Roj Doski fra Fredrikstad har mistet smak- og luktesans etter å ha hatt korona.
På bordet foran ham står en tallerken med pasta. Til tross for grønnsakene, sausen og parmesanen smaker Doski ingenting.
– Jeg kunne like godt spist brødskive med pålegg, sier Doski.
Roj Doski har slitt med tap smak- og luktesans siden april. Han forteller at han håper en dag å våkne med sanser som virker som normalt.
Foto: PrivatViktige sanser
Doski er ikke den eneste.
Ingen vet hvor mange som har mistet smaks- og luktesansen etter korona. Undersøkelser viser at en av tre som har hatt sykdommen rapporterer om vedvarende plager. Blant annet dette.
– Depresjon og angst er vanlige konsekvenser ved tap av luktesans. Det er det ingen som tenker på, sier Preet Bano Singh.
Hun er blant dem som har forsket mest på lukt og smak i Norge.
I 2018 viste arbeidet hennes hvordan lukt og smak griper inn i adferden vår. Hun var også med på å vise en tydelig sammenheng mellom koronasykdom og tap av lukt og smak i 2020.
Singh forklarer at disse sansene er veldig viktige for oss. Blir de redusert, kan det føre til flere problemer.
Preet Bano Singh er forsker, førsteamanuensis ved odontologiske fakultet ved UiO, og sykehustannlege.
Foto: NRKDet ene er at mange får redusert næringsinntak, fordi matvarene ikke smaker som før.
– Pasienter forteller at kaffe har begynt å lukte avføring. En annen at alt lukter bål og at det sliter henne ut. Noen opplever at alt lukter kjemisk, metallisk eller vondt. Det er alvorlig, sier Singh.
Det andre er kanskje mer overraskende. Og vel så alvorlig.
Singh forklarer at vi ubevisst kommuniserer gjennom luktesansen vår. Når den blir fraværende eller forvrengt, får folk kanskje problemer med sosiale relasjoner.
– Tap av luktesans påvirker våre sosiale relasjoner. Det kan føre til at relasjoner går i stykker. Det kan føre til brudd, sier hun.
Preet Bano Singh tar en luktetest på NRKs reporter. Forvrengt luktesans kan påvirke sosiale relasjoner. Derfor prøver helsemyndighetene å finne ut om dette er en effektiv behandling.
Foto: NRK– Et stort handikap
Har du hatt korona, har du sannsynligvis fått kjenne på redusert smak- og luktesans. De fleste får sansene tilbake etter en uke eller to, men ikke alle. For flere varer det over lang tid, ifølge Singh.
Det er et stort problem for dem det gjelder, sier assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad.
– Vi har mange eksempler på folk som har gått et helt år og fortsatt har veldig redusert luktesans. Å miste smak- og luktesansen er et stort handikap, sier Nakstad.
Helsedirektoratet undersøker nå om man det er mulig å trene opp smaks- og luktesansen sin. De jobber aktivt med å utarbeide gode råd for oppfølging av såkalt long-covid.
Foreløpig er det usikkert hva som er den beste behandlingen mot redusert smak- og luktesans. Men det har kommet rapporter på at det å trene dem opp kan ha noe for seg.
– For de aller fleste er det tiden som hjelper mest. Men hvis det viser seg å være effektivt å trene opp smak og luktesans, å kunne fremskynde den prosessen, så er det klart det vil være en stor fordel, sier Nakstad.
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier de jobber med å utarbeide råd for dem som sliter får langvarig reduksjon av smaks- og luktesanser.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBBehandling finnes
Alt håp er likevel ikke ute for dem som har mistet smak- og luktesansene. De kan trenes opp igjen.
Preet Bano Singh tilbyr denne typen behandling. Pasientene lukter eller smaker på en slags penn. Deretter skal de fortelle hva de lukter, eller smaker, alt ettersom.
Luktesansen er nemlig koblet til assosiasjonene våre. Den informasjonen ligger lagret bak i hjernen vår, forklarer Singh.
– Selv om en pasient har fått en forvrengt luktesans i dag og kaffen lukter kloakk, så kan de lukte på kaffen og hente frem den informasjonen, sier hun.
