Her overlevde 47 mennesker

Høstfarger, forsiktig sol og en mild vind dannet rammene da pressefolk fra hele verden gikk i land på Utøya mandag morgen.

Blant bygningene pressen fikk fri tilgang til var Skolestua sør på øya.

50 meter unna denne røde bygningen pågrep politiet gjerningsmannen om kvelden den 22. juli 2011.

Da hadde han tatt 69 unge liv. De 47 som gjemte seg på Skolestua var sikre på at de var gjerningsmannens neste ofre.

Barrikaderte vinduene

– Under den køyesenga lå jeg etter at han begynte å skyte inn i Skolestua. Før det lå jeg rett foran døra til soverommet, forteller Wenche Holmen i Norsk Folkehjelp til NRK.

Mens hun peker på bilder hun selv tok da hun var tilbake på øya, beskriver Holmen kaoset som preget de lange minuttene før gjerningsmannen ble pågrepet.

– Ungdommene løp inn på alle rommene. Det er fem soverom, i tillegg til bad, dusj og kjøkken. De gjemte seg overalt – under senger, bak kjøleskap, i dusjen. Folk hadde dratt ut madrasser av sengene for å barrikadere vinduene, og stablet møbler opp langs veggen, forteller Holmen.

Inne i bygget er det ikke lenger så mye som vitner om terroren som utspant seg her da 47 livredde mennesker gjemte seg bak en låst dør.

Ved første øyekast ser Skolestua ut som en hytte med en stor stue i midten. Rommet er omkranset av flere soverom, lagerrom og et kjøkken.

Døra med de knuste rutene er derimot et av de få spor som vitner om hva som faktisk skjedde. Innenfor står en sofa som har tydelige merker etter skuddene.

Bakgrunn: Delta-troppen var ti sekunder fra å skyte Behring Breivik

Bildespesial: Se de nye bildene fra Utøya

Lang vei til land

Wenche Holmen forteller at det bare var tilfeldigheter som gjorde at hun ikke gikk gjerningsmannen i møte da han gikk i land på Utøya.

– Jeg sto ved steintrappa nedenfor resepsjonen for å ta i mot kollegaer fra Norsk Folkehjelp som kom med samme båt. Jeg møtte en kollega som kom med fergen, og vi gikk sammen til leiren ved Skolestua, forteller hun.

Holmens kollega i Norsk Folkehjelp, Anne Berit Stavenes gjemte seg et annet sted på av øya.

– Vi ligger og kjenner kruttrøyken mens vi hører skudd og skrik, forteller hun til NRK.

– Alle jeg har pratet med i ettertid sier det samme. Der og da er vi sikre på at vi er de neste. Vi var forberedt på at han skulle komme å skyte oss, sier hun.

Det siste hun husker fra kvelden 22. juli er båtturen inn til land.

– Jeg husker at jeg så meg tilbake på de som lå igjen, på de vi ikke kunne redde. Jeg husker båtturen som veldig lang, sier hun stille.

HISTORIE: Derfor er Utøya AUFs hjerte

Les også: Eskil Pedersen hyllet båtheltene fra Utvika