Mistet døtrene etter sykehustabber, blir ikke hørt av Helsetilsynet

I forrige uke fortalte NRK om Janicke Brændvik Smith som døde av blodpropp i lungene.

• Les: Sykehuset trodde hun hadde astma, mor og ufødt barn døde

VG skrev om Elisabeth Bistrup Linnes som døde av hjerneblødning. Begge var gravide – begge døde på sykehuset.

Vil få frem fakta

De etterlatte reagerer nå på at Helsetilsynet involverer dem mer i granskinga.

– Vi kan ikke godta at Helsetilsynet hindrer oss pårørende å få frem fakta. Vi har fått klar beskjed fra Helsetilsynet at vi ikke er part i saken, sier Solveig Eek Bistrup, og får støtte av Smith.

– Helsetilsynet har ikke bedt oss om noe informasjon, vi har masse skriftlig dokumentasjon. Hadde ikke vi gjort det så hadde ikke Helsetilsynet hatt noen informasjon fra de pårørende og vi har ikke opplevd at de har kommet å bedt oss om noen ting, sier Tone Smith.

Mange klager fra pårørende

De siste ukene har NRK fått en rekke henvendelser om både utenlandske og norske leger som skal ha gjort alvorlige feil. Svært ofte klager pårørende på at de ikke blir hørt av helsemyndighetene - og det skal svært mye til før en lege får advarsel eller blir fratatt lisensen.

• Les: Vikarbyåer sender farlige leger til Norge
• Les: Tabbeleger får jobb i Norge
• Les: Ønsker nordisk register over tabbeleger

Ifølge Helsetilsynet er det ikke rutine at pårørende blir hørt, når en person dør etter en mulig legefeil.

– Jeg tenker at det skal være en åpning for at man ikke skal kontakte pårørende rett etter et dødsfall, sier avdelingsdirektør i Helsetilsynet Gorm Grammeltvedt.

Få reaksjoner

Hvert år blir det meldt inn 2500 saker om at helsepersonell gjør feil. Bare i 8 prosent av sakene kommer det en reaksjon.

I mange saker stoler Helsetilsynet fullt og helt på opplysningene sykehusene selv sender over. I mange saker gjør ikke Helsetilsynet noen egen, selvstendig undersøkelse. I slike saker er i stor grad basert på den informasjonen sykehuset gir.

– Vi er helt avhengig at journalene er ført riktig og det er basert på tillit. En tillit på at ledere og leger eller andre på et sykehus og ellers i helsevesenet snakker sant, sier Petter Schou, fylkeslege Oslo og Akershus.