Tidligere P4-programleder Lise Askvik har løftet et nytt parti inn i valgkampen. Helsepartiet ble stiftet i år, og holdt sitt aller første landsmøte i mai.
Der ble prinsipprogrammet spikret, et program som lover å prioritere helsesektoren høyere. Men et av hovedpunktene vekket oppmerksomheten vår. Der stod det nemlig følgende:
Hvor godt stemmer egentlig partiets beskrivelse av Helse-Norge? Stemmer det virkelig at antall sykehussenger i Norge er nær halvert de siste 20 årene, slik Helsepartiet påstår i sitt prinsipprogram?
Hopp rett til konklusjonen her
Ikke en god indikator
Ifølge SSB er antallet senger kanskje ikke en like god indikator som det var før, for å vise hvor mange pasienter som blir behandlet på sykehus. For eksempel kan det som tidligere førte til mange liggedager på grunn av åpen kirurgi nå bli utført som enkel kikkhulskirurgi uten samme behov for overnatting på sykehus.
Likevel har Helsepartiet valgt å bruke dette i prinsipprogrammet sitt, så vi bestemte oss for å sjekke dette.
Ser man på alt som er av sykehussenger i Norge, også kalt døgnplasser, viser det seg at nedgangen er veldig langt unna en halvering de siste 20 årene.
I 1996 var det 21.740 sykehussenger i Norge. Dette er redusert til 19.303 senger i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Askvik erkjenner overdrivelse
NRK ba partileder Lise Askvik vise oss dokumentasjonen for påstanden.
– Antallet sykesenger handler om somatikk (altså ikke psykiatriske sykesenger) ved våre sykehus. Kildene spriker noe i eksakt hvor lang tid det har tatt å halvere antallet, men det synes som om 20 år som vi har sagt, kan være noe kort, skriver Askvik i en e-post til NRK.
– Halveringen kan ha tatt litt lengre, men til gjengjeld viser tallene at per dags dato er antallet mer enn halvert. Om det tok 22 år eller 26 år kan finberegnes, men det har Helsepartiet ikke gjort, skriver Askvik videre, og sier dette skyldes begrensede ressurser.
Flere definisjoner
Det er ikke uvanlig å kun bruke tallene for somatiske sengeplasser, slik Helsepartiet gjør.
Men selv med denne definisjonen, er vi langt unna det de presenterer som fakta.
KONTROLL PÅ TALLENE: Geir Hjemås er seniorrådgiver i seksjon for helsestatistikk i SSB.
Foto: SSB– Hvis vi bruker definisjonen til Legeforeningen og snakker om somatiske sykehussenger, vil tallene for 1996 være 14.396 senger og for 2016 vil det være 11.419 senger, forklarer Geir Hjemås, seniorrådgiver i seksjon for helsestatistikk i SSB.
Hadde antall sykehussenger blitt halvert, som Helsepartiet påstår, ville vi bare hatt 7.198 senger i 2016.
Med andre ord bommet Helsepartiet med 4.221 senger, og beskrev nedgangen som over dobbelt så stor.
Flere mennesker
En time etter at Askvik sendte oss det første svaret, sender hun oss en bemerkning.
– Hei igjen! Det hører med til bildet at befolkningsveksten på disse tiårene gjør at halveringen av tilbudet har gått kjappere enn den rene tallmessige reduksjonen av antallet sykesenger.
Vi tar med bemerkningen og ser på tallene med hensyn til befolkningsveksten.
Med utgangspunkt i somatiske sykehus, og antall senger per 1000 innbygger, ser det slik ut:
- 1996: 3,3
- 2016: 2,2
– Hvis man ser på endringen med disse tallene blir nedgangen noe større enn hvis man hadde brukt faktiske tall (ikke korrigert for befolkning), men fremdeles langt unna en halvering, sier Hjemås.
Askvik svarer
Når NRK ber Askvik kommentere funnene våre, svarer hun med en e-post der Helsepartiet kommer med flere tall med henvisning til OECD.
SSB, som leverer tallene til OECD, mener flere av tallene igjen er feil fremstilt.
– Det nærmeste vi kommer en halvering er hvis vi sammenligner dagens antall senger med antallet senger i 1985, altså for 30 år siden og justerer for befolkning, sier Hjemås i SSB.
Men det er komplisert å sammenligne tallene så langt tilbake.
– En utfordring med tallene fram til helt på slutten av 1980-tallet er at de somatiske sykehussengene også inneholder noen psykiatriske sykehussenger. Disse må man ta hensyn til når man skal sammenligne med nyere årganger, sier Hjemås.
Ny utregning fra SSB
Med forbehold om usikkerheten nevnt over, og hvis man holder seg til somatiske sykehussenger, har Statistisk sentralbyrå kommet fram til disse tallene for NRK:
- 1985: 19 515 senger
- 2016: 11 419 senger
Justerer man disse tallene etter befolkningen vil vi da få:
- 1985: 4,7 senger per 1000 innbygger.
- 2016: 2,2 senger per 1000 innbygger.
Dermed kan man få halveringen Helsepartiet har prøvd å komme frem til.
Men Askvik selv skriver i den siste e-posten at hun ikke mente bare somatiske sykesenger likevel, slik hun skrev først.
– Jeg har i samarbeid med interne og eksterne ettergått saken siden i går kveld og ser at våre anmerkninger viser til total-sengetall i sykehus, og ikke somatiske senger alene som jeg først skrev til dere. Jeg beklager dette, my bad, skriver hun.
Hjemås i SSB derimot mener at å si noe om det totale antall senger over en så lang tidsperiode vil kreve så mange forbehold at det til slutt ikke vil gi noe mening.
Vil rette opp i prinsipprogrammet
Helsepartiet skriver i det samme svaret:
– Etter at vi har tatt en runde på dette ser vi at vi burde vært mer presise i programmet vårt, og formulert at sengetallet har vært halvert siste 30 år. Vårt poeng har imidlertid ikke vært å gi noen statistisk utredning eller fremstilling, men å fremstille en trend. Vi har derfor bevisst uttrykt oss med noe usikkerhet, men en endring på 10 år ligger nok på utsiden av hva «omlag» kan favne. Vi vil derfor rette dette opp ved anledning.
Påstanden har ikke hold i virkeligheten. Verken når vi teller totalt antall senger de siste 20 år, begrenser det til antall somatiske senger eller teller senger i forhold til befolkningsvekst. At påstanden kommer nærmere sannheten dersom vi legger til 10 år endrer ikke hovedbildet. Her har Helsepartiet lagt feil faktum til grunn i sitt program.
Vurdert av prosjektredaktør Lars Kristiansen, etikkredaktør Per Arne Kalbakk og nyhetsprogramredaktør Kyrre Nakkim.
NYTT PARTI: Se Lørdagsrevyens reportasje om Lise Askvik og Helsepartiet.
Kilder:
