Her er det færre enn én ansatt i barnevernet

Egentlig har Fedje kun 0,2 årsverk i barnevernet på papiret. I realiteten har de ikke et eget kommunalt barnevern. Istedenfor har de basert seg på å kjøpe inn barnevernstjenester i nabokommunen Austrheim.

I Kostra-databasen til Statistisk sentralbyrå (SSB) står Austrheim oppført med to stillinger, men assisterende rådmann Grethe Herøy i Fedje kommune insisterer på at det egentlige tallet er tre.

På to kommuner.

Outsourcer barnevernet til nabokommunen

– Nå har vi et samarbeid med Austheim, og de har tre stillinger. Vi mener vi har gjort en innsats for å forbedre både det forebyggende arbeidet, det oppfølgende arbeidet og tiltak som er nødvendig, sier Herøy.

Og dermed snakker han det regjeringsoppnevnte og tverrfaglige Barnevernspanelet midt i mot. Da dette panelet skulle gi råd til endringer i barnevernsloven i 2011, sa de at det ikke burde være færre enn fem ansatte i hvert kommunalt barnevern.

Enten gjennom kommunens egen tjeneste, eller ved hjelp av interkommunale samarbeid.

Det rådet har ikke nådd ut til Fedje.

– Barnevernet har ansvar for både undersøkelse, oppfølging og forebygging. Rekker dere over alt?

– Det er derfor vi har etablert dette samarbeidet. Vi tenker at med vårt innbyggertall, så er vi et godt stykke på vei i forhold til de 0,2 årsverkene vi hadde kun på Fedje. Da var det tidvis vanskelig med både kapasitet og kompetanse.

– Hvem fylte dette 0,2 årsverket?

– Det var meg, men det var ikke så lenge.

– Er det fortsatt 0,2 årsverk i det kommunale barnevernet i Fedje?

– Ja, men det ligger nå i Austrheim. Her i Fedje har vi kun én budsjettpost og et økonomisk ansvar. Vi har lagt alle ressursene i fellespotten. Jeg får informasjon om de nødvendige tingene, men all utøvende tjeneste er i Austrheim.

– Så hvor mange jobber det i barnevernet på Fedje?

– Ingen lokalt her på Fedje, for vi har kjøpt tjenesten i Austrheim kommune. Det er de som ser hva behovet er, og det er de som setter iverk tiltak, sier Herøy.

Milevis unna Barnevernpanelets anbefaling

Ellen Galaasen er medlem i arbeidsutvalget og leder for seksjonen for barnevernspedagoger i Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer mange barnevernsarbeidere.

Hun har også sittet i ovennevnte Barnevernpanel.

–Vi er opptatt av den faglige bemanningen i barnevernet, og vi er opptatt av at det må være et minimum av ansatte. Vi har satt fem som minimum for å kunne være et godt barnevernskontor, sier Galaasen.

Der er ikke Fedje den eneste med lav bemanning.

Ifølge tall fra KOSTRA-databasen er det over 80 kommuner som har færre enn fem ansatte i barnevernet. Av disse er 23 uten interkommunalt samarbeid.

Hun mener kompetansenorm og tak på hvor mange barnevernssaker en saksbehandler kan jobbe med burde være rammene rundt enhver barnevernstjeneste.

På svaret om det er mulig å tilby forsvarlig barnevern med ett eller færre årsverk, kommer svaret kontant:

– Nei. Du kan ikke være din egen veileder, leder og drøfter. Det er umulig. Skal du ha et godt barnevern må du ha bedre vilkår enn det.

Herøy er ikke umiddelbart enig i bemanningsnormen til Barnevernpanelet.

– Akkurat tallet fem er for meg... jeg har ikke noe forhold til om det er fem, syv eller tre, men jeg er enig i at det må være en viss mengde folk for at en skal være kvalitativt god, at det skal være stabilitet, at man skal ha tid til forebyggende arbeid, iverksette tiltak og gjøre oppfølgingsarbeid. Men om fem er det riktige tallet eller om det er noe annet, det kan jeg ikke si noe om, sier Herøy.

Barne- og likestillingsministeren: – For lite med én ansatt

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) vil heller ikke mene noe om bemanningsnorm på fem ansatte. Hun er imidlertid helt klar på at det viktigste for kommunene når det gjelder barnevern, er at de har en forsvarlig tjeneste.

– Er det mulig å ha et forsvarlig kommunalt barnevern med étt eller færre årsverk?

– Nå kjenner ikke jeg til det arbeidet som skjer i disse kommunene, men det sier seg selv at å ha bare én ansatt er for lite for den enkelte kommune. Derfor har vi styrket barnevernet med mer enn 890 stillinger som har gjort at også små kommuner har fått flere ansatte.

– Samtidig viser rapportene NRK har gått gjennom at økningen i antall saker er større enn økningen i saksbehandlingskapasitet?

– Det har vært en økning i saker, og det er positivt fordi det betyr at flere melder inn saker til barnevernet. Samtidig har det blitt færre saker per ansatt, og det er en bedring. Likevel kommer barnevern til å bli en viktig sak i kommunereformen, for vi ser at større kommuner har en større forutsetning for å kunne gi bedre tilbud til det enkelte barn, sier Horne.