Helsedirektoratet vurderer ulike skjenkeregler for restauranter og barer

Skjenkestoppen har siden 14 desember rammet alt fra Michelin-restauranter til barer og diskoteker.

Nå vurderer Helsedirektoratet om det er mulig å gjøre lettelser for de rene restaurantene.

Problemet er å lage et juridisk skille mellom spisesteder og andre serveringssteder i en forskrift.

– Det har vist seg vanskelig å skille spisesteder fra skjenkesteder i reglementet. Men dette er også noe vi ser på og som regjeringen vil ta stilling til når man skal se helhetlig på smitteverntiltakene, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til NRK.

– Har du et håp om at man nå greier det?

– Dette er vurderinger som blir gjort juridisk og i regjeringen, men som vi har forståelse for er krevende.

For ett år siden hadde Solberg-regjeringen samme dilemma. De landet på et krav om at skjenking skulle knyttes til matservering. Erfaringene var ikke gode:

Prelaten kro i Tromsø kastet 90 pølser på en kveld. I Hammerfest solgte en bar tomatsuppe til ølen. I Bodø ble gjestene møtt av et toastjern på bardisken.

Nå er spørsmålet som vurderes om det er mulig å stille strengere krav i forskriften:

For eksempel krav om at spisestedet tilbereder mat på eget kjøkken, og at maten som serveres skal være laget på stedet.

– Effekt av sertifikat ikke spesielt god

Som NRK tidligere har omtalt, har regjeringen også bedt faginstansene vurdere om krav om koronasertifikat kan knyttes til å åpne for skjenking. Også bransjeorganisasjonen Virke ber om at koronapass nå blir innført.

– Det som nå må på plass er å ta i bruk koronapass slik at vi får mest mulig aktivitet under trygge rammer, sier Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen til NRK.

Men omikron-varianten smitter i stor grad også vaksinerte.

98% av de smittede i utbruddet på Oslo-restauranten DS Louise var fullvaksinert.

I desember valgte Helsedirektoratet å ikke anbefale koronapass, nettopp fordi også vaksinerte blir smittet.

– Vi står fortsatt i en situasjon der smitte i samfunnet kan spres både blant vaksinerte og uvaksinerte. Derfor er den smittebegrensende effekten av sertifikat ikke spesielt god, sier Nakstad.

– Gå gjennom skjenkebevillingene

Mesterkokk Bent Stiansen på Oslo-restauranten Statholdergaarden har liten tro på at det er mulig å komme frem til en juridisk holdbar definisjon av hva som er en restaurant og hva som er et serveringssted. Han har et annet forslag:

– Det jeg ville gjort er å invitere NHO, Virke og LO til å sette seg ned på regionnivå og gå gjennom alle skjenkebevillingene. Det som før korona ble definert som et spisested får ha skjenking til 23. Det man definerte som pub og bar og diskotek må da holde stengt, foreslår Stiansen.

– Det høres ut som en invitasjon til bikkjeslagsmål med de som må stenge?

– Ja. Men her i Danmark hvor jeg er nå, har de en regel om at det skal være 2 kvadratmeter areal per gjest som sitter ned. Om folk skal bevege seg rundt må det være 4 kvadratmeter areal per gjest. Da har man løst det ganske enkelt, mener Stiansen.

Før han konkluderer med at det beste er at alle får åpne, med noen begrensninger:

– Jeg tror helt ærlig man ikke skal gjøre det så vanskelig. Jeg syns man skal bare åpne for sittende servering, 1 meter avstand, alkohol til klokken 23, koronapass og danseforbud, sier Stiansen.

Virke: – Viktig for omsetning

Virke-direktøren er glad for signalene om at Helsedirektoratet vurderer om det er mulig å lage egne skjenkeregler for restaurantene.

– Signalene om endring i den nasjonale skjenkestoppen er bra, men vi kjenner ikke omfang av forslaget og hvilke konsekvenser det får for virksomhetene.

– En mulighet for spisestedene til å servere alkohol til maten vil være viktig for omsetning og evnen til å holde folk i jobb, sier Kristensen.