Har vært lov i ett år: Norske kvinner må fortsatt sende blodprøver til utlandet

Mens grensene har vært stengt har norske kvinner derfor måtte sende blodprøve til utlandet.

– Dette handler om at kvinnehelse er forsømt og nedprioritert i Norge, sier Ingibjörg Meyer-Myklestad.

I en bakgård på Fornebu triller hun sin nyfødte sønn. Tobarnsmoren valgte å ta NIPT-test under begge svangerskapene. Begge gangene gjennom en svensk klinikk.

Testen gjør det mulig å analysere fosterets DNA gjennom en blodprøve av mor.

Den kan avdekke om fosteret har Patau syndrom, Edwards syndrom eller Downs syndrom.

Snart ett år etter at den genetiske svangerskapsprøven NIPT ble tillatt, har ingen private aktører fått de nødvendige godkjennelsene til å gjennomføre testen i Norge.

Med det første barnet valgte paret å reise til Stockholm hvor en klinikk utførte testen og ultralyd.

De ønsket å gjøre det samme med barn nummer to, men pandemien førte til at de måtte ta en hjemmetest fra den svenske klinikken.

Hun måtte derfor ta blodprøve selv og sende det i posten.

– Det var litt spesielt å få testkit i posten og finne en bekjent som kunne hjelpe meg med å ta blodprøven som jeg så pakket i en boks og sendte tilbake til Sverige, når denne testen enkelt kunne vært utført i Norge.

–Et todelt helsetilbud

Hun mener at dette fører til et todelt helsetilbud hvor ikke alle har samme muligheter.

– De som har kunnskap og penger kan ganske greit ta testen, mens for dem som ikke har det, ikke får de samme mulighetene. Det er ikke greit.

Hun mener at det er på tide at den blir tilgjengelig i Norge også.

– Dette er langt på overtid i Norge. Dette er jo en test som i mange år har vært tilgjengelig for gravide i så å si alle moderne land som Norge liker å sammenligne seg med.

Ifølge Meyer-Myklestad gir dette en økt usikkerhet for gravide.

– Norske kvinner må få muligheten til å hente inn informasjon om eget svangerskap og egen kropp. Dette er en enkel blodprøve som kan tas tidlig i svangerskapet med null risiko for foster og mor.

– Klart brudd på forhandlingene

Både SV, Ap og Frp mener regjeringen har brukt for lang tid på å få på plass ordningen.

– Jeg er litt ferdig med denne regjeringen, de utsetter og utsetter og utsetter. Det er kjempeviktig at kvinner som bærer et foster skal få informasjon, sier SVs helsepolitiske talsperson Nicholas Wilkinson.

– Vi forventer at NIPT kommer på plass. Det er kvinners rettigheter og informasjon som regjeringen har utsatt.

Åshild Bruun-Gundersen (Frp) mener det er viktig å ta i bruk de tryggeste metodene.

– Frem til nå har kvinner blitt tilbud en svært risikofylt fostervannsprøve, det kan erstattes med en helt trygg og moderne blodprøve.

– Det er viktig for oss i Frp å ta i bruk trygg og moderne teknologi, vi fikk gjennomslag for dette i fjor og hadde en klar forventning om at dette skulle vært på plass for lenge siden.

Bruun-Gundersen kaller dette et klart brudd på budsjettresultatene.

– Regjeringen har brukt nesten ett år på å få på plass en godkjenningsordning for privat aktører som vil tilby NIPT. Jeg mener det er en bevisst trenering fra regjeringspartienes side.

– Det er noe vi kommer til å huske neste gang vi starter forhandlinger med regjeringen, sier hun.

–Urimelig kritikk

Helseminister Bent Høie er uenig i kritikken om at det har tatt for lang tid. Han er også uenig i at det er brudd på budsjettforhandlingene.

– Det er ikke riktig, tvert imot. Håndteringen av denne saken har vært avtalt med Frp og regjeringen har fulgt opp de avtalene med Frp.

– Det som tar tid er at Stortinget har vedtatt veldig klare krav til kvaliteten og hvilken kompetanse som de private aktørene skal ha.

Høie mener at kritikken er utidig.

–Dette er en av oppgavene som direktoratet har klart å prioritere rask fremdrift på. På tross av at de har håndtert en nasjonal krise. Derfor synes jeg det er ganske urimelig av opposisjonen å kritisere fremdriften på denne saken.

Meyer-Myklestad og samboeren mener at slike svar ikke bør komme over telefon.

– Vi fikk et hyggelig svar, men hvis svaret hadde vært at det var noe alvorlig galt så kan man tenke seg at man hadde foretrukket å ha et fysisk møte med lege og få veiledning og gode råd.

Ifølge Meyer-Myklestad gir dette en økt usikkerhet for gravide.

– Norske kvinner må få muligheten til å hente inn informasjon om eget svangerskap og egen kropp. Dette er en enkel blodprøve som kan tas tidlig i svangerskapet med null risiko for foster og mor.