Fra 1955 til 1990 ble norske barn ned i sjuårsalderen som gikk på skole ved Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn truet med fortapelse dersom de ikke kunne bibellæren utenat.
Nå sender Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn ut et brev med beklagelse til sine 2300 tidligere elever. De beklaget også i 1995 for de forhold som hadde funnet sted, men den beklagelsen var det mange som ikke fikk.
I brevet skriver skolen at de innser at kristendomsundervisningen, med sin store vekt på utenatlæring, skapte en nederlagsopplevelse for mange elever.
– Kristendom ble for noen forbundet med å mislykkes, med gjensitting og straff. Mobbing, både fra lærere og medelever, har skapt varige sår hos enkelte, står det blant annet skrevet i brevet.
Utdrag fra brevet som Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn har sendt ut.
Overhøring hver dag
Thomas er i dag prest ved Den norske kirke. Han var en av elevene som gikk på skole ved Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn fra 1. til 9. klasse.
Han erindrer at han satt som på nåler i klasserommet når de skulle bli hørt i bibellære.
– Vi hadde disse overhøringene hver dag i første time. Det var ikke noe pusterom, vi hadde ikke fri en dag, forteller han til Ukeslutt.
Var det noe lærere hos Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn reagerte på så var det elever som IKKE kunne gjengi leksa ordrett.
– Det er sånne bilder jeg har hvor det står en elev og nesten griner. Det var ingen som turde å komme med en fleip et sted, det var helt stille. Det var læreren som fortalte hvor elendig det var.
Når Gud ikke var fornøyd med puggingen
Konsekvensene kunne være at man ikke ble konfirmert, som var det optimale skremmeskuddet. Den som ikke blir konfirmert eller døpt, ble fortapt.
Sju år gammel hadde han et levende bilde av hvor han ville havne hvis gud ikke var fornøyd med puggingen hans.
– Mye ild, flammer og djevler. Det var noen engler som hadde fortapt i bibelhistorien som også var der. Vi kunne feile i dette i livet og havne på den siden. Det er en angst som ligger der, som jeg har jobbet mye med, forteller han.
– Er angsten der fortsatt i dag?
– Ja, jeg har den angsten, men jeg jobber intenst med den rasjonelle delen.
Tukthus
Rolf Ekenes i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn skriver i brevet at det var skolen og kirkens ansvar at så mange har følt smerte, nederlag og vonde ting knyttet til deres skolegang.
Foto: Rolf Støen / NTB scanpixRolf Ekenes er tilsynsmann og leder av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, og står som avsender av brevet som beklager skolens tidligere undervisningsopplegg.
Ekenes har allerede møtt flere av dem som sliter etter at de ble trakassert av voksne på skolene.
– Det var en som sa at det var ingen skole, det var et tukthus. Det er smertefullt å høre når de forteller om det, sier Ekenes.
Han tror den strenge læren hadde sammenheng med at de hadde ledere i både kirke og skole som fulgte veldig med på at det strenge læremønsteret skulle ivaretas.
– Den gang var det et tøffere regime som gjaldt. Om man var streng nok så kunne det hende de kunne lære det bedre til neste gang. Få av lærerne var sterke nok til å opponere mot det. Jeg tror nok det er den viktigste forklaringen, avslutter han.
- Les også:
- Les også:
