Har forsket i 35 år på trafikksikkerhet: – Beregningene har ikke gått særlig bra

Trafikkforsker Rune Elvik er glad for at han har bommet kraftig i beregningene av antall drepte og hardt skadde på veiene.

Grafikk over omkomne på E18

KONTRASTER: Fra ny E18 i november 2001 til desember 2014 har tre omkommet på den tre mil lange strekningen fra Bergsenga til Kopstad gjennom Vestfold. De siste 13 årene før den åpnet mistet 31 livet.

Foto: GRAFIKK

Kartet over viser hvordan dødsulykkene er redusert til en tidel, fra 31 til 3 omkomne etter at ny E18 i Vestfold kom i november 2001. Reduksjonen på den tre mil lange strekningen er én av årsakene til at forskeren har bommet.

– Beregningene våre har ikke gått særlig bra. Vi forskere liker ikke å ta så feil, men dette er gledelig. Formålet med vår forskning er jo at det skal bli færre drepte og hardt skadde, sier forsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt.

Rune Elvik

TRAFIKKFORSKER: Rune Elvik I Transportøkonomisk institutt.

Foto: NRK

I 1984 regnet han med 348 drepte i 1993. Det ble 281. Neste gang, i 1999, trodde han i verste fall 338 skulle omkomme i 2012. Det ble 145.

– Vi har vært for pessimistiske, sier Elvik.

Likevel mener TØI at mer må gjøres for å nå trafikksikkerhetsmålet i 2024.

Ulykke hver gang alarmen gikk

Mens TØI forsker for å redusere dødstallene, har Vidar Mathisen jobbet på veiene. Han begynte å jobbe i Holmestrand brannvesen i 1986, og har vært på de fleste dødsulykkene gjennom fylket.

Brannmann Vidar Mathisen

ANDRE TIDER: Brannmann Vidar Mathisen i Vestfold har opplevd flere titalls dødsulykker, og han har reddet mange ut av ødelagte biler. Men vrakene ser annerledes ut i dag enn for 15 år siden.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Nesten hver gang alarmklokken ringte på stasjonen visste vi hvor vi skulle. Det var E18 og mot Bogen og Sande. Ulykkene kom dessverre på løpende bånd, og ofte med tragisk utfall, sier Mathisen.

Prioriteringen om hvor de skulle sette inn livreddende innsats var ofte hard. Ambulansepersonellet tok avgjørelsene og Mathisen klippet løs mennesker, så skånsomt som mulig.

– Bilene var laget på en annen måte. I dag er de laget med svekkelsespunkter slik at motoren slår ned, og de dynamiske kreftene slår mer bakover i bilen. Den gang ble det mer bråstopp, og vi måtte gjøre mye for at bilen ikke skulle svikte og skade de som satt inni enda mer, sier Mathisen.

Ofte satt det en eller to omkomne i bilene.

TRAFIKKULYKKE

1998: Brannvesen, politi og helsevesen arbeider på stedet der en mann omkom i en kollisjon på E18 cirka to kilometer nord for Holmestrand i august 1998.

Foto: Eeg, Jon / NTB scanpix

– Vi måtte jo frigjøre de også. Det var tøft. Du tenker på familien deres og pårørende. Det forundret oss at det ikke ble gjort noe med veien tidligere. Det berører så mange som mistet sine kjære og koster samfunnet mye, sier Mathisen.

Les også: 8 av 10 kjører for fort på «Dødsmila»

Tidobling av kontroller

Ts-genereral

DIREKTØR: Guro Ranes er avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegdirektoratet.

Foto: Knut Opeide / Knut Opeide

Trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen sier vi ender på historisk lave 120 drepte om året fortsetter som forventet.

– Risikoen ved å ferdes i trafikken er mye lavere nå enn før. Trafikken har økt med tre til fire ganger, og dersom alt var likt som i 1970 skulle vi hatt rundt 2000 drepte. Det er et uhyrlig tall og veldig vanskelig å forestille seg, sier Ranes.

Rune Elvik tør være litt mer optimistisk nå, etter å ha bommet noen ganger.

– Det laveste antallet drepte i vår siste beregning er 70. Da må all kjøretøyteknologien vi kjenner til tas i bruk for hele bilparken. Kontrollene må tidobles, vi må bygge 250 kilometer motorvei og vi må ha forsterket midtoppmerking på 5900 kilometer vei, sier Elvik.

– Men vi har tatt feil før, kunnskapen utvikler seg og det kan bli lavere, legger han til.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger