Her er partienes favorittkommuner

I grafikken over ser du hvilke fem kommuner hvert enkelt parti gjorde det best i ved kommunevalget i 2007.

Å studere valgresultatene i hver av landets 430 kommuner avdekker enkelte enorme skjevheter i partienes oppslutning.

I enkeltkommuner kan nemlig stemmefordelingen mellom partiene være direkte komisk – spesielt sett i lys av hvilken oppslutning partiene har på landsbasis.

Valgomaten

Noen bisarre smakebiter fra kommunevalget i 2007:

• I Leka kommune på nordtrøndelagskysten tok Senterpartiet himmelstormende 69,3 prosent av stemmene. Til sammenligning fikk Sp 8,0 prosents oppslutning på landsbasis i samme valg.
  
• I Årdal kommune tok Arbeiderpartiet hele 77,5 prosent. Vågå Ap fulgte hakk i hel med 70 prosent. Samtidig opplever partiet i en rekke kommuner - spesielt i Agder og Rogaland – en oppslutning på godt under 10 prosent. I hele landet sett under ett fikk partiet 29,6 prosent.
  
• I sunnmørskommunen Giske tok Kristelig Folkeparti 43,2 prosent. På landsbasis: 6,4 prosent.
  
• Fremskrittspartiet har hatt et godt grep om innbyggerne i kommunen som står bak Pizza Grandiosa og Geirangerfjorden – nemlig Stranda. Her sikret partiet seg 47,5 prosents oppslutning ved sist kommunevalg – nøyaktig 30 prosentpoeng mer enn hva partiet fikk i hele landet sett under ett.
  
• I Åsnes i Hedmark tok Pensjonistpartiet 16 prosent i sist valg. Snittet på landsbasis ble 0,9 prosent.
  
• I Troms-kommunen Bjarkøy nådde ingen av de kjente partiene opp i sist kommunevalg. Kun to bygdelister stilte til valg – nemlig Bjarkøylista (53 prosents oppslutning) og Sandsøy og Fenes/Skjellesvik Bygdeliste (47 prosent).

Les også historien om Frps dominans i Stranda: – Håplaus kritikk øydelegg for oss

Hos Statistisk sentralbyrå kan du se resultatene fra kommunevalget i i samtlige norske kommuner i 2007, 2003 og 1999. Se også NRKs valgresultater fra 2007

Sørlandet og indre Østland er motpoler

Norgeskartet kan deles inn i klare innflytelsessfærer for hvert enkelt parti. Generelt sett gjør Arbeiderpartiet det jevnt bra over hele landet, spesielt på indre Østland – bortsett fra på Sør- og Vestlandet. For KrF og Frp er dette bildet nøyaktig motsatt.

Samtidig er folkerike områder i Oslo, Akershus og Vestfold politisk marineblåe områder hvor Høyre gjør det bra. Senterpartiet står sterkt i Trøndelag, indre Østland og Sogn og Fjordane.

Dette er det historiske årsaker til, ifølge valgekspert og professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot. Mye av det geografiske stemmegivningsmønsteret ble nemlig låst allerede på 1800-tallet, sier han:

– Valgloven som kom i 1814 sikret stemmerett til personer som betalte skatt for jorda si. Dette gjaldt først og fremst gårdbrukere på Vestlandet og Sørlandet. Disse ble fra tidlig av mobilisert til Venstre. Men da resten av landet, altså husmenn, arbeidere og småkårsfolk, fikk stemmerett i 1898 (og kvinner det samme i 1913), ble svært mange av disse knyttet til Arbeiderpartiet. Dette mønsteret henger tydelig igjen i dag, sier han.

Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Bernt Aardal, sier dessuten at Agder og Rogaland historisk sett ikke har vært dominert av økonomiske konflikter, men at stridslinjene mer har dreiet seg om religion, avhold og målsak.

Dette i motsetning til spesielt indre Østland, hvor den klassiske høyre/venstre-aksen, med arbeidernes rettigheter i sentrum, har vært viktigst.

– Utrolig nok henger disse mønstrene fortsatt igjen. Det ser vi tydelig når vi ser på kartet over det politiske Norge, sier Aardal.

KrF sliter i «Hedningemark»

Men alt handler selvsagt ikke om gamle stridssaker fra 1800-tallet. I forbindelse med de store industriutbyggingene på første halvdel av 1900-tallet, sikret Arbeiderpartiet seg enorm støtte i flere vestlandskommuner, med Årdal i Sogn som et lysende eksempel.

– Der snakker vi nærmest sovjetiske tilstander, er Aardals kommentar til at partiet sikret 77,5 prosent der ved siste valg.

Ved sist kommunevalg gjorde KrF det klart best i Vest-Agder, mens de har slitt med å få velgere på indre Østland og i de tre nordligste fylkene. Ved sist kommunevalg fikk KrF ynkelige 2,4 prosents oppslutning i Hedmark.

– Populært kalles Hedmark bare for hedningemark, sier Aardal.

Samtidig tok partiet svært akseptable 6,6 prosent i nabofylket Østfold i sør. Aardal sier at KrF på Østlandet kun gjør det bra i Østfold, hvor kristenbevegelsens Hans Nielsen Hauge har sitt opphav.

Høyresiden dominerer i Vestfold

Høyre var større enn Arbeiderpartiet i tre fylker ved sist valg – nemlig Vestfold, Akershus og Rogaland. At Vestfold har en sterkt blå profil kan knyttes tilbake til dansketiden, mener Aarebrot, og viser til at fylket har huset adelsslekter, og at makten senere ble overført til skipsredere.

– De som stemte Ap var hvalfangere som kom hjem med masse penger og ble konger på haugen. Det var ikke et sted å vise at man var fattig og proletær. Samtidig har kornbøndene i Vestfold tradisjonelt sett stemt Høyre, sier Aarebrot.

Han viser til at høyresidens dominans skyldes en blanding av næringsstruktur og historie i fylket.

– Det har rett og slett ikke vært grobunn for et parti på venstresida i Vestfold. Fylket har alltid hatt en klar blåfarge, sier han.

Et fremtredende kjennetegn med Høyres kjernevelgere er at de har godt betalte jobber og høy utdanning.

– Det er naturlig at folk bosetter seg i samme område som andre likesinnede. Boligprisene vil stige i et område når folk med høy inntekt flytter dit– og dermed får du en runddans med at kun folk med høy inntekt har råd til å flytte dit. Dette er til dels noe man ser i kommuner som Asker og Bærum, samt en Oslo-bydel som Frogner – steder hvor Høyre gjør det svært bra, sier Aardal.

Har erobret Sogn og Fjordane

Selv om Senterpartiet har ligget stabilt rundt 8 prosent i de tre siste kommunevalgene, er de regnet for å være det store ordførerpartiet. Kun Arbeiderpartiet har flere ordførere (178 mot 89).

Senterpartiet er størst i områder som Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og indre Østlandet. Partiet har klart å spre seg over store deler av landet, mens de tidligere appellerte mer til gårdbrukere i Bondelaget på Østlandet og i Trøndelag.

– Etter EF-valget i 1972 knyttet partiet også de mer vestlandstunge Småbrukerlaget til seg, og det er i kjølvannet av dette at de har blitt store i Sogn og Fjordane, samt har en partileder derfra, sier Frank Aarebrot.

Han mener imidlertid at partiet har sviktet i å bli et distriktsprotestparti for hele landet.

– Nordpå har ikke Senterpartiet plukket opp protestbevegelsene knyttet til fiskeri. Misfornøyde har heller vendt seg til andre partier, som Kystpartiet. Derfor blir Senterpartiet først og fremst stående som et landbruksparti.

– Vanskelig å se Frp-fellestrekk

Når det gjelder Frp, mener Aarebrot at det er vanskelig å si hva som er historisk sett typiske kommuner for dem – i og med at partiets historie er såpass fersk.

– De er et relativt nytt parti som har spredt seg som ringer i vannet fra ytre Vestland og gamle KrF-kommuner. Partiet har mange bein å stå på, og blir store både der det er motstand mot innvandring og mot bompengeringer.

– Kommuner med småindustri og gründere, samt misnøye med det etablerte eller protest mot innvandring, mener Bernt Aardal kan være fellestrekk for de store Frp-kommunene.

– Mønsteret er satt

Men det blir selvsagt feil å tro at man kan finne alle svar ved kun å se på historie og kommunens egenskaper og beliggenhet. Ofte handler det om et bra partiapparat i kommunene eller at enkeltpolitikere appellerer sterkt. Ofte dukker det også opp lokale enkeltsaker som skaper voldsomt engasjement og utløser proteststemmer.

Men Aardal mener at man samtidig ikke skal legge altfor mye vekt på dette.

– Hovedmønsteret er uansett nokså stabilt, selv om det kan dukke opp enkeltpolitikere som gjenvelges gang etter gang, sier Aardal.

Aarebrot sier at alle partier har enkelte lokale høyborger hvor enkeltpersoner kan knyttes til den høye oppslutningen.

– Men i slike bastioner blir det ofte også et ekstra innsig av dyktige, maktsøkende folk innad i partiet. Dersom man er fra Stange og har lyst til å gjøre karriere i lokalpolitikken og få sentrale verv, velger man ikke Høyre som parti foran Arbeiderpartiet, sier Aarebrot.

Enkelte ganger kan det gå nærmest sport i å få fjernet partier som har sittet i overkant lenge med makta, mener han.

– Du har sett enkelte steder at Arbeiderpartiet har mistet makta etter mange år fordi den gamle ordføreren deres har gått av – samtidig som partiets nye ordførerkandidat ikke har rukket å bli populær nok. Da går alle andre partier i kommunen – fra SV til Frp – i en allianse for å få kastet Ap fra makta.

Han mener likevel at det er sosioøkonomiske forhold som aller viktigst, og at partioppslutningen er definert i en annen tid og økonomi – noe som overlever hver enkelt kommunepolitiker.