Her har pilene snudd – betaler tilbake kriselån

– Det var dramatisk i fjor, men så snudde det i løpet av sommeren , og i høst forsto vi at vi ikke trengte kriselånet og vi har betalt det tilbake, sier administrerende direktør Kari Setsaas i Norvigroup, landets største produsent av sengetøy.

Sammen med tillitsvalgt Monicha Lia går Setsaas gjennom fabrikklokalene hvor maskinene durer for fullt. Dun og fjær ligger i store beholdere, tekstiler er stablet på paller og ansatte står bøyd over stoff som skal fylles med dun.

Men i mars og i april i fjor var alt annerledes for dyneprodusenten. På lik linje med tusenvis av andre norske bedrifter gikk alarmen da landet ble truffet av koronapandemien. Butikker som solgte dyner og sengetøy ble stengt, hoteller hadde ikke gjester og avbestilte dyner. Salget stoppet opp og krisestemningen rådet.

– Vi fikk umiddelbare avbestillinger da landet ble stengt ned. Mange kunder varslet også betalingsstopp. Det var kritisk når pengene ikke kom inn, mens vi fortsatt hadde store utgifter, forteller Setsaas.

Permitteringer og oppsigelser

Varelageret hopet seg opp. Maskiner ble skrudd av. Ansatte ble permittert og flere medarbeidere ble sagt opp, alt for å kutte kostnader. Noen uker i fjor fryktet ansatte for bedriftens fremtid.

– Det var skremmende, og vi fryktet for arbeidsplassene våre, sier Monicha Lia. Hun har jobbet i hjørnesteinsbedriften i 30 år, og hun er også tillitsvalgt.

Da pandemien traff Norge og landet ble stengt ned innførte regjeringen flere tiltak for å hjelpe virksomheter og folk som ble rammet av nedturen. Statlige kriselån var et av tiltakene. Det ble redningen for mange, også for Norvigroup.

– Vi søkte om statsgarantert lån via banken vår. Det var viktig å vite at vi hadde forutsigbarhet og at vi kunne betale regningene våre, lånet var en redningsbøye for å få likviditet og hjulene til å gå rundt igjen, sier Setsaas.

Les: Slik skal staten kontrollere bedrifter som får koronastøtte

Les: Slik rammer korona norsk økonomi

Interiør-bonanza

Etter noen uker var stemningen bedre i fabrikklokalene på Mysen.

– Det snudde fortere enn vi fryktet. I juni-juli forsto vi at ting snudde. Folk tilbrakte mer tid hjemme, og ble opptatt av oppussing og å ha det bra hjemme. Vi tjente godt på at folk ønsket å sove bedre i sengene sine, sier Setsaas.

Bedriften kuttet kostnader og rasjonaliserte driften. Behovet for statlig krisehjelp var der ikke lenger. I alt 20 millioner kroner i det statlig garanterte kriselånet ble betalt tilbake før jul.

– Vi trengte ikke denne finansieringen lenger og det sender også gode signaler internt blant ansatte at vi betalte dette tilbake, understreker Setsaas.

Storbanken Nordea bekrefter at mange bedriftskunder likevel ikke trenger koronastøtte, og at mange virksomheter betaler tilbake det statlig garanterte kriselånet.

– Det går langt bedre i deler av næringslivet enn det man skulle tro. Hos oss har vi ikke benyttet hele kvoten av koronalån som vi fikk tildelt av staten, det er bare brukt 20 prosent av rammen, sier Jon Brenden, leder for bedriftsmarked i Nordea.

Særlig de siste månedene har banken opplevd et økende antall bedrifter som betaler tilbake kriselånet. Mange bedrifter har hatt vekst under koronatiden, de som driver innen sportsutstyr, interiør, møbel og byggevare gjør det spesielt godt, påpeker Brenden. DNB bekrefter den samme trenden med at bedrifter betaler tilbake kriselånene.

Norges Banks siste kvartalsrapport viser at optimismen er i ferd med å vende tilbake i store deler av næringslivet.

Todeling av næringslivet

Dette til tross. Det er fortsatt mange bedrifter som sliter tungt. NHOs ferske undersøkelse blant medlemsbedriftene viser at korona har skapt en todeling i næringslivet.

– Det er et stort sprik blant våre medlemsbedrifter. For mange bedrifter er veien tilbake ubehagelig lang. Hele 21 prosent tror de ikke er tilbake til førkrisenivå før neste år, mens 7 prosent tror det skjer enda senere, og rundt 2 prosent mener at de aldri kommer tilbake hvor de var før koronaen, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Men 37 prosent av bedriftene sier at de har enten har kommet seg tilbake til der de var før krisen eller fått enda bedre økonomi.

På Mysen har de tro på fremtiden og at de fortsatt skal være landets største produsent av sengetøy.

– Dette har alltid vært en trygg arbeidsplass hvor folk trives. Jeg har en følelse at dette vil gå bra også fremover, sier Monicha Lia.

Les: Slik skal staten kontrollere bedrifter som får koronastøtte

Les også: Regjeringen med ny lønnsstøtte for å få permitterte tilbake i jobb