Har mange voldsalarmer liggende ubrukt på lager

Til tross for at riksadvokaten og flere justisministre har bedt om økt bruk av såkalt «omvendt voldsalarm», har den bare blitt brukt 26 ganger de siste sju årene.

Anders Lorentzen, teamleder i politiets IKT-tjenester, viser hvordan den omvendte voldsalarmen festes rundt benet.

Anders Lorentzen, teamleder i politiets IKT-tjenester, viser hvordan den omvendte voldsalarmen festes rundt benet.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Lenken festes rundt ankelen og sender regelmessig inn posisjoner til politiet, sier Anders Lorentzen, teamleder i politiets IKT-tjenester.

Han holder opp to grå buede deler som til sammen utgjør en ring. Den kan hektes sammen og festes rundt en ankel. Lorentzen forklarer at den som er dømt til å gå med en slik lenke har fått et forbud mot å oppholde seg i visse områder.

– Hvis domfelte beveger seg inn i forbudssonen, går alarmen hos politiets operasjonssentral. Alarmen går også hvis lenken går tom for strøm, mister kontakt eller blir sabotert, sier han.

Brukeren må ha lenken på seg 24 timer i døgnet.

Hittil har det vanligste vært at den som er truet har fått det som kalles en trygghetsalarm. For et overveldende flertall av sakene gjelder det kvinner. Alarmen kan de utløse hvis han som truer henne oppsøker henne.

Men med en alarm rundt foten er det altså den som truer som må ta belastningen. Politiet kaller innretningen «Kontaktforbud med elektronisk kontroll».

– Få på dem en voldsalarm

NRK har fortalt om «Anne», som opplevde at den tidligere samboeren tok livet av kjæresten til datteren hennes da han kom for å drepe henne.

Da hun anmeldte mannen for trusler og trakassering, fikk hun tilbud om en mobil voldsalarm, men takket nei.

– Den stopper ikke en kule, sa hun til politiet den gangen.

Anne mener den omvendte voldsalarmen burde være brukt mer.

– Jeg synes det er feil at en dame skal leve i frykt og i skjul, mens mannen kan gå og gjøre som han vil. Hvis det er menn som er truende, få på dem en voldsalarm. Det er de som gjør noe galt, det er ikke damene, sier hun.

Både riksadvokaten og flere tidligere justisministre, som Knut Storberget (Ap) og Anders Anundsen (Frp) har oppfordret politi og domstoler til heller å bruke den omvendte voldsalarmen. I mai i fjor kom et pålegg fra Riksadvokaten om at bruken skulle økes.

Ligger ubrukt på lager

Den nye fotlenken ble mulig å ta i bruk i februar 2013.

Nå har politikamrene landet rundt slike alarmer tilgjengelige, men mange av dem ligger ubrukte på lager.

Tall NRK har hentet inn hos politiet viser at bare 26 personer er blitt pålagt å gå med fotlenke i løpet de sju årene ordningen har eksistert.

– Tanken bak var at man skal flytte byrden fra den utsatte til utøver. Sånn at byrden ligger mest hos utøver og ikke hos den fornærmede. Den truede skal kunne leve et normalt liv, i hvert fall innenfor forbudssona, sier Hans Christian Dragvoll som jobber med forebygging i Øst politidistrikt.

Må vedtas ved dom

I motsetning til den mobile voldsalarmen, som politiet kan gi ut til noen som trenger ekstra beskyttelse, må bruken av en omvendt voldsalarm vedtas ved dom. Politiet kan ikke på eget initiativ avgjøre om en person skal bli pålagt å gå med en slik fotlenke døgnet rundt i flere måneder.

Dragvoll sier de har hatt gode erfaringer med bruken av fotlenken, og at den ofte fører til at man får brutt et mønster.

Forbudssone

Her er et området i Rogaland der en mann ble nektet å bevege seg innenfor i ett år. Forbudssonen er rundt 700–800 kvadratkilometer.

Foto: Politiet

– Vi ser at besøksforbudet ikke blir brutt lenger, man respekterer forbudet. Også etter at man har sonet ferdig med lenka og tar den av, ser man at det ikke blir nye brudd.

Likevel innrømmer Dragvoll at han og kollegene ikke har vært flinke nok til å jobbe for at den omvendte alarmen blir brukt oftere.

– Det handler en del om kompetanse, kanskje noe om ressurser, sier han til NRK.

Hans Christian Dragvoll

Hans Christian Dragvoll viser fram voldsalarmen som vanligvis gis til kvinner. Den må de selv utløse hvis de blir truet.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Trøndelag var det politidistriktet som fikk den første dommen med omvendt voldsalarm i 2014, ett år etter at ordningen ble innført.

– Vi jobber kontinuerlig for at det skal bli et beskyttelsestiltak vi bruker mer, sier Trine Einum, som er politiets koordinator for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Hun mener også at det er viktig å øke kunnskapen om bruken av dette tiltaket og sier det har vært økt fokus på den omvendte alarmen i det siste.

– Riksadvokaten har vært tydelig på at dette skal vurderes oftere. Det er ikke noe «valgfag» sier hun til NRK.

Brukt 26 ganger på sju år

Men fotlenken har altså vært lite brukt. Siden februar 2013 er det blitt nedlagt påstand om omvendt voldsalarm i 51 saker, viser tall fra politiet. Til og med 1. mai 2020 var det gitt medhold i 26 av sakene.

Dette til tross for at vold mellom partnere eller tidligere partnere er noe politiet ofte må forholde seg til.

I løpet av de sju årene fra og med 2012 til og med 2018 ble det til sammenligning anmeldt 22.410 tilfeller av mishandling i nære relasjoner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. (2019-tallene er ikke lagt inn journ anm.)

Ikke alle sakene som er registrert her dreier seg om partnervold, nære relasjoner kan også for eksempel være mellom foreldre og barn, for eksempel. En annen sammenligning kan være politiets 2018-tall som viser 4000 journalførte partnervoldssaker.

Skuffet og forundret

– Det tallet er skremmende lavt, sier leder for Stortingets justiskomite Lene Vågslid (Ap) når hun hører at noen har blitt dømt til å gå med den omvendte voldsalarmen 26 ganger.

Lene Vågslid (Ap)

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid, er skuffet over at den omvendte voldsalarmen er så lite brukt.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Hun sier at alle partiene på Stortinget er enige om at det riktige er å flytte byrden ved bære en alarm fra kvinnen og over på den som truer.

– Jeg forventer at politi og påtalemyndighet gjør det de kan for å bruke dette virkemiddelet oftere. Kan vi få en forklaring på hvorfor bruken er så lav? Er det noe i lovverket som formelt hindrer det?

– Riksadvokaten har jo kommet med pålegg om at ordningen skal brukes mer. Men det ser ikke ut til å ha hjulpet?

– Det gjør ikke det, nei, og det er oppsiktsvekkende, for han var tydelig i sin beskjed. Så jeg er skuffet, sier Vågslid.

Riksadvokaten: – Ikke godt nok

Hos Riksadvokaten svarer førstestatsadvokat Terje Nybø at de flere ganger har påpekt ordningen skulle vært mer i bruk.

Terje Nybøe

Førstestatsadvokat Terje Nybø sier Riksadvokaten flere ganger har påpekt at dette ikke er bra nok.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

– Vi har sagt at dette ikke er godt nok og har påpekt at innsatsen må intensiveres, sier han til NRK.

Nybø sier det er viktig å huske at man har en plikt til å sørge for at de som er utsatt for vold får beskyttelse. Han mener riksadvokatens påpekninger har hatt en effekt og viser til at det totale tallet på nedlagte påstander steg fra 37 til 45 i løpet av januar i år.

– Det viser at politidistriktene har tatt disse signalene på alvor og det syns vi er en gledelig utvikling, sier han.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger