Hopp til innhold

Her er tallene som viser den store inntektsfesten på samfunnstoppen

De 5000 med høyest inntekt i Norge tjener mer enn 10 millioner kroner i året i snitt. De har hatt en eventyrlig inntektsvekst under dagens regjering. For alle andre har utviklingen vært betydelig lavere.

Siv Jensen (Frp) under fremleggelse av statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2020

FINANSMINISTER: Under finansminister Siv Jensen (Frp) har inntektsvinnerne hatt en eventyrlig inntektsutvikling.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I den opprinnelige artikkelen var ordet lønnsvekst brukt. Dette er endret til inntekt siden disse tallene i skattelistene omfatter flere ting, for eksempel utbytte fra aksjer

NRK har gått gjennom utviklingen i inntekt fra 2012 til 2018. Det er jubellesning for inntektsadelen.

Gjennomgangen viser at de 5000 med høyest inntekt i 2012, det siste året de rødgrønne satt i regjering, tjente 6,95 millioner kroner i snitt. I 2018 var gjennomsnittsinntekten for samme gruppe 10,40 millioner kroner.

Det er en økning på 49,7 prosent i snittinntekten til inntektstoppene.

Samtidig var utviklingen for alle andre som er registrert i skattelistene, på 17,4 prosent. For dem økte snittinntekten fra 265.864 kroner i 2012, til 312.094 kroner i 2018.

LO-økonom ser dobbel negativ utvikling

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry management consulting

SKEPTISK 1: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener store forskjeller er negativt for et samfunn.

Foto: Johan B. Sættem

Roger Bjørnstad er sjeføkonom i LO. Han sier NRKs gjennomgang gjenspeiler en trend både internasjonalt og i Norge.

– Ulikhetene øker, og i Norge øker de både i toppen som NRKs gjennomgang viser, men det øker også på bunnen. Det vil si at de som har lavest inntekt har en enda svakere utvikling enn oss andre, sier Bjørnstad.

Han sier økte forskjeller har store negative konsekvenser for samfunnet.

– Det skaper mistillit, mindre samhold, og det bidrar til segregering i samfunnet. Det undergraver den tillitsbaserte samarbeidsmodellen vi har og er godt tjent med i Norge, sier Bjørnstad.

Han legger til at størrelsen på inntekten heller ikke trenger være rettferdig i forhold til hva personer med høy inntekt bidrar med i og til samfunnet.

Støre: – En rakett som øker i fart

Jonas Gahr Støre (Ap)

SKEPTISK 2: Ap-leder Jonas Gahr Støre mener utviklingen skyldes regjeringens politikk.

Foto: Kari Nygard Tvilde / NRK

Tallene får både Ap-leder Jonas Gahr Støre og Rødt-leder Bjørnar Moxnes til å se svart.

– Dette er som en rakett som øker i fart. Vi har påpekt denne utviklingen, at dette er retningen, men tallene viser at det er en kraftig akselerasjon fra dem som tjener mest, sier Støre.

Han sier utviklingen både er et resultat av mangel på politikk for å utjevne forskjeller, og en villet politikk som fører til at de rike blir rikere.

– Nå øker forskjellene i en fart vi ser i andre land, og vi begynner å nærme oss forskjeller vi ellers pleier å si at vi ikke vil ha i Norge. I norsk tradisjon burde deg også være tiltak som sørget for bedre omfordeling, sier Støre.

Bjørnar Moxnes, leder Rødt

SKEPTISK 3: Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener utviklingen viser at mer makt og rikdom samles på få hender.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

Det er Moxnes enig i.

– Dette skyldes politikk. Det kan godt være at Erna Solberg ikke ønsker at de rikeste skal bli rikere, men konsekvensen er åpenbar når man kutter skattene til de som har mest. Da får de mer, sier Moxnes, før han fortsetter:

– Dette viser at regjeringens skattepolitikk virker for noen, nemlig de på toppen. Det viser at mer makt og rikdom samles på få hender.

Høyre peker på oljeprisfall

Henrik Asheim (H) i Regjeringsforhandlinger på Gardermoen

MER OMFORDELING: Finanspolitisk talsperson Henrik Asheim (H) mener dagens skattesystem virker litt mer omfordelende enn tidligere.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Finanspolitisk talsperson Henrik Asheim i Høyre er ikke enig i at forskjellen i inntektsutvikling på de 5000 med høyest inntekt og resten, skyldes en villet politikk fra regjeringens side.

Han mener noe av årsaken er oljeprisfall i perioden NRK har sett på.

– Den gjorde at lønnsoppgjørene ble lave i enkelte år. Det er en del av den norske modellen, der arbeidstakersiden holder igjen i enkelte år for å redde industrien, sier Asheim.

Samtidig har de som tjener aller mest, tatt ut utbytte, noe som igjen er blant faktorene som har påvirket inntekten til den gruppen som tjener mest.

– Det er et problem, men det er nok noe av forklaringen. Vår løsning i Norge er å kompensere for denne typen utslag gjennom skattesystemet og velferdsstaten, sier Asheim.

Han peker på at de 10 prosentene som betaler mest skatt i Norge, betaler nesten 40 prosent av de samlede skatteinntektene til staten. I tillegg brukes mye av pengene til omfordeling gjennom velferdsgoder som gratis skole.

– Det er ikke villet politikk, men det som er villet er at vi kompenserer denne type utslag gjennom skattesystemet. Norge har, selv med disse tallene, svært stor likhet i inntekter. Skattesystemet er faktisk litt mer omfordelende enn da vi overtok. Det er ikke mye det er snakk om, men de rike betaler nå en enda større andel av skatten enn før, og de med lavest skatt betaler mindre enn de gjorde før, sier Asheim.

– Alle grupper har fått det bedre

Finansminister Siv Jensen mener man ikke kan lese ut av dagens skattetall at de rike blir rikere og de fattige fattigere. Hun sier Støre overdriver i sin kritikk av regjeringen.

Siv Jensen avviser kritikk om økte forskjeller i Norge

AVVISER KRITIKK: Siv Jensen avviser kritikken fra opposisjonen om økte forskjeller i Norge.

– Sannheten er at hadde vi videreført formuesskatten slik den var under forrige regjering så ville vi hatt større ulikheter enn i dag. Alle grupper har hatt en bedring i kjøpekraftutviklingen sin etter at norsk økonomi snudde til oppgang, sier Jensen.

.

AKTUELT NÅ