Her står striden i lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør vil bli en strid om to konkrete tall og om de med lavest lønn. I dag viste NHO kortene sine foran årets forhandlinger med LO.

Akademikerne brøt meklingen i lønnsoppgjøret

Avstanden er stor mellom partene i arbeidslivet ved opptakten til årets lønnsoppgjør .

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Dette er ikke et vanlig lønnsoppgjør. Det er et lønnsoppgjør som kommer mens vi står i en krise. Oppgjøret må ikke bidra til å sette flere jobber i fare, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

I dag vedtok NHO sin forhandlingsposisjon foran lønnsoppgjøret. Almlid mener lønnstilleggene ikke kan matche den forventede prisveksten i Norge uten at det setter arbeidsplasser i fare.

Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City

NHO-sjef Ole Erik Almlid tar fatt på et lønnsoppgjør der avstanden til LO er markant på flere områder.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Til grunn for resonnementet ligger to helt bestemte tall.

Det første stridstallet er 2,2 prosent. Det stammer fra OECD og angir forventet lønnsvekst hos Norges handelspartnere. Tallet er forbundet med stor usikkerhet, men dersom rammen i lønnsoppgjøret overstiger lønnsveksten hos handelspartnerne, vil NHO peke på at det rammer konkurranseevnen og truer norske arbeidsplasser.

Det andre tallet er 2,8 prosent. Dette tallet angir forventet prisvekst i Norge i 2020. For LO vil et oppgjør som havner under dette nivået innebære reallønnsnedgang. Da vil hovedkravet om å forsvaret kjøpekraften ikke kunne sies å være innfridd.

Dette tallet ble attpåtil oppjustert med 0,2 prosentpoeng torsdag, av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Så sent som i februar var anslått prisvekst 2,6 prosent.

– Den viktigste grunnen er at oljeprisen forutsettes å øke mer enn hva utvalget la til grunn i den foreløpige rapporten, heter det i en pressemelding fra utvalget.

Stor avstand

Om avstanden mellom de to prosenttallene er stor og torsdag altså ble enda større, er forskjellen også betydelig når det gjelder et annet av LOs hovedkrav foran årets lønnsoppgjør – nemlig å motvirke lavlønn.

Da LO vedtok sine krav ble det nettopp påpekt at smitteverntiltakene i særlig grad har rammet kvinner og ansatte med innvandrerbakgrunn i typiske lavlønnsyrker i privat sektor. Uten å heve lønna til disse gruppene spesielt, vil forskjellene øke, mener LO.

NHO advarer på sin side mot en slik tilnærming og viser til at mange av bransjene der disse arbeidstakerne er ansatt, sliter tungt. Store lønnstillegg her vil rett og slett kunne føre til oppsigelser, frykter arbeidsgiverorganisasjonen.

– Vi må sikre konkurranseevnen til norske bedrifter. Vi står midt oppe i en krise og må sikre at vi kan få folk tilbake i jobb. 200 000 står uten jobb og ledigheten stiger. Da kan vi ikke ha et lønnsoppgjør som sender folk ut av arbeidsplassene, de må tilbake på jobb, sier Almlid til NRK.

NHOs representantskap samlet seg torsdag om sine krav foran lønnsoppgjøret. Arbeidsgiverne vil ha lavere sentrale tillegg og større innslag av lokale forhandlinger, fordi forskjellene er større enn noensinne mellom de ulike bransjene.

Etter planen skulle LO og NHO møtes til kravoverrekkelse førstkommende mandag, noe som ville ha markert starten på lønnsoppgjøret. Men med Hans-Christian Gabrielsens brå bortgang, blir dette nå utsatt. I stedet blir det Peggy Hessen Følsvik som skal lede LOs forhandlingsdelegasjon. Hun ble onsdag formelt konstituert til LO-leder fram til den koronautsatte kongressen neste år.

Rammet skjevt

Koronakrisen har ført til et kraftig fall i aktivitet og sysselsetting i privat sektor, i tillegg til å ha rammet de ulike bransjene skjevt. Nedstengingen har vært en katastrofe for reiselivsnæringen og hotell- og restaurantbransjen, mens varehandelen opplever svært gode tider.

NHOs siste medlemsundersøkelse viser at 4 av 10 bedrifter innen reiseliv frykter at det er reell fare for at de går konkurs.

– De hardt rammede bransjene er viktige jobbskapere og en integreringsmotor for mange. Derfor er det ekstra viktig at vi i år gjør alt vi kan for å redde dem. I dette oppgjøret opplever jeg at NHO-fellesskapet står stødig sammen, også med de bransjene som sliter. Bedriftene står skulder ved skulder, sier NHO-sjef Almlid.

NHO mener innslagspunktet for eventuelle lavlønnstillegg må settes lavere enn hva som har vært vanlig ved tidligere oppgjør.

NHO frykter nemlig at et for høyt innslagspunkt vil knytte grupper av lavtlønte i andre tariffområder for tett til lønnsnivået som er i industrien – og som i mange tilfeller er høyere enn i andre deler av næringslivet.

– Næringene som er hardest rammet av krisen og ligger nede med brukket rygg, kan ikke få det verre ved at de får et ekstra tillegg på toppen, sier Almlid til NRK.

NHO krever videre at resultatet i de sentrale forhandlingene skal gjelde for lokale forhandlinger som følger, når det gjelder mulige justeringer av minstelønnssatsene.

– Ubeskrivelig frekt

Budskapet fra NHO fikk det til å koke i SVs korridorer på Stortinget. Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski mener arbeidsgiverne «skyver regningen for koronakrisen over på arbeidsfolk».

– Det er helt ubeskrivelig frekt. Etter at skattebetalerne og arbeidsfolk har punget ut i et år for krisepakker til kapitaleierne, så er dette takken. Hvis du slår opp i et leksikon under «utakknemlighet», burde det være et bilde av dette utspillet fra NHO, sier hun.

Sosialistisk Venstreparti med alternativt budsjett 2021

SVs Kari Elisabeth Kaski lar seg provosere over budskapet fra NHO.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og det er NHO og LO sentralt som forhandler. Ved mellomoppgjør skal det i utgangspunktet kun forhandles om lønn, og ikke om øvrige endringer i tariffavtalene. Forhandlingene er planlagt å starte 24. mars og eventuell mekling kan etter tidsplan innledes 9. april.

Stort sprik

Hvert år danner den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg utgangspunktet for lønnsoppgjøret. Der avklarer partene hva som er situasjonen i norsk økonomi. Og bråket som oppsto da denne rapporten kom i år, vil blusse opp med ny kraft når forhandlingene i privat sektor innledes.

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sa Unio-leder Ragnhild Lied til NRK da rapporten kom.

Hun leder forbundet som organiserer mange utdanningsgrupper i offentlig sektor, som føler seg lurt av fjorårets lønnsoppgjør. Det viser seg nemlig at lønnsveksten var langt større i privat sektor enn i offentlig sektor i fjor.

Unio viser til at rammen for det såkalte frontfaget la opp til en lønnsvekst som ikke burde overstige 1,7 prosent. Organisasjonen hevder de ansatte i stat og kommune var langt mer lojale overfor denne ramma, enn arbeidstakere i private bedrifter.

– I fjor tok offentlig sektor ansvar. Privat sektor tok penga. Det viser tallene fra TBU. I år må det være vice versa. Det er vår tur, sier Unios forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby til NRK.

Han sier Unios medlemmer har høye forventninger til årets oppgjør.

– Veldig mange av dem har stått midt i koronasituasjonen. Utdanningsgruppene som har stått i front må prioriteres, sier Rønning-Aaby.

Han mener forholdene ligger til rette for en solid lønnsvekst, trass i NHOs advarsler.

– Etter vår oppfatning er det grunnlag for å få en reallønnsvekst av betydning i år. Det er ingen ulempe for norsk økonomi med økt kjøpekraft innenlands, slik at etterspørselen kommer raskt på fote når landet åpner igjen, sier han.

Ulik lønnsvekst

Tall fra den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg fra februar viser at bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandelen opp med om 1 prosentenhet til 3,5 prosent. Til sammenligning ble årslønnsveksten anslått til kun 1,75 prosent i det statlige Spekter-området, der også de ansatte i helsesektoren befinner seg.

For ansatte i staten er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 1,8 prosent. Lønnsveksten i industrien samlet er foreløpig beregnet til 2,25 prosent. Til sammenligning er årslønnsveksten innen finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 3,25 prosent.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger