NRK Meny
Normal

Her er skattelistenes svarte hull

Stortingspolitikerne har bestemt at den beste måten å gjemme nåværende eller fremtidig formue på skal være å investere i eiendom. Det utnytter de selv også. Her er Stortingets eiendomsbaroner.

Dyrt å kjøpe bolig

Dersom du investerer i eiendom får du en rekke skattefordeler av staten. Samtidig synes ikke hele den reelle formuen på skatteregnskapet.

Foto: Colourbox (illustrasjonsfoto) / Kim Jansson (montasje)

NRK.no har gjennom en rekke reportasjer rettet søkelyset mot historisk høye boligpriser og problemene for førstegangsetablerere som skal inn på eiendomsmarkedet. I dag kommer neste kapittel i historien.

For i dag offentliggjør Skatteetaten skattelistene som viser hva hver enkelt av oss tjente, betalte i skatt og hadde i formue ved årsskiftet.

Med ett unntak.

Stortingspolitikerne har vedtatt et hull i skatteloven som gjør at den største formuen til nordmenn flest ikke er synlig i skatteregnskapet. Politikerne har også bestemt at både de og andre skal betale minimalt med skatt på skattehullsformuen.

Les også: Tone (32) får ikke startlån til boligdrømmen fordi kassen er tom
Les også: Unge dropper ferie for å spare til bolig
Les også: Dramatisk nedgang i lån til unge

Investerer du penger i eiendom får du nemlig en rekke skattefordeler de som står utenfor eiendomsmarkedet ikke får ta del i.

Det er det også mange stortingspolitikere som nyter godt av.

Eiendomsbaronene på Stortinget

NRK har gjort en kvantitativ gjennomgang av eiendomsregisteret og tatt ut opplysninger om alle eiendommer der stortingspolitikerne er hel- eller deleier.

Gjennomgangen viser at samtlige representanter er registrert med eierforhold i én eller flere eiendommer.

69 er registrert med eierforhold i mer enn én eiendom.

Disse er del- eller medeiere i flest eiendommer:

Registrerte eiendommer på stortingsrepresentanter

Navn

Parti

Inntekt

Formue

Skatt

Eier eller medeier i registrerte eiendommer

Eier eller medeier i registrerte boligeiendommer

Per Roar Bredvold

FrP

 681 101

9 610 405

380 517

20

11

Gunnar Gundersen

 H

602 052

0

286 256

18

1

Per Olaf Lundteigen

Sp

 262 425

0

157 147

12

1

Helga Pedersen

Ap

889 118

0

356 895

12

4

Hallgeir Langeland

SV

 3 232 214

1 385 852

988 091

7

4

Henning Skumsvoll

 FrP

 759 636

7 395 896

357 208

7

0

Knut Storberget

Ap

1 144 774

1 919 774

486 268

6

1

Kjersti Toppe

Sp

716 208

0

286 638

6

2

Øyvind Halleraker

 H

1 415 461

2 282 964

500 306

5

1

Elisabeth Røbekk Nørve

 H

486 420

0

218 675

5

2

Anders Werp

 H

837 739

0

351 970

5

 0

Anne Marit Bjørnflaten

 Ap

573 228

0

245 016

4

 1

Tor Bremer

 Ap

512 405

0

220 394

4

 0

Svein Flåtten

 H

985 329

27 918 232

689 644

4

 1

Svein Gjelseth

 Ap

941 808

78 095

387 700

4

 1

Hilde Magnusson

 Ap

550 414

0

229 974

4

 1

Nå roper imidlertid fagøkonomene varsku.

De sier eiendomsbeskatningen i Norge er for gunstig, og at skattesubsidieringen sender norske boligpriser til himmels.

For stortingspolitikere og andre kjøper ikke bare eiendom til eget bruk.

Leier ut investeringen

Hallgeir Langeland

Hallgeir Langeland i SV er én av stortingspolitkerne som leier ut sekundærbolig.

Foto: NRK

En rekke av stortingspolitikerne NRK har vært i kontakt med har investert i én eller flere boliger som de også leier ut.

Blant dem er Per Sandberg (Frp), Marianne Aasen (Ap), Knut Storberget (Ap), Michael Tetzschner (H) Hallgeir Langeland (SV) og Per Roar Bredvold (Frp).

– Jeg tenker dette er uheldig. Jeg er selv eier av ekstra bolig, men det kan ikke være slik at man bruker dette for å spekulere i å betale mindre skatt. Dette må vi rydde opp i, sier Langeland som leier ut eiendom på Tau.

Les også: Nå er også eiendomsmeglerne bekymret for prisgalloppen
Les også: Advarer foreldre mot å gi barna bolig-hjelp
Les også: Sier nei til å myke opp egenkapitalkravet

Også Storberget, som leier ut bolig i Oslo, mener regjering og storting må se på det store presset i boligmarkedet.

Bredvold og Tetzchner mener deres utleie må ses på som et gode for samfunnet.

– Jeg har klart å beholde barndomshjemmet mitt som jeg kjøpte i ung alder. I dag bor det nær familie der, og jeg leier ut til en pris som ikke mye overstiger de løpende driftsutgiftene på eiendommen. I så måte har jeg meget god samvittighet og burde egentlig vært et godt eksempel på hvordan man kan bidra til å løse boligproblemene for nær familie, sier Høyres boligpolitiske talsmann Tetzchner.

Bredvold mener han er med på å løse boligkrisen fremfor å forverre den.

– Jeg har mange utleieboliger. Det er en naturlig konsekvens av min tidligere jobb. Jeg mener det er feil å øke ligningsverdien. Det blir totalt feil å ramme folk som investerer lurt. Dessuten vil sekundærboliger avhjelpe boligkrisen fordi folk som ikke kan eller vil inn på eiendomsmarkedet får et sted å bo, sier Bredvold.

Den oppfatningen deler han ikke med fagøkonomene.

Beskatningen må opp

– Vi har høye boligpriser fordi skatteregimet er så gunstig.

Sitatet tilhører sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Dagens ordninger gir nemlig nordmenn en av Europas beste skatteregimer, også hvis du velger å investere penger utover å kjøpe deg egen bolig.

Det gjelder altså hvis du er innenfor eiendomsmarkedet.

– Det er veldig gunstig å eie bolig i forhold til for eksempel å putte pengene i banken. Med dagens lave renter ser folk med ekstra penger at formuen synker dersom de sparer pengene. Det er også lite utbytte på andre investeringer på grunn av uroen ute i verdensøkonomien. Da blir det en skjev fordeling når skattesystemet oppfordrer folk til å investere i en bolig de kanskje ikke trenger, sier Juel.

Og skattefordelene er formidable:

  • Hvis du har gjeld, kan du trekke fra rundt en tredel (28 prosent) av renteutgiftene dine på hele lånebeløpet.
  • Når boligen er gjeldfri, settes ligningsverdien, altså verdien det skal betales formuesskatt av, til 25 prosent av boligens reelle verdi.
  • Dersom du har flere boliger settes ligningsverdien på sekundærboligen, altså bolig to, tre, fire og fem, til 40 prosent av reell verdi. Fra neste år økes satsen til 50 prosent.
  • Ligningsverdien på fritidsbolig skal settes til maksimalt 30 prosent av eiendommens verdi.
  • Selger du privatboligen din slipper du å betale skatt på verdiøkningen.
  • Dersom du selger sekundærbolig må du skatte av verdiøkningen dersom du ikke har bodd i boligen ett av de to siste årene.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry mener dette gir uheldige insentiver til å velge å investere på boligmarkedet fremfor i andre formuesobjekter, for arbeidslivsrelaterte investeringer i norsk næringsliv.

Sjeføkonom i Pöyry, Roger Bjørnstad, om eiendomsbeskatning.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry mener eiendomsbeskatningen må gjøres mer lik annen formuesbeskatning.

– Dette skattesystemet er urettferdig for dem som velger å investere i annet enn bolig, og det er urettferdig mot dem som av en eller annen grunn velger å leie bolig fremfor å eie den, sier Bjørnstad.

Han peker på at også OECD har anbefalt Norge å øke beskatningen av eiendom for å hindre skjevfordelingen av kapital fra næringsliv til eiendom.

Til himmels

Det heter at intet tre vokser inn i himmelen.

Likevel forholder nordmenn seg til eiendomsmarkedet som om det er nettopp det som skjer.

Det får også professor Hilde C. Bjørnland ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI til å bli bekymret.

Hun mener at vanlige drivere for boligprisvekst ikke alene kan forklare den formidable boligprisveksten i Norge de siste to tiårene.

– Hvis du slår sammen faktorene som vanligvis forklarer prisoppgang på for eksempel boliger, slik som høy oljepris, lav rente, byggekostnader og alt det der, så kan du likevel ikke forklare hele prisveksten. Mye av denne veksten skyldes forventningen i at prisene skal ytterligere opp, sier Bjørnland.
Det gjør husholdningene villige til å ta større risiko gjennom å låne mer penger, noe som presser både priser og forventninger enda lenger opp.

Det kan bli skummelt dersom markedet snur.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Vi er ett av landene som er mest forgjeldet i forhold til bolig på grunn av både lav rente og gunstig beskatning på denne type investeringer. Mange har kjøpt bolig på lavt skatteregime og høye forventninger på at boligprisene skal stige. Gjør de ikke det, og det er mange grunner til at det ikke skal stige i forhold til forventningene fremover, så er det stor sårbarhet for norsk økonomi, sier Bjørnland.

Hun understreker at realverdien på eiendom har svingt gjennom historien.

– Den utviklingen vi har sett den siste tiden, der prisene har gått opp de siste 20 årene er et unntak, sier professoren.

Professor i samfunnsøkonomi Hilde Bjørnland om boligbeskatning

Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI er bekymret for utviklingen i eiendomsmarkedet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger