Her er partienes marerittkommuner

Oppslutningen rundt de ulike politiske partiene kan nå de høyeste topper og de mørkeste dyp, alt etter hvor i landet du sjekker. Om man bryter partienes oppslutning ned på kommunenivå er forskjellene enorme.

Alle partier har nemlig «sine» kommuner – hvor de har mye høyere oppslutning enn snittet på landsbasis. På samme måte er det noen områder i landet hvor de skys som pesten.

Finnøy sa «Morna Jens»

Ved stortingsvalget i 2005 hanket Arbeiderpartiet inn 32,7 prosent av alle stemmene på landsbasis. Men selv ikke landets største parti kan notere kalassifre i alle landets valgboder.

For hadde det vært opp til innbyggerne i Finnøy, så hadde partiet vært bare landets fjerde største. Oppslutningen rundt Ap i øykommunen i Rogaland var på 9,7 prosent ved forrige stortingsvalg. Det viser denne rangeringen fra Statistisk Sentralbyrå .

Men i industrikommunen Årdal i Sogn og Fjordane fikk Jens & co i 2005 et valgresultat selv Zimbabwes Robert Mugabe ville sett seg fornøyd med – hele 72,4 prosent.

Og Ap økte faktisk oppslutningen til kommunevalget i 2007. Partiet fikk da 77,5 prosent av stemmene, og besitter i dag 16 av 21 representanter i kommunestyret.

Tungt for Frp i Nord-Østerdal

Tidligere Frp-kronprins Terje Søviknes har fått mye oppmerksomhet for sin jobb som populær ordfører i Os i Hordaland. Men Frp har slett ikke draget på alle osninger her til lands.

I Os i Nord-Østerdal i Hedmark var det nemlig bare 5,1 prosent av innbyggerne som stemte Frp ved forrige stortingsvalg. Samtidig valgte bare 7,5 prosent av innbyggerne i nabokommunen Tolga å gjøre det samme.

Sp-nei i Oslo

Om innbyggerne i nevnte Tolga og Os sa nei takk til Frp, var de desto mer positive til Åslaug Haga i 2005. Senterpartiet kunne klokke inn henholdsvis 41,9 og 41,8 prosents oppslutning i disse jordbrukskommunene.

For partiets 1. kandidat i Oslo, Margaret Eide Hillestad, er det en desto vanskeligere oppgave å skulle komme seg inn på tinget. Ved forrige valg fikk Senterpartiet 1,1 prosent av stemmene i hovedstaden.

Bondekommuner sa nei til KrF

Det er i det såkalte «bibelbeltet» at KrFs viktigste nedslagsfelt er. Aller størst var de i 2005 i Audnedal i Vest-Agder, hvor 35,7 prosent av velgerne stemte på partiet. Ni av de ti kommunene hvor KrF fikk størst oppslutning på landsbasis, ligger i Vest-Agder og Rogaland.

Innlandskommunene Stor-Elvdal, Grong, Engerdal og Tydal i Hedmark og Trøndelag var aller minst innstilt på å gi daværende KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik en ny sjanse i 2005.

Best på beste vest

Det er velkjent at Asker og Bærum er Høyres sikreste kort i stortingsvalgene, og ved forrige valg fikk partiet i disse kommunene oppslutning som Kåre Willoch ville nikket anerkjennende til på 1980-tallet.

Lokale helter stemt fram

Oppslutningen lokalt er ofte sterkt påvirket av at kommunen har fostret fram profilerte politikere, og at innbyggerne stemmer fram «sine». For eksempel er det ingen steder Venstre er mer populære i Norge enn i Ulvik (20,1 %) – hjemkommunen til partileder Lars Sponheim.

SV hadde i 2005 aller størst oppslutning i kommunene Namsskogan (29,7%) og Alta (21,6%), nemlig hjemkommunene til henholdsvis Inge Ryan og Olav Gunnar Ballo, to profilerte SV-politikere på tinget.

Samtidig utmerker de KrF-vennlige kommunene (se lengre opp i artikkelen) seg med å gi svært lite oppslutning til SV.

RV hadde 0 prosents oppslutning i 13 kommuner i 2005, men gjorde det best i disse: