I sommer laget NRK.no flere reportasjer om norske studenter som utdannet seg til sykepleier i utlandet, men som ikke fikk utdanningen godkjent hjemme i Norge.
Dermed endte de opp med ikke å kunne jobbe som sykepleiere. I ett av tilfellene måtte en kvinne pendle til USA for å tjene til livets opphold.
I NRKs Nyhetssenter får du fortløpende og lesevennlige nyhetsmeldinger.
Etter NRK.no sin artikkelserie har Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), som er underlagt Helsedirektoratet, spesifikk bedt en presisering av tolking av regelverket i Helsepersonelloven.
Lemper på kravene
Helsedepartementet, som er øverste organ innen helsesektoren, har nå bestemt at det skal lempes på kravene for studenter som har tatt utdanningen i utlandet. Dette skjer fordi SAK har lagt et høyere antall timer til grunn i den norske utdanningen enn det de tidligere har praktisert.
Før mars 2012 tolket SAK regelverket som at sykepleierutdanningen i Norge var på 4600 timer. I dag praktiserer de med et timeantall på 5400 timer.
Etter at NRK.no tok tak i saken har Helse- og omsorgsdepartementet i et brev presisert at det er den minst omfattende norske utdanningen som skal legges til grunn for autorisasjon. Altså går myndighetene tilbake til utgangspunktet på 4600 timer.
– Bra myndighetene tar grep
FIKK FINGEREN UT: Statssekretær i Helsedepartementet, Robin Martin Kåss, lemper på kravene for studenter som studerer i utlandet.
Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix– Vi er opptatt av at de studentene som har studert i utlandet skal behandles på en ryddig måte. Vi har fått tilbakemeldinger fra NRK og studentorganisasjonen ANSA om at regelverket er uklart. Vi rydder nå opp i problemet slik at alle behandles på en forutsigbar og trygg måte, sier statssekretær i Helsedepartementet Robin Martin Kåss til NRK.no.
En av sykepleierne som har stått frem og fortalt sin historie til NRK.no er Caroline Lie fra Bergen. Hun utdannet seg til sykepleier i Australia, men har ikke fått godkjenning av SAK. I stedet må hun jobbe som pleieassistent.
– Jeg er utrolig glad for at myndighetene tar tak i dette, både for meg og andre som har det samme problemet. Prosessen har vært utrolig tøff. I tillegg synes jeg at når endringer i regelverket skjer underveis i utdanningen så bør vi informeres grundig om det. Jeg mener også at endringer ikke bør ramme studenter som har startet en utdanning, sier hun til NRK.
Les også:
Les også:
Les også:
Dersom du har tips til NRKs redaksjon kan du ringe oss på 03030 eller sende oss e-post på: 03030@nrk.no.
Lemper på kravene
I brevet fra Helsedepartementet til SAK heter det blant annet:
«Det har i medieoppslag de siste månedene blitt vist til at like utdanninger har ført til ulike vedtak til ulik tid. Etter at ny praksis har blitt lagt til grunn for vurderingen av jevngodhet med norsk utdanning, har helsepersonell med tilsvarende antall undervisningstimer og fagsammensetning som søkere som tidligere har fått autorisasjon, ikke lenger blitt ansett som jevngode med de norskutdannede.
Ordlyden tilsier derfor at utdanninger fra land utenfor EØS-området skal sammenlignes med den minst omfattende norske utdanningen på området».
Det presiseres også i brevet at Helsedepartementet ønsker at studenter som har fått avslag på sine autorisasjonssøknader i 2012 og 2013 skal få sakene sine vurdert på nytt av SAK.
Får revurdert søknaden
Vurderingskriteriene for autorisasjon er kompliserte. Noe av grunnlaget er timeantallet utdanningen til studentene består av. Fagsammensetningen, utdanningens omfang, innhold og nivå, er andre sentrale elementer. Med tolkingsendringen får studenter som har fått autorisasjonsavslag likevel en ny mulighet.
– De studentene som har fått sine søknader avslått får nå en mulighet for å få dette revurdert, bekrefter Kåss.
EKSTRAARBEID: Avdelingsleder i SAK sier at de skal revurdere søknadene til mer enn 1000 sykepleiere som har fått avslag om autorisasjon.
Siden 1. januar 2012 og fram til i dag har over 1000 sykepleiere fått avslag fra SAK. Disse sakene vil nå bli vurdert opp mot den minst omfattende sykepleierutdanningen i Norge.
– Målestokken nå er klargjort for oss og vi er glad for den presiseringen som Helsedepartementet har gjort, slik at vi kan vurdere sakene på den måten vi mente var riktig tidligere, sier avdelingsleder i SAK Kjell Magne Mørk til NRK.no.
Mer arbeid gjenstår
JOBBER VIDERE: President i studentorganisasjonen ANSA, Vibeke Munthe-Kaas, jobber for at det skal bli mer tilgjengelig informasjon og klarere kjøreregler for studenter som tar utdanning i utlandet.
Organisasjonen ANSA, som er studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet, jubler for vedtaket. President Vibeke Munthe-Kaas synes presiseringen fra departementet er godt nytt for de over 10.000 medlemmene.
– Jeg har jobbet med dette siden jeg tok over i august og er glad for presiseringen. Jeg hadde hørt at de skulle komme et rundskriv fra Helsedepartementet, men jeg har ennå ikke sett det endelige brevet. Det er svært positivt at øverste myndighet tar tak i dette, sier hun til NRK.no.
Selv om tolkningspresiseringen er et steg i riktig retning mener Munthe-Kaas at det ennå gjenstår mye arbeid.
– Det er lite tydelig for studenter hvor de skal henvende seg. Mange synes det er rotete og i tillegg er det lite konkret informasjon om hva de trenger for å få autorisasjon.
17. september skal ANSA ha møte med Helsedepartementet om hvordan de på en bedre måte kan samarbeide i fremtiden.
