Lørdag ble Harsharn Singh Tathgar som er ansatt i selskapet DNV GL arrestert, mistenkt for spionasje for Russland. Han jobbet i olje- og gassavdelingen og skal ikke hatt sikkerhetsklarering.
Mannen i 50-årene er siktet etter straffelovens paragraf 123 og 124 om «avsløring av statshemmeligheter» og «grov avsløring av statshemmeligheter».
Han nekter straffskyld etter tiltalen, og det er fortsatt ikke kjent hvilke statshemmeligheter PST mener han har avslørt.
Men selv om informasjonen han skal ha avslørt ikke har hemmelighetstempel, risiker Harsharn Singh Tathgar fortsatt streng straff, ifølge advokat Brynjulf Risnes.
– Det er ikke noe krav til dokumentene eller at de har noe form for hemmelighetsstempel på seg. Men det må dreie seg om hemmelige opplysninger – opplysninger som ikke er tilgjengelige offentlig eller lett tilgjengelig for allmennheten, sier han.
Risnes var forsvareren til Frode Berg som i fjor ble dømt for spionasje i Russland, og senere benådet og løslatt.
Han sier det er ekstremt sjeldent å bli siktet for å avsløre statshemmeligheter i Norge.
– Det har ikke vært noen saker siden Treholt-saken, og han ble pågrepet i 1984, så det sier litt om hvor sjeldent dette skjer, sier han.
Hva skal til for å dømmes?
Ifølge fengslingskjennelsen fra Oslo tingrett skal mannen ha mottatt «ikke ubetydelige kontantbeløp» for informasjonen han har gitt.
USIKKERT: Advokat Brynjulf Risnes sier det er vanskelig å si noe om mannen som er siktet for spionasje, vil få en dom.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix– Hva skal til for å dømme noen etter straffelovens paragraf 124?
– For det første må det være snakk om statshemmeligheter. Ofte er det opplysninger knyttet til statens sikkerhet, opplysninger som ikke er tilgjengelig for offentligheten. Så vidt jeg forstår handler det ikke om den typen informasjon i denne saken. Men det er fryktelig vanskelig å si hva som skal til for at mannen får en dom, for vi vet veldig lite, sier Risnes.
– Sikkerhet bygger på tillit
Odin Johannessen er direktør i Næringslivets sikkerhetsråd, tror en slik hendelse kan skje fordi det hele tiden handler om mennesker.
KAN HJELPE: Om en ansatt havner i knipe, tenker Odin Johannessen har bedriften kan hjelpe, framfor at en trusselaktør drar nytte av en ansatt i en sårbar situasjon.
Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK– Sikkerhet bygger først og fremst på tillit. Hvis du tillit til dine ansatte, pleier de ansatte å vise tillit tilbake, sier Johannessen.
Han tror et ansettelsesforhold er mer enn selve ansettelsen, men også det å bry seg om de ansatte og spørre om de har det bra.
– Å spørre om ting som kan være vanskelige, og som kan påvirke ansattes dømmekraft i situasjoner der de kan bli utsatt for press fra fremmede trusselaktører, sier Johannessen.
