Her bor «fiffen» på østkanten

Så nært, men likevel så fjernt: Sjelden har et utslitt ordtak passet bedre enn for nabobydelene på Oslos østkant, Nordstrand og Søndre Nordstrand.

nordstrandfrue

– GÅR GLIPP AV NOE: Til tross for at Ella Lundegaard Thodesen har stortrivdes alle sine 11 år i villastrøket på Nordstrand, mener hun at bydelen mangler noe naboene på Søndre Nordstrand har mye av: Flere kulturer. – Datteren min har ikke en eneste minoritetselev i klassen, sier hun.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

– Tenk hvis de skulle bygget blokker her. Kan du tenke deg noe så forferdelig?

Grethe Lundby setter øynene i oss. Den fornemne, eldre kvinnen fra Ljan i bydelen Nordstrand øst for Oslo, snakker som om hun beskriver sitt verste mareritt da vi treffer henne på nærsenteret Sæter.

Men det er kanskje ikke så rart, når man har tilbragt sine siste 57 år i en bydel, hvis innbyggere består av høyt utdannede, velbemidlede etniske nordmenn som i verste fall bor i rekkehus.

For mens NRKs interaktive kart over levekårsforskjeller mellom bydelene i Oslo i all hovedsak viser at folk gjennomgående har det bedre på vestkanten enn på østkanten, er det nemlig et unntak.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Trykket inn mellom Gamle Oslo, Østensjø og Søndre Nordstrand ligger Nordstrand. Østkantens vestkant? I alle fall om går nærmere inn i statistikken.

– Spesielt at det er sånn

  • Andel med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er 38.4 på Søndre Nordstrand, mot 6.6 på Nordstrand. Den generelle innvandrerandelen er 47.6 mot 13.8.
  • Andel barn fra 0 til 17 år med barnevernstiltak er 8.3 på Søndre Nordstrand, 3.2 på Nordstrand.
  • 28 av befolkningen over 20 år på Søndre Nordstrand har høyere utdannelse, mot 43 prosent i nabobydelen.
  • Andel sosialhjelpsmottakere er 3.9 på Søndre Nordstrand mot 1.7.
  • Den totale yrkesdeltakelsen på Søndre Nordstrand er 62.5, mot 71.2. 69.4
  • Legemeldt sykefravær er 6.8 mot 4.9
  • Gjennomsnittsinntekten på Søndre Nordstrand er 218 545 kroner i året, mot 292 899 på Nordstrand.
  • Andel minoritetselever er 62.8 mot 18.3, og andel elever som har vedtak om særskilt norskopplæring 42.9 mot 9.1

– Det er egentlig ganske spesielt at det er sånn. Folk kan få flotte boliger med fjordutsikt på Søndre Nordstrand rett borti her, men velger likevel å betale mye mer for å bo her på Nordstrand, sier eiendomsmegler Trond Ødegård.

nordstranvilla

VILLASTRØK: De staselige eneboligene og villaene ligger tett i tett på Nordstrand.

Fra Krogsveen-kontoret på Sæter har han solgt boliger til folk i de to bydelene i mange år, og han er ikke i tvil om hva som gjør at den etnisk norske, hvite middelklassen på Oslos østkant er så bevisst på hvilken side av bydelsgrensen den holder seg på.

Nordstrand-beboer: – Vi går glipp av noe

– Det går mye på integrering. Folk er veldig opptatt av hvilken skole barna ender opp på når de skal finne ut hvor de skal bosette seg, sier han.

I femte klasse på Kastellet skole går datteren til Ella Lundegård Thodesen i en helhvit klasse.

– Det er ikke en eneste elev med fremmedkulturell bakgrunn, sier hun da NRK.no treffer henne i villastrøket Kastellet på platået ut mot Oslofjorden.

nordstrandmegler

– INTEGRERING: Når folk velger å droppe en billig enebolig med fjordutsikt på Nordstrand, handler det mye om integrering, ifølge eiendomsmegler Trond Ødegård på Nordstrand. – Folk vil flytte til steder der barna slipper å gå i klasse med for mange minoritetsbarn, sier han.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

Her har hun bodd i elleve år. Ektemannen er herfra, og Thodesen angrer ikke på at det var her de valgte å stifte familie. Nordstrand er som et lite tettsted, trygt og godt, med panoramautsikt mot fjorden og nærhet til byen. Men hun hadde ikke hatt noe i mot et noe mer variert nabolag.

– Jeg tenker jo at datteren min går glipp av noe når det kun er etnisk norske barn i klassen. Men dette er noe som har gått i generasjoner, og jeg tror ikke det er en problemstilling folk her har så stort forhold til, forteller hun.

– Forholder folk her seg noe til de nærmeste naboene på Søndre Nordstrand i det hele tatt?

– Nei, det er ikke noe interaksjon mellom folkene i de ulike bydelene, svarer hun.

Et par minutters kjøretur etterpå står vi på Holmlia, stedet som mange mener burde vært det egentlige navnet på bydelen Søndre Nordstrand. Drabantbyblokker med oransje og blå verandaer troner i terrenget. Men det er også en rekke boligfelt med eneboliger og rekkehus. Og ja, det stemmer: Man ser fjorden herfra også. Likevel vil Tamara Cej ta med seg mann og barn og flytte etter åtte år på Holmlia.

Jernbane og blokker

– Det er fint her og veldig mangfoldig, men vi ønsker bedre omgivelser for barna å vokse opp i, sier hun.

Rizwana Kaus og datteren Memona kunne på sin side aldri tenkt seg å flytte herfra, til tross for Holmlias frynsete rykte og tallenes brutale tale.

– Nei, alt man leser om her kan ikke måles mot hvordan det er å bo her. Vi har det veldig fint i området her, og folk er så hyggelige. De er så lette å snakke med, sier hun.

Bydelen har ofte blitt beskyldt for å tuske til seg Nordstrands rykte og prestisje ved å ta navnet Søndre Nordstrand, sier professor i moderne historie, Knut Kjeldstadli. Ifølge ham oppsto det sosiale skillet så tidlig som på 1900-tallet, da jernbanen ble bygget gjennom Nordstrand.

– Da den først ble bygget ut der, ble det relativt lett tilgang inn til byen. Dette, sammen med den flotte fjordutsikten fra kanten av platået helt ytterst, gjorde at det vokste frem et villastrøk. Dette var først og fremst attraktivt for de som hadde mye penger, sier Kjeldstadli til NRK.no.

Inntektsforskjeller

holmlia

– STORTRIVES: Rizwana Kaus og datteren Memona stortrives Holmlia og Søndre Nordstrand. – Alt det negative man leser om området kan ikke måles mot hvordan det er å bo her, sier de.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

Da drabantbyutbyggingen tok til fra 1960-tallet og utover, forsterket dette skillet seg ytterligere. På området rundt Holmlia vokste det frem et klassisk blokkmiljø. Dette lå lenger unna Oslo og var hakket mer utilgjengelig.

– Dermed fikk vi det samme skillet mellom disse to bydelene som vi ser mer helhetlig mellom østkanten og vestkanten i Oslo, sier han.


– Har Holmlia fått et ufortjent dårlig rykte?

holmlia

DRABANTBY: Fremveksten av drabantbyer på Holmlia bidro til å lage et skille mot naboene på Nordstrand, sammen med fremvekst av jernbane, ifølge historiker Knut Kjeldstadli.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

– Det fortelles jo om et fungerende og godt lokalmiljø med innsantsvillige ungdommer, så det er godt mulig.

I 2008 gikk stat og kommune sammen om et spleiselag for å bedre levekårene på Søndre Nordstrand. Prosjektet, kalt Oslo Sør-satsingen, løper over ti år til 2017. Onsdag sa levekårsekspert Anders Barstad ved Statistisk Sentralbyrå at slike tiltak har mye bra med seg, men at fokuset ikke tar tak i de grunnleggende problemene – arbeidsledighet og utdanning. Kjeldstadli, som også er SV-politiker, mener også at det handler om de store strukturene dersom forskjellene skal utjevnes.

– Det er jo fornuftig å ruste opp bydeler, men det hjelper ikke om man ikke rører ved de viktige mekanismene. Her handler det i bunn og grunn om inntektsforskjeller.

holmliautsikt

FJORDUTSIKT PÅ HOLMLIA: Også på Søndre Nordstrand er det mulig å få et gløtt av solnedgangen over Oslofjorden, til tross for at de mest ressurssterke skygger unna.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger