– Jeg hadde null på kortet mitt

Natalie er selv fra Ukraina, og det var aldri noen tvil om at hun skulle hente familien sin til Norge da krigen brøt ut. Tre personer hun ikke kjente fra før ble også med, til sammen 11 personer. Det ble folksomt i villaen på Hvaler.

Nå har flere flyttet ut, til egen leilighet. Og for en ukes tid siden fikk Natalie avtale med kommunen og Utlendingsdirektoratet (UDI) om at hjemmet hennes er såkalt alternativ mottaksplass, med fast tilskudd til livsopphold for ukrainerne.

Men, sånn var det ikke i starten.

– Det vanskeligste var egentlig å overleve den første måneden uten økonomisk støtte. Vi måtte betale for mat, strøm og andre utgifter, sier Natalie.

– En dag hadde jeg ikke penger nok. Jeg hadde null på kortet mitt, og tenkte; Hva skal vi spise i morgen?

Flere tusen bor privat

Det er ikke bare Natalie som har ukrainere boende hjemme hos seg. Mange har tatt inn hos familie, venner eller bekjente. Nøyaktig hvor mange, er det ingen som har full oversikt over. Men sett i lys av annen statistikk, kan det anslagsvis dreie seg om rundt 6000 personer. De har i utgangspunktet ikke rett til økonomisk støtte.

Over 15.000 ukrainere har søkt om kollektiv beskyttelse i Norge, ifølge UDI. 7300 av dem bor i asylmottak mens de venter på fast bosetting i en kommune. 900 bor i alternativt mottak, og UDI har rundt 1000 søknader om denne typen innkvartering som ennå ikke er behandlet. Alle ukrainerne får tilbud om å bo på et statlig mottak, så å bo privat er frivillig.

Regler til frustrasjon

Natalie synes det har vært vanskelig å finne fram i jungelen av regler og retningslinjer, både hos UDI og i Nav-systemet. At regler har endret seg underveis, har ikke gjort det noe enklere.

– Det er vanskelig. Jeg leser norsk, men for ukrainerne som kommer hit og ikke forstår norsk er det enda vanskeligere å forstå hva de kan gjøre i situasjonen de er i, sier hun.

Nav-direktør Hans Christian Holte har stor forståelse for at det ikke er enkelt å finne ut av hva som gjelder.

– Det er jo en situasjon hvor det er ulike instanser i Norge som skal gi støtte og hjelp, sier han.

– Det er egentlig asylsystemet som skal sikre at denne gruppen mennesker har livsopphold, som det heter. Altså at de har kost og losji i denne perioden.

Nav kan imidlertid vurdere nødhjelp, i en akutt situasjon.

– Det er jo mange mennesker som har kommet til private hjem, og det er på en måte en uregulert situasjon. Så da er vi åpne for å se nærmere på behovet for de som kommer til oss, sier Holte.

Han understreker at hver enkelt sak må vurderes individuelt.

– De rettighetene som mennesker fra Ukraina som kommer til oss har, er mitt inntrykk blir godt ivaretatt av kommunene og fra statlig side, sier Holte.

– Krevende

Hvaler kommune har 18 ukrainske flyktninger i alternativt mottak, ifølge ordfører Mona Vauger (Ap). Også for henne og kommunen har det vært skjær i sjøen underveis.

– Det var veldig mange systemer som skulle på plass i Norge, på kort tid, sier hun.

– Så det er klart det har vært krevende, og vi hadde stort behov for å handle før alle systemer var på plass, sier hun.

I Hvaler kommune er nå det meste på stell, ifølge Vauger. Det er etablert et treffpunkt for ukrainerne hvor de ukentlig kan møte folk fra kommunen, for utveksling av erfaringer og synspunkter. Det lokale næringslivet tilbyr jobbtrening, og frivilligheten stiller opp.

– Nå vet alle hva man har å forholde seg til. Men i begynnelsen så var det en del usikkerhet, tror jeg.

– Dette skjedde veldig raskt, og da var det en del som jeg ser nå at vi sikkert kunne gjort annerledes, sier Vauger.

Hun berømmer de ansatte i kommunen, som hun mener gjorde alt de kunne for å finne løsninger underveis.

– Vi har lært mye, sier hun.

– Men jeg forstår Natalies frustrasjon. Vi var litt frustrerte begge to, og snakket om hvordan dette skulle gå, sier hun.

Fikk hjelp

Natalie fikk hjelp da det røynet på, fra Nav, kommunen og frivillige.

Nav sørget for handlekort på Kiwi for 800 kroner, og ekstra senger og sengetøy. De to barna som var med ifra Ukraina fikk nye klær og alt utstyr de trengte til skolestart. Lokalbefolkningen bidro med matvarer.

Natalie er takknemlig for all hjelp.

– Vi som bor i Hvaler er heldige. Vi har god kontakt med kommunene og god kontakt med Nav. Menneskene som jobber der vil gjerne hjelpe, og hjelper med mange ting, sier hun.

Det kan være vanskeligere i større kommuner, mener hun.