De oppsiktsvekkende tallene blir presentert i denne månedens utgave av tidsskriftet «Journal of Medical Ethics», og belager seg på en stor spørreundersøkelse utført blant om lag 1500 nederlandske leger og spesialister.
Én av fem leger svarer at de ville vurdert å bistå en eldre person som ønsket å dø med aktiv dødshjelp, selv om personen var fysisk frisk.
40 prosent av legene mener også det er tenkelig at de ville hjulpet en med demenssykdom på et tidlig stadium med å avslutte livet, mens tre prosent svarer at dette er noe de allerede har gjort.
I Nederland ble assistert selvmord og eutanasi tillatt i 2002, og landet har dermed blant verdens mest liberale lover knyttet til aktiv dødshjelp. Kravene for å få innvilget aktiv dødshjelp er hovedsakelig en vurdering av omfanget av en persons lidelse på et medisinsk nivå, og at personen selv ønsker det.
– Argument mot aktiv dødshjelp
Foreningen «Retten til en verdig død» sier at de ikke har noe ønske om at leger skal utføre aktiv dødshjelp på fysisk friske pasienter.
– Det ligger utenfor det rammeverk vi har tenkt oss. I våre drøftinger og vurderinger ligger det til grunn at man skal snakke om mennesker som lider av en uhelbredelig sykdom, sier Olav Weyergang-Nielsen, som er organisasjonssekretær, til NRK.
Han legger til at personen som ønsker aktiv dødshjelp må være beslutningsdyktig, og at det skal være stor grad av smerte og hjelpeløshet for at aktiv dødshjelp innvilges.
Svein Aarseth, som er leder for Rådet for legeetikk, mener derimot at undersøkelsen viser utfordringer ved å tillate aktiv dødshjelp.
– Tallene er et uttrykk for den såkalte skråplaneffekten. Nemlig at man begynner et sted, og så utvides indikasjonene så man tillater mer og mer, sier han til NRK.
– Jeg tenker at det er et argument mot å tillate eutanasi, fordi det er så vanskelig å avgrense det, hvilke grupper som skal omfattes, og det er vanskelig å få det til å skje på en rettferdig måte.
