Her gjenbrukes deler av regjeringskvartalet – men dagens regler gjør det vanskelig

– Vi har lett rundt på rivningsprosjekter for å finne ting som kan brukes på nytt. Her har vi brukt gitterrister fra Tøyenbadet som nettopp ble revet.

Prosjektdirektør i Entra, Per Ola Ulseth, viser fram materialene i det åtte etasjer høye kontorbygget i Kristian Augusts gate i Oslo sentrum.

Pilotprosjektet skal bane vei for dem som vil bruke mest mulig brukte bygningsmaterialer. Prosjektet som helhet har oppnådd mellom 80–90 prosent ombruk.

– Alt av vasker og doer er hentet fra andre bygg som rives, viser Ulseth.

Flisene er fra overskuddslagre. Interiørarkitektene har funnet en design for å sette de ulike flisene sammen på en fin måte.

– Det kan godt vises at det er gammelt, så lenge det blir et godt design på det, sier Ulseth, mens han stryker over det gamle trepanelet som dekker gangen i femte etasje.

80 prosent av stålet i bygget er ombruk. Og betongelementene i etasjeskillene er hentet fra regjeringskvartalet. Det er de tyngste byggevarene som reduserer utslippene mest.

– Denne veggen er bygd ombrukbar, sånn at den kan brukes igjen når den har utspilt sin rolle her, forklarer Ulseth stolt.

Krevende øvelse

Men enhver klimahelt skal møte motstand før han klarer å redde sin del av verden.

– Byggforskriften er ofte en stor hindring, beklager Ulseth.

Entra har takket nei til en del brukte materialer fordi de ikke tilfredsstiller dagens tekniske forskrifter eller sertifiseringsordninger for materialbruk.

Det er de som skal benytte brukte materialer som har ansvar for å dokumentere at de holder riktig standard.

– Det betyr merarbeid og økt risiko i prosjektet slik regelverket er i dag. Hvem gidder det når det er så mye enklere å sende betongen til deponi? spør Ulseth.

Norge mangler et skikkelig bruktmarked for byggebransjen. Entra har brukt mye tid på å tråle markedet. De har funnet noen brukte vinduer. De har litt dårligere isolasjonsevne enn helt nye. Det krever litt mer energi til oppvarming.

– Men over et livsløp er det likevel bedre for klimaet og billigere enn å bruke helt nye, sier Ulseth.

Like store utslipp som norske biler

Bygg har små direkte utslipp og blir derfor ofte glemt i klimasammenheng. Men bygg er den viktigste premissgiveren for både industri-, transport- og energisektoren.

– Vi kaller oss den glemte klimakjempen. For her er potensialet for utslippskutt like stort som for personbiler, sier leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev.

Organisasjonen har nærmere 300 medlemmer fra bygg- og eiendomssektoren, og pleier den gryende klimasamvittighet i bransjen.

En rapport viser at hele 16 prosent av norske utslipp stammer fra bygg og eiendom. I tillegg fører import av materialer til store utslipp ved produksjon og transport.

En halvering av disse utslippene tilsvarer å fjerne alle fossilbiler fra norske veier, ifølge alliansen.

Den gode nyheten er at en halvering er forholdsvis enkelt å få til uten vesentlige merkostnader. Det viser en rekke pilotprosjekter: Ombruk av materialer, energieffektivisering, fossilfrie anleggsmaskiner, og nye, mer klimavennlig produserte materialer som kan gjenvinnes og ombrukes.

Trenger hjelp fra regjeringen

Produksjon av betong står for 6–8 prosent av verdens klimagassutslipp. Til sammenligning kommer 2 prosent fra flytrafikken.

– Likevel er bygg og anlegg et sjeldent tema, både i den offentlige klimadebatten og i regjeringens klimaplaner, sier Bramslev.

I regjeringens Klimakur 2030 er bygg knapt nevnt. Samtidig har EU vedtatt at de skal bygge seg ut av både korona- og klimakrisen.

EUs grønne deal ble nylig en del av unionens krisepakke.

Blant de sentrale tiltakene er en tredobling av renovering av Europas bygninger. De skal bli mer energieffektive og miljøvennlige. EU-kommissæren har også bedt alle EU-landene om å gi sine byggforskrifter en grønn overhaling.

Omkring 20.000 bygg rives årlig i Norge. 43 prosent av materialene fra dem blir gjenvunnet. Kravet fra EU, som også Norge må forholde seg til, er at hele 70 prosent av materialene skal ombrukes eller gjenvinnes fra 2020.

I Norge er det bransjen selv som er pådrivere, i motsetning til andre europeiske land vi sammenligner oss med. Bramslev mener regjeringen kunne engasjert seg mer.

– Regjeringen bør tenke som de har gjort om elbilene. De bør lage insentiver for grønne bygg, for eksempel gi forrang i byggesakskøen, lavere eiendomsskatt og lavere egenkapital på grønne boliger, samt tilpasse regelverket til mer ombruk av materialer og rehabilitering av bygg, sier Bramslev.

Er på saken

Regjeringen vil ikke love insentiver på linje med elbil-insentivene. Men kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier de er på saken.

– Vi ser nå på regelverket og ønsker å bidra til å skape et marked for å gjøre det lønnsomt å ta i bruk brukte bygningsmaterialer. Og vi kommer nå til å gjennomgå byggteknisk forskrift. Men dette er en felleseuropeisk utfordring, og ikke noe Norge kan løse alene, fordi dette regelverket i stor grad er laget av EU og noe vi må forholde oss til.

Astrup forteller at en av tingene regjeringen gjør er å sørge for at staten går foran og er med på ombruksprosjekter. Og Statsbygg er involvert i nettopp ovennevnte prosjekt, der det er brukt betongelementer fra regjeringskvartalet i det nye kontorbygget til Entra.