NRK Meny
Normal

Helsepersonell vegrer seg for sexprat: Jeanette møtte flau lege etter kreftoperasjon

Sex er fortsatt tabu i norsk helsevesen, ifølge sexolog og kreftforeninger. Etter livmorhalskreften fikk Jeanette Hoel erfare hvilke konsekvenser helsepersonellets vegring får for sexlivet.

Jeanette Hoel

Leder i Gynkreftforeningen, Jeanette Hoel, sier hun har opplevd at leger synes det er flaut å snakke om sex med pasientene.

Foto: NRK

Det er på tide å sette den seksuelle helsen på dagsorden, sier Jeanette Hoel og Tor Heimdal. Begge har slitt med seksuelle problemer etter at kreften rammet dem. Hjelpen har det vært så som så med.

Nå snakker de om egne og andres erfaringer i novemberkulda i Drøbak. Den kjennes like ubarmhjertig som møtet med et helsevesen som ikke klarte å ta seksualiteten deres på alvor.

En dildo i fanget

– Jeg fikk en dildo av en lege. Han var ganske flau. "Bruk denne", sa han bare. Jeg hadde livmorhalskreft og lå i narkoserus. Jeg fikk ikke med meg det han sa – at jeg måtte bruke dildoen for ikke å gro sammen nedentil. Jeg lot den ligge – med de problemene det førte med seg, sier Jeanette, som er leder i Gynkreftforeningen.

Tor Heimdal

Styremedlem Tor Heimdal i Prostatakreftforeningen mener seksuell helse må komme inn i retningslinjene for behandling av prostatakreft.

Foto: NRK

Tor nikker. Han har prostatakreft.

– Jeg fikk litt informasjon om at ting kanskje ikke ville fungere. Deretter fulgte en telefontime og en resept i posten, sier han.

Det er nesten så de sier det i kor – at helsepersonells vegring mot å snakke om sex forringer livskvaliteten til pasientene. Det rammer psyken, humøret, arbeidsgleden og livsgleden. Ja, i parforhold rammer det ofte også selve parforholdet.

Ikke flinke nok

På Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo sitter doktorgradsstipendiat i helsepsykologi, Nantje Fischer. Hun har vært med på en studie som viser at norske medisinstudenter ikke er flinke nok til å snakke med pasientene om sex.

– De har lav kompetanse når det gjelder å diagnostisere, behandle og henvise pasienter med seksuelle problemer, sier hun.

Hun legger til at medisinstudentene mer enn gjerne vil snakke om seksualitet når de begynner på studiet, men iveren avtar mer og mer jo lenger ut i utdanningen de kommer.

– Jeg tror det har en sammenheng med at studentene sosialiseres inn i en fagkultur der seksuell helse eller seksualitet generelt har liten verdi eller prioriteres i liten grad, sier Fischer.

Av den grunn tror hun det lettere å snakke om avføring enn sex. Avføring må jo helsepersonell forholde seg til hele tiden.

– Så sex er fortsatt tabu i helsevesenet?

– Ja, det vil jeg si.

Vanskelig å snakke om

Noen kilometer i luftlinje fra kontoret til Fischer, viser Randi Gjessing fram en penispumpe til sykepleiere ved Akershus Universitetssykehus. Dette er en pumpe menn med prostatakreft bruker som en erstatning til morgenereksjonen. Gjessing er kreftsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning. Nå har hun temadag for sine kolleger.

– Hva er det dere gruer for? Hva er det som er så vanskelig å snakke om?

Det fnises ikke akkurat i benkeradene, til det er respekten for temaet for stor. Og erkjennelsen trenger vi ikke hale ut av dem.

– Nei, vi har nok ikke så mye kunnskap som vi burde ha til å snakke om dette, sier Guro Holtberget og Halvor Haugetuft Sletta. Hun er sykepleier ved urologisk avdeling, han er en utplassert sykepleierstudent.

– Dette er jo veldig personlig. Det er noe du eier selv på en måte. Da er det vanskelig å få det til å bli en naturlig del av behandlingen, innrømmer Halvor.

Randi Gjessing

Kreftsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, Randi Gjessing, arrangerer temadager om seksuell helse for helsepersonell. Hun mener helsepersonell må bli flinkere til å gi informasjon og råd til pasientene.

Foto: NRK

Guro forteller at hun merker mangelen på erfaring hos kolleger.

– Når du begynner på en sengepost der det ikke er naturlig å snakke med pasientene om seksualitet, blir du fort påvirket av dem du jobber sammen med. Da blir det ikke lett å endre på dette.

Halvor sier at de lærer lite om seksualitet på sykepleierstudiet.

– Vi lærer at de grunnleggende behovene skal på plass raskt. Det gjennomsyrer behandlingen. Vi er ikke der at vi tenker at dette også skal gjelde for seksualiteten. Ikke ennå.

Hjelper 70 prosent

Randi Gjessing arrangerer mange temadager om seksuell helse for helsepersonell.

– Noen av dere nikker, dette klarerer dere, sier hun og ser ut over forsamlingen.

– Det viktigste for meg er at dere skal tørre, at dere skal føle dere trygge når dere snakker om seksualitet. Dere er kanskje redde for å støte pasienten, at han skal bli lei seg. Men de aller fleste bli glade for at dere snakker om sex.

Gjessing tror dette vel så mye handler om at helsepersonell kvier seg, at de er redd de skal føle seg ukomfortable.

– Da kan det være greit å vite at ganske enkel informasjon faktisk hjelper 70 prosent av pasientene. Det kan være nok å fortelle hvordan en tablett kan gi seksuelle bivirkninger, og hvordan en operasjon vil påvirke seksualfunksjonen. Dette er begrenset informasjon som vi egentlig er forpliktet til å gi, sier Gjessing.

Lider unødvendig

Mellom 50 og 100 prosent av alle kreftpasienter opplever seksuelle problemer. Menn sliter med ereksjonen, mens kvinner sliter med manglende lyst. Dette er de vanligste problemene. Kvinnene er spesielt utsatt hvis de har mottatt behandling som påvirker kjønnshormonene, sier Gjessing.

Men det er ikke bare kreftsykdommer som påvirker seksuallivet. Også diabetes kan gi ereksjonsproblemer. Det samme kan hjerte- og karsykdommer, mens mange MS-pasienter sliter med nedsatt følsomhet og problemer med å få orgasme. Fedme fører også til mindre sexlyst, og medisiner mot både høyt blodtrykk, høyt kolesterol og antidepressiva påvirker lysten, sier Gjessing.

– Jeg er redd altfor mange pasienter ikke er klar over at de seksuelle problemene de har skyldes en grunnsykdom eller bivirkninger av medikamenter. Dermed lider pasientene i stillhet. God seksuell helse er viktig fordi det har noe med bekreftelse og samhørighet å gjøre. Når vi har sex, frigjør vi massevis med hormoner som styrker tilhørigheten til vår partner. Sex er avslappende, blodtrykksnedsettende og bekrefter oss som kvinne og mann.

– Redd for sex

Mathilde er en ung kvinne som hele tiden er i farta. Hun jobber med musikk. Du tror du kan se på henne at hun er vellykket.

– Ja, jeg har vært redd for sex, sier hun.

– Hvorfor?

– Fordi kroppen min var skummel. Den var skummel å vise fram.

Mathilde

Mathilde hadde problemer med å godta egen kropp, og var redd for sex. Nå går hun i terapi hos Randi Gjessing.

Foto: NRK

Hun ble født med en sjelden kreftform og ble operert som liten. Operasjoner og cellegiftkurer gjorde noe med henne. Hun klarte ikke å godta kroppen sin og utviklet spiseforstyrrelser. Så ble hun altså redd for sex. Det kan hun fortsatt være. Eller for å si det med hennes egne ord:

– Vi speiler oss selv i relasjoner. Når jeg ikke har det bra med meg selv, kommer jeg heller ikke til å møte en som synes at jeg er bra. Nå er jeg veldig bevisst på at jeg skal få det bedre. Da kan jeg også møte noen.

Hun savnet hjelp da hun trengte det som mest.

– Hadde jeg fått denne hjelpen og blitt møtt med mer åpenhet om mitt forhold til kropp og seksualitet i tenårene, ville livssituasjonen min vært ganske annerledes i dag. Det er jeg overbevist om.

Nå går Mathilde til Randi Gjessing. Det har hun gjort en stund. Sammen setter de ord på følelser. De ser alt i perspektiv. Randi hjelper Mathilde til å tenke annerledes. Det går fremover.

– Sykdom påvirker både vårt selvbilde og kroppsbilde, sier Gjessing. – Du trenger ikke se på vedkommende at han eller hun er syk, mye kan sette seg fast i sjelen og tanken. Der kan det sitte fast et helt liv hvis man ikke får hjelp.

Flere hjelpemidler

Tor og Jeanette deler flere tanker.

– De som ikke har opplevd problemene vi sliter med forstår heller ikke hva det dreier seg om. Når de ikke forstår, gjør de ikke noe med det.

Tor måtte ordne opp selv.

– Jeg gikk til fastlegen for å finne et middel som passet for meg. Jeg ba ham plukke ut alt som kunne virke, han fikk beskjed om å søke seg gjennom hele alfabetet, fra A til Å. Det hjalp, jeg fant etter hvert noe som fungerte.

Hjelpemidler for pasienter

Når pasienter opplever seksuelle problemer etter operasjoner og behandling, kan leger og sykepleiere bruke blant annet vibratorer, penispumper og dilator for å hjelpe.

Foto: NRK

Nå krever Prostatakreftforeningen, der han er medlem av hovedstyret, at seksuell helse skal inn i retningslinjene for behandling av prostatakreft.

Gynkreftforeningen på sin side jobber for at kreftrammede kvinner skal få lettere tilgang til seksuelle hjelpemidler, utstyr som kan hjelpe dem til å holde seg åpen i underlivet.

– Det har vært en kampsak lenge, sier Jeanette, som ikke bare har hatt livmorhalskreft. Nylig ble hun ferdigbehandlet for brystkreft.

– Igjen fikk jeg lite informasjon. Det ble snakket om bivirkninger, men ingen fulgte opp med veiledning og råd. Jeg er dessverre ødelagt nedentil, men nå har jeg vært på en privat klinikk og setter min lit til laserbehandling.

Hun tar ikke av seg lua når vi snakker. Det er for kaldt i Drøbak. Hun har mistet nesten alt håret. Noen tenker kanskje at hun skal være fornøyd så lenge hun har overlevd kreften.

-Ja, det er nok en tankegang hos mange. Nå lever du, det skal du være fornøyd med. Men vi har også en lyst i oss. Det må jeg være ærlig å si, slutter Jeanette.

Mens Tor bare nikker.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger