Dette er vinnerne og taperne i stridssakene

Etter intense møter i de fire partiene, ble de til slutt enige om å godkjenne plattformen. KrF går inn i regjering og Norge får en borgerlig flertallsregjering. I forhandlingene måtte alle gi og ta – en øvelse som er særlig krevende i hjertesaker der minst to av partiene har motstridende syn.

Her er NRKs oversikt over hvordan det gikk med de største stridssakene i regjeringsforhandlingene:

Abort og bioteknologi

• 2c består, selvbestemt fosterreduksjon forsvinner
• Eggdonasjon blir ikke tillatt

Utgangspunkt: KrF er det eneste partiet på Stortinget som gikk til valg på å endre dagens abortlov. De vil fjerne paragraf 2c, som de mener er diskriminerende fordi den åpner for senabort dersom det er fare for alvorlig sykdom hos barnet. De vil også ha slutt på fosterreduksjon der én av to friske tvillinger aborteres. Høyre har åpnet for å komme KrFs krav i møte, mens Venstre og Frp har sagt tydelig nei.

KrF er også det eneste partiet rundt forhandlingsbordet som ikke er enig med stortingsflertallet i at eggdonasjon og assistert befruktning for enslige bør tillates i Norge.

Resultat: I plattformen står det at regjeringen vil «fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort. Utover dette gjøres det ikke endringer i abortloven». Dermed fikk KrF en viktig seier, samtidig som de tapte slaget om paragraf 2c. Når det gjelder bioteknologi fikk KrF et stort gjennomslag. I plattformen står det at «regjeringen ikke skal gjøre endringer i bioteknologiloven, med mindre de fire partiene er enige om det». Det betyr at eggdonasjon og assistert befruktning for enslige ikke blir tillat i Norge.

Innvandring og integrering

• Reglene for henteekteskap skjerpes inn
• Like mange kvoteflyktninger
• Flyktninger som reiser hjem på ferie risikerer straff

Utgangspunkt: Da Frp sa ja til å forhandle med KrF, gjorde partileder Siv Jensen det klart at de krever ytterligere innstramminger på asyl- og innvandringsfeltet dersom regjeringen skal utvides. De krever blant annet strengere regler for familiegjenforening, og at punktet i dagens regjeringsplattform om at få asylsøkere kan gi flere kvoteflyktninger fjernes.

Venstres landsstyre har spilt inn krav som går i motsatt retning. I likhet med KrF ønsker de at kravet om «rimelighet» igjen blir avgjørende når myndighetene avgjør om mennesker kan sendes til internflukt i hjemlandet. De vil også, som KrF, oppheve praksisen med midlertidig opphold for barn. Når det gjelder kvoteflyktninger vil de følge FNs anbefaling til Norge, altså 5000 i året. KrF vil også ta imot flere enn 3000, som er antallet for 2019.

Resultat: I plattformen står det at regjeringen vil videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger, som i år er 3000. Det står også at nivået skal stå i sees i «sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU». Punktet fra Jeløya-plattformen om at antallet kvoteflyktninger kan økes om det kommer få asylsøkere, er fjernet. Frp oppfatter derfor 3000 som et tak på antall kvoteflyktninger. Når det gjelder familieinnvandring vil regjeringen stramme inn reglene for å «forhindre proformaekteskap, flerkoneri og gjentagende familieinnvandring». Det skal også bli vanskeligere å få unntak fra selvforsørgelseskravet. Flyktninger som uten lov reiser hjem på ferie straffes ved at de i en gitt periode ikke får familiegjenforening eller opptjener botid. I liberaliserende retning fikk Venstre og KrF inn at det skal legges til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge.

Miljø- og klimapolitikk

• Mer ambisiøse mål i klimapolitikken
• Det skal fortsatt letes etter olje i nye områder
• Drivstoffavgiftene skal ikke økes.

Utgangspunkt: 10 måneder etter at Venstre gikk inn i regjering, kom en omfattende klimarapport fra FN som slår fast at bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. For Venstre betyr det at de må få nye klimagjennomslag i den nye avtalen om deres regjeringsdeltakelse skal gi mening for grasrota. Landsstyret kom før forhandlingene med en lang kravliste (se faktaboks).

I regjering har Venstre fått gjennomslag for forbud mot nydyrking av myr. Nå vil de verne all myr, blant annet fordi drenering av myr slipper ut store mengder klimagasser. De vil også at alle CO₂-utslipp skal prises likt, og øke denne avgiften til 1000 kr. Andre sentrale krav er permanent oljevern av sårbare områder og avskaffing av ordningen med konsesjonsrunder.

Resultat: Plattformen viser til den siste rapporten fra FNs klimapanel, og varsler at de vil melde inn et forsterket klimamål til FN i 2020. Venstres krav om 55 prosent kutt innenlands fikk ikke gjennomslag. I stedet vil regjeringen at «Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005». All myr vernes ikke, men regjeringen forplikter seg til å stoppe neddykkingen av myr. Når det gjelder oljepolitikken fikk Venstre ingen store gjennomslag. Det blir ikke permanent vern av sårbare områder, og «dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer» fortsetter. Den flate CO₂-avgiften skal ikke dobles til 1000, men trappes opp med fem prosent årlig for alle sektorer frem til 2025. Frp fikk en viktig avgiftsseier: Veibruksavgiften på bensin og diesel skal ikke øke.

Rus og alkohol

• Rusreformen overlever
• Salgs- og skjenketidene ligger fast

Utgangspunkt: For Venstre er det svært viktig å gjennomføre den rusreformen de fikk gjennomslag for i fjorårets plattform. Der flyttes ansvaret for å følge opp dem som blir tatt med narkotika for eget bruk fra politi- og rettsvesen til helsetjenesten. Jeløya-plattformen åpner også for heroinassistert behandling og økt valgfrihet innenfor legemiddelassistert rusbehandling (LAR).

Dette er KrF sterkt imot. Også i alkoholpolitikken vil KrF reversere viktige Venstre-gjennomslag. De vil blant annet fjerne formuleringen i den forrige plattformen om å «gi kommunene større handlingsrom i spørsmål om skjenketider og utsalgssteder».

Resultat: Rusreformen skal gjennomføres, og ansvaret flyttes i stor grad fra justis til helsesektoren. Det blir økt valgfrihet i LAR, og forsøk med heroinassistert behandling fortsetter. Her fikk KrF ikke gjennomslag. Men KrF lyktes med å fjerne punktet fra Jeløya-plattformen at kommunene skal få mer å si når det gjelder skjenketider. Plattformen sier at dagens salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker ligger fast. I liberaliserende retning kan Vinmonopolet holde åpent én time til på lørdager, til klokken 16.

Eiendomsskatt

• Lavere sats

Utgangspunkt: Kommunenes skattlegging av folks hjem topper Frps «verstingliste» over det de mener er urimelige skatter. I forslaget til statsbudsjettet for 2019 fikk de gjennomslag for at maksimal skattesats for bolig- og fritidsbolig reduseres fra sju til fem promille fra 2020. De fikk også på plass en obligatorisk reduksjonsfaktor i takstene på minst 30 prosent. Samtidig ville regjeringen at kommunene ikke skal bruke lokale takster, men SSBs modell, når de regner ut skattenivået for boliger. KrF, på sin side, mener kommunene bør ha mest mulig kontroll over eiendomsskatten. I budsjettforhandlingene reverserte de kravet om at kommunene ikke kunne bruke lokale takster.

Resultat: Frp har fått gjennomslag for å redusere eiendomsskattesatsen med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille. Plattformen sier ingenting konkret om taksering, men slår fast at regjeringen vil fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.

Pelsdyr

• Pelsdyrnæringen skal avvikles som planlagt

Utgangspunkt: Setningen «regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen» var én av Venstres viktigste seiere i Jeløya-plattformen. Dyrevernerne jublet, mens næringen opplevde at de ble fratatt livsgrunnlaget med ett pennestrøk. Regjeringens mål er at forbudet skal tre i kraft i 2025. Forslaget er ute på høring, og er ennå ikke vedtatt. Pelsdyrbøndene setter nå sin lit til at KrF kan stanse avviklingen i den nye plattformen.

Resultat: Også denne regjeringsplattformen slår fast at det skal gjennomføres en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Etter planen skulle kompensasjonsordningen være klar innen 2018. Det skal nå skje innen 2019.