Krever kvittering etter politikontroll: – Påvirker tilliten mange unge har til politiet

Fredag ettermiddag slapp Politidirektoratet en pressemelding om «tiltak for å styrke tilliten til politiet».

Her nevnes det at det fra flere hold ønskes en såkalt kvitteringsordning etter politikontroller.

En slik ordning har skapt debatt i flere tiår.

Ordningen innebærer at de som kontrolleres av politiet skal få en kvittering hvor blant annet bakgrunnen for kontrollen står opplyst. Bakteppet er at minoritetsungdom opplever å bli «overkontrollert», det vil si stoppet uten gyldig grunn.

I et debattinnlegg i Aftenposten har organisasjonen Black History Month beskrevet fenomenet som et eksempel på «raseprofilering».

– For tidlig å konkludere

I fredagens pressemelding understreker Benedicte Bjørnland at politiet ikke skal kontrollere folk på bakgrunn av etnisitet. Hun sier også at politiets praksis «ikke skal oppleves som diskriminerende».

− Vi mener det er behov for en ordning som sikrer tilstrekkelig notoritet og etterprøvbarhet når personer blir stanset og kontrollert av politiet, sier Bjørnland i pressemeldingen.

NRK har spurt politidirektøren mer direkte om hun med dette tar til orde for å innføre en kvitteringsordning.

Overfor NRK gjentar Bjørnland behovet for notoritet, altså kontrollerbarhet, etter politikontroller. Dette innebærer at det skal være mulig å sjekke i etterkant hvorfor kontrollen ble gjort.

Samtidig legger hun til at hun «ikke har tatt stilling til hvorvidt en kvitteringsordning er et egnet tiltak for å oppnå dette».

– Derfor har vi satt i gang et arbeid for å kartlegge ulike tiltak, men det er for tidlig å konkludere på enkelttiltak.

• Les også: Krever at politiet begrenser såkalte tilfeldige kontroller

Skeptisk

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, har vært kritisk til å innføre en kvitteringsordning.

Han mener den vil vanskeliggjøre «helt nødvendige politioppdrag». Overfor NRK bruker han et tyveri fra et hus som eksempel.

– La oss si patruljene påtreffer noen som stemmer med den beskrivelsen som har gått ut. Om man da stopper noen, så må man ta seg tid til å forklare hvorfor man gjør det. Selv om signalementet passer, så var det ikke de personene. Det man da risikerer er at det går bort dyrebar tid til å pågripe de som faktisk har gjort denne hendelsen, sier Bolstad.

Ingen «fanesak»

Innvendingene til Bolstad handler også om at han foreløpig synes det er uklart hva som er hensikten med ordningen, og hvordan den skal fungere i praksis.

Han sier det vil være en omfattende jobb å informere befolkningen om hensikten med ordningen, og å implementere den i politiet.

– Om man først skal ha en ordning må den ordningen være god, og man må ta seg tid, man kan ikke bare ha et skjema der man setter en strek for hver man sjekker, som i «NN ble påtruffet på tid og sted».

PF-lederen sier samtidig at «dette ikke er noen fanesak for politiets fagforening». Han understreker også at politiet er avhengige av tillit i befolkningen.

– Politiet skal behandle alle likt, uansett kjønn, legning, hudfarge, etnisitet og sosial bakgrunn. Det er utrolig viktig.

Ikke etterprøvbare

Mariette Lobo er fagdirektør i Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO). Ombudet har lenge tatt til orde for en kvitteringsordning. Lobo viser til at FN har anbefalt statene å samle både kvantitativ og kvalitativ data over politikontroller.

– Det er viktig at politiet i Norge viser at den måten man utfører kontroller på i dag, ikke har en slagside. Politiets kontroller må være etterprøvbare. Det er de ikke i dag.

Lobo har forståelse for at det kan være dilemmaer knyttet til en kvitteringsordning, men ser ingen grunn til å ikke innføre det som en prøveordning.

– Det påvirker tilliten mange unge mennesker har til politiet når minoriteter selv i så mange år har bedt om det, og man ikke engang vil prøve det ut, sier Lobo.

Usikkert omfang

Lobo sier det er vanskelig å si noe om omfanget av overkontroll, fordi politiet per i dag ikke fører åpen statistikk over kontroller på gaten, hvem som kontrolleres og årsak. Hun peker likevel på noen kilder som kan belyse omfanget:

• Tidligere i år kom Diskrimineringsnemnda til at politiet i Trondheim hadde diskriminert Awon Amidu. 30-åringen oppga å ha blitt kontrollert ti ganger fra 2015 til 2020. Kun tre av kontrollene var loggført av politiet. Det ikke et krav om å loggføre slike kontroller.
• I en undersøkelse gjort av Antirasistisk Senter fra 2017 oppga 13,2 prosent av de spurte som ikke var født i Norge at de opplevde regelmessige kontroller.
• I tillegg har Politihøyskolen gjort noe forskning på temaet.

LDO er nå i en prosess der de intervjuer minoritetsungdom i Oslo om erfaringer med politiet.

– Der er det flere som forteller om opplevelser med etnisk profilering fra politiet, sier Lobo.

Oslo-politiet ser etter alternativer

Nylig skrev Aftenposten at byrådet i Oslo vil be om tillatelse fra staten til å teste ut et prøveprosjekt med kvitteringsordning i hovedstaden.

Fredag hadde kommunen og Oslo-politiet et møte i Politirådet. I en pressemelding fremgår det at et av teamene var kvitteringsdebatten.

Oslo-politimesteren vil derfor ha et samarbeid med Oslo kommune og utvalgte organisasjoner, «hvor vi ser på tiltak knyttet til politikontroller».

Pressevakta i Oslo-politiet som sier pressemeldingen ikke må forstås som at det kommer til å bli innført en kvitteringsordning, men heller som at «man har satt ned en arbeidsgruppe for å se på alternativer».

Allerede i 2000 nedsatte Oslo-politiet en arbeidsgruppe som skulle vurdere en kvitteringsordning, uten at det ble innført.