– Det vil ikke være tilstrekkelig før alle aktørene har levert inn all informasjon, og selv da vil registeret ha den svakheten at du ikke har all gjeld til kunden synlig. Kundene kan da få mer lån enn de burde, sier Endre Jo Reite i BN Bank, som er leder for privatmarkedet.
– Gjeldsregisteret kommer altfor sent og har vesentlige svakheter, sier Endre Jo Reite, som er leder for privatmarkedet i BN Bank. Han er kritisk til at myndighetene har brukt fem år på å få på plass et gjeldsregister.
Foto: Sparebank1I mars publiserer Evry som første selskap etter alt å dømme sitt gjeldsregister, men det vil ikke være komplett før til sommeren. Det forteller Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS.
– Det er et trettitalls banker som er aktuelle nå, og hvis vi får inn fem til ti av dem er vi klare innen utløpet av første kvartal, sier Årrestad.
Innen juli skal totalt tre gjeldsregistre avsløre den samlede forbruksgjelden til alle nordmenn.
Målet er at folk ikke skal ta opp mer lån enn de har råd til.
Men selv om registrene vil være bra både for forbrukerne og bankene, er det langt fra godt nok før det inneholder opplysninger om all gjeld, mener Reite.
- LES OGSÅ:
– Ikke full oversikt
Egil Årrestad er daglig leder i Gjeldsregisteret AS. Han mener verdien av gjeldsregisteret vil være stor, men også han mener at det er en vesentlig svakhet at man ikke har all gjeld med i registeret.
Foto: Johan B. SættemFor registeret inneholder ingenting om hva man skylder det offentlige, null om studielån og ingenting om lån til bolig eller bil.
– Så lenge man ikke har en full oversikt over kundens gjeldssituasjon i registeret, er det risiko for at de får større forbrukslån enn de burde hatt, sier Reite.
En ny forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån er rett rundt hjørnet. Der vil bankene pålegges å sjekke ligningsdata og gjeldsopplysninger.
Men i forslaget fra regjeringen er det ingen krav til for eksempel å sjekke selvangivelsen.
Og uansett vil opplysningene som kan hentes inn gjennom likningen basere seg på tall som kan være opp til ett og et halvt år gamle.
- LES OGSÅ:
– En god start
Finans Norge mener i likhet med forbrukermyndighetene at gjeldsregisteret burde inneholdt mer.
Kommunikasjonsdirektør Tom Staavi sier at det som nå kommer er en god start, men at det vil være en stor fordel om det utvides til å inneholde sanntidsinformasjon om all gjeld.
– Vi har arbeidet for et gjeldsregister i mange år, som skal inneholde all gjeld. Det betyr all gjeld til det offentlige, boliggjeld og all annen pantsikret gjeld, sier Staavi.
Regjeringen vil ikke vurdere utvidelse
Det er barne- og familieminister Linda Hofstad Helleland (H) som «eier» gjeldsregisteret.
Barne- og familieminister Linda Hofstad Helleland sier at regjeringen er bekymret for den økende forbruksgjelden og at det er viktig at bankene nå rapporterer inn til gjeldsregistrene så fort som mulig.
Foto: Tom Arne Søyland / NRKStatsråden sier til NRK at hun ikke vurderer å utvide gjeldsregisteret til å omfalle all gjeld.
– Nå er jeg glad for at regjeringen for første gang får på plass et slikt register. Jeg tror at det kommer til å hjelpe de som setter seg selv i en vanskelig situasjon ved at de ikke forstår rekkevidden av lånene de tar opp, sier hun.
– Men bør ikke all gjeld komme med i dette registeret på sikt?
– Det første vi gjør nå er å få en totaloversikt over den usikrede gjelden til den enkelte, som er forbrukslån med veldig høy rente. Vi vet at enkelte aktører er veldig aggressive og nesten springer etter folk med gjeldsproblemer, sier hun.
