Her er de nye velgerne

Hele 386.664 personer med innvandrerbakgrunn har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det utgjør 10,2 prosent av alle stemmeberettigede her til lands, og økningen siden 2007 er på 107.609 personer.

Stor svensk tilstrømning

Svensker er den største innvandringsgruppen i Norge, etterfulgt av polakker, pakistanere, irakere og somaliere.

Det bor nesten 80.000 stemmeberettigede svensker i Norge, og økningen de siste fire årene er markant.

Over 50.000 flere svensker har funnet veien over grensa siden forrige lokalvalg.

Men til tross for at det bor flest svensker i Norge av stemmeberettigede innvandrere, stemte bare 41 prosent ved valget i 2007.

– Visste ikke at jeg hadde stemmerett

NRK har snakket med flere svensker - og ingen av dem har fått med seg at de har stemmerett ved valget.

Nordiske statsborgere som har blitt folkeregistrert før 30. juni i valgåret kan stemme ved lokalvalg.

Oscar Gynning (24) har bodd i Oslo i litt over ett år. Han jobber som mange andre svensker i Oslo på en restaurant på Grünerløkka.

– Jeg vet at det er valg i september, men jeg visste ikke at jeg har stemmerett, sier han.

Han tviler på at vil bruke sin nyoppdagede stemmerett.

– Det kan hende hvis jeg får tid til sette meg inn i politikken. Jeg kommer ikke til å bo her mer enn to år til, og jeg føler det blir feil at jeg skal forme samfunnet.

Han følger med på politikk hjemme i Sverige og stemmer ved valg i hjemlandet.

– Dersom kjøper meg en leilighet og etablerer meg her vil jeg stemme her. Men det føles rart siden jeg ikke skal være her så lenge. Jeg savner også litt informasjon om valget, sier han.

Over 30.000 flere polakker

De siste fire årene har det vært en voldsom tilflytting av polakker til Norge, og over 34.000 polakker har stemmerett ved årets valg.

Østeuropeere har generelt hatt en lav valgdeltakelse i Norge, men deltakelsen er noe høyere hos polakker. Østeuropeere generelt hadde en valgdeltakelse på 22 prosent, mens 35 prosent av polakkene kom seg til valgurnene i 2007.

Blant ikke-vestlige velgere var østeuropeere den gruppen i størst grad stemte til høyre ved forrige kommunevalg.

– Har ikke tid til å sette meg inn i norsk politikk

Polske Lukasz Iwanski sier at han ikke har tid til å sette seg inn i norsk politikk, og at han kommer ikke til å stemme ved valget.

– Kona mi som har bodd her i over fire år har ikke engang fått valgkort. Jeg jobber hver dag hele uken og har ikke tid til å sette meg inn i norsk politikk. Det kunne godt vært bedre informasjon, sier han.

Selv har han bodd fem år i Norge, og han sier han har et bedre liv her.

– Norge er det beste landet for familien. Men barnevernet har altfor stor makt. Staten skal ikke blande seg opp i familier.

Iwanski er en av mange polakker i Norge som engasjerte seg i saken hvor en ni år gammel jente ble bortført av en polsk privatetterforsker fra et beredskapshjem i Vestfold.

– Det er dumt at kontantstøtten blir borte for toåringer. Hadde jeg stemt ville jeg stemt på et parti som sto for gode familieverdier, sier Iwanski, som forteller at han i Polen stemte på et sentrumsparti som støttet den katolske kirke.

– Men jeg tror politikere tar penger og legger dem i egen lomme, sier han.

Pakistanere stemte mest

Det bor 23.421 pakistanere med stemmerett i Norge. Pakistanerne er den innvandringsgruppen som har økt minst siden forrige lokalvalg. Mye av grunnen til dét kan være at en stor andel av pakistanerne kom til Norge på 70- og 80-tallet.

43 prosent av pakistanerne valgte å bruke stemmeretten ved forrige kommune- og fylkestingsvalg. Blant de fem største innvandrergruppene var det nettopp pakistanerne som i størst grad brukte stemmeretten.

Både Akram Mohamed og Hussain Ghazanfar kom til Norge fra Pakistan på 70-tallet.

De sier begge at de kommer til å stemme ved høstens valg, og at de har stemt ved alle valg de siste årene.

– Jeg tror flere pakistanere vil stemme ved valg fremover. De unge er flinkere til å stemme enn de eldre. De vet hvordan det skal gjøres, sier Mohamed til NRK.no.

– Det er viktig å stemme. Det dreier seg om fremtiden til barna våre, sier han videre.

Han forteller at han ikke var like engasjert i valg de første årene han bodde her.

– Da hadde vi ikke tid til slikt, sier de begge.

Les også: De kan avgjøre Oslo-valget – men få bruker stemmeretten

– De er unge og har lavere utdanning

Ved lokalvalget i 2007 stemte 40 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn og 36 prosent av de utenlandske statsborgerne med stemmerett. Valgdeltakelsen i hele befolkningen var på 62 prosent.

Valgforsker Johannes Berg mener den lave valgdeltakelsen blant innvandrerne kommer av de generelt har lavere utdanning og er yngre enn resten av befolkningen.

– At yngre og de med lav utdanning bruker stemmeretten mindre henger sammen med resten av befolkningen, sier han.

Berg mener at valgdeltakelsen blant innvandrere ikke er så dyster som man tror ved første øyekast.

– Valgdeltakelsen blant innvandrere vokser egentlig. Men tilveksten er stor, og innvandrere som har bodd i Norge under tre år har ikke stemmerett. Man ser at valgdeltakelsen øker jo lenger man har bodd i landet.

– De fleste svenskene som kommer hit er unge mennesker som kommer for å jobbe. Mange svensker bor her i kortere perioder og valgdeltakelsen blant dem er derfor lav, sier Berg.

Lav valgdeltakelse blant polakker forklarer han med kort botid.

– Det har vært en voldsom økning av polakker i Norge de siste årene, så det er nok årsaken til det noe lave engasjementet i lokalvalget i 2007.

Stemmer til venstre

En undersøkelse fra 2007 viser at innvandrere tradisjonelt stemmer til venstre. Ved forrige kommunevalg stemte tre av fire ikke-vestlige innvandrere på Ap, SV eller Rødt. 50 prosent i samme gruppen stemte på Arbeiderpartiet.

– Spesielt de med ikke-vestlig bakgrunn stemmer til venstre, til tross for at de ideologisk sett ofte ikke har tilhørighet til venstresiden. Mange innvandrere har en konservativ familiepolitikk, og det er stor variasjon av hvilke politiske spørsmål de er opptatt av, sier Berg.

– Grunnen til at innvandrere ofte stemmer til venstre er fordi partiene på venstresiden ofte har en mer liberal innvandringspolitikk. Partiene oppleves som forsvarere for vanskeligstilte grupper, inkludert innvandrere.

Ifølge Berg er å stemme til venstre et gjennomgående trekk blant innvandrere i hele Europa.

– Høyre får også noen stemmer fra innvandrere, mens sentrumspartiene og Fremskrittspartiene får nesten ingen, sier Berg.

Han legger til at spesielt afrikanere og muslimer stort sett stemmer til venstre på skalaen, og stort sett Arbeiderpartiet. Østeuropeere sprer seg mer utover flere partier.

Hjelper med innvandrere på listene

Han tror flere innvandrere på valglistene vil øke valgdeltakelsen.

– Vi har sett en stemmeøkning blant innvandrere der personer med minoritetsbakgrunn har stilt til valg. Det kan skyldes at det gir tillit til systemet og et signal om at det er viktig å engasjere seg. De som stiller til valg har ofte også et nettverk hvor de treffer folk med innvandrerbakgrunn eller de har bakgrunn fra innvandrerorganisasjoner.

Blant de innvandrerne som stemmer mest finner man srilankere, indere og pakistanere.

På den andre siden av skalaen er det innvandrere fra tidligere Jugoslavia, marokkanere, østeuropeere og svensker som har hatt lav valgdeltakelse.

– Forklaringen kan være at indere ofte har høy utdanning, mens pakistanere og srilankere er godt integrert, sier Berg.