg lengre mot høyre under ledelse av Gro Harlem Brundtland (1981–92).

"Hallo i valget" presenterer Ap

Fortsatt størst, men...

Siden 1927 har Ap tronet som landets ubestridt største parti. Selv om Ap fortsatt var størst, fikk partiet en knekk på 1990-tallet.

I 2001 gjorde Ap sitt dårligste valg siden 1924. Dette førte til at partiet for første gang inngikk forpliktende samarbeid med andre partier for å danne flertallsregjering.

Etter valget i 2005 gikk Ap i regjering sammen med SV og Senterpartiet under ledelse av Jens Stoltenberg.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger