Her ser Beatriz dagslys for første gang på 500 dager: – Ville ikke ut

– Jeg ville faktisk ikke komme ut, sa Flamini til nyhetsbyrået Reuters kort tid etter hun så dagslys for første gang på 500 dager.

Smilende og iført mørke solbriller kom den spanske ekstremsportutøveren, Beatriz Flamini opp fra grotten hun har brukt det siste halvannet året av livet sitt i, uten både dusj og kontakt med omverdenen.

Ute av hulen skal hun ha fortalt at tiden bare fløy forbi.

– Jeg sov når de kom for å hente meg. Jeg trodde noe hadde skjedd og spurte, allerede?

Isolerte seg frivillig

Flamini gikk ned i grotten, som ligger i den spanske provinsen Grenada, den 20. november 2021 og kom opp til overflaten igjen fredag denne uka.

Grunnen til det noe spesielle oppholdet i hulen er et eksperiment foreslått av kvinnen selv.

Hun ville forske på hvordan full isolasjon og desorientering virker på oppfatningen av tid, døgnrytme og søvn og hvilke nevropsykologiske og kognitive forandringer som skjer ved et så langt opphold under bakken.

Ingen kontakt utenfra

Premisset for eksperimentet var at Flamini i tiden hun var i grotten ikke skulle kontaktes av noen utenifra.

Mat, batterier og eventuelle medisiner ble derfor levert via grotteklatrere som firte ned dette uten å se eller snakke med kvinnen.

Visste ikke hvor lang tid det hadde gått

Nede i hulen hadde Flamini ikke med seg klokke. Uten dagslys var det også vanskelig å holde styr på dagene.

I starten skal hun ha forsøkt å holde styr på antall dager, men etter dag 65 mistet hun tellingen.

Til slutt var menstruasjonen det eneste som kunne hjelpe henne å holde litt koll på tiden.

Med seg ned i hulen hadde Flamini også en PC og en ruter og to GoPro-kameraer.

Slik kunne hun sende videoer av seg selv ut av hulen til teamet av psykologer og eksperter som vurderte helsetilstanden hennes ut ifra disse.

Men teamet var bedt om ikke å ta kontakt, selv ved dødsfall i familien.

– Ingen kontakt er ingen kontakt, uansett omstendigheter. De som kjenner meg, respekterte det, sa Flamini ifølge Reuters.

1000 liter vann

Selv om man skulle tro tiden alene i en 140 kvadratmeter stor hule med 12 meter under taket gikk sakte, hadde Flamini nok å gjøre.

For å få tiden til å gå trente hun, strikket og leste.

Ifølge Reuters skal hun ha lest 60 bøker og strikket luer av ull.

Flamini drakk rundt tusen liter vann i løpet av tiden under bakken.

Ute av hulen i seks dager

Selv om Flamini forteller at hun trivdes godt i hulen sin, var det også flere utfordrende øyeblikk.

Blant annet ble hulen ved et tidspunkt invadert av fluer.

I løpet av de litt over ett år og fire månedene hun var isolert under bakken, var hun kun ute av hulen én gang.

Dette grunnet bråk fra ruteren.

Flamini bodde da seks dager i telt rett på utsiden av grotten. Hun skal da kun ha hatt kort kontakt med en person.

– Du skal være ganske bevisst følelsene dine. Det er naturlig å være redd, men du kan ikke la panikken ta deg, sier hun om tiden alene.

Ville ikke ut

På spørsmål om hun noen gang vurderte å avbryte forsøket, svarte Flamini:

– Aldri. Jeg ville egentlig ikke komme ut.

Det Flamini gledet seg mest til da hun kom ut av grotten var og endelig å ta en dusj og spise stekt egg og pommes frites med venner.

– Jeg skal fortelle dere hvordan det var der nede, men hvis det er greit for dere, vil jeg gjerne ta en dusj først. Jeg har ikke kjent vann på mot kroppen på ett og et halvt år, sa 50 år gamle Flamini og lo da hun kom opp fra bakken.

I etterkant vil eksperimentet bli fulgt opp av forskere ved universitetet i Granada og en søvnklinikk i Madrid.

Eksperimentet vil etter hvert også bli en dokumentarserie.