Om kvelden 17. januar 1991 var Øyvind Skjærseth og noen kompiser på Ullevaal stadion kro. Samtidig gikk kong Olavs liv mot slutten på Kongsseteren.
Litt senere samme kveld meldingen om at kong Olav var død.
– Da var vi på vei hjem, og jeg snakket med en venninne. Hva gjør man når kongen er død? Vi ble enige om å møtes på Slottsplassen, forteller Skjærseth.
– Spontant
På veien kjørte han innom en butikk og kjøpte ti lys.
– Da jeg kom til Slottsplassen, var det en håndfull mennesker som sto foran Slottet. Da tente jeg det første lyset og satte det foran Slottet.
– Så du var den som tente det aller første lyset etter at kong Olav gikk bort?
– Ja, det stemmer.
– Det var helt spontant. Jeg hadde ingen idé om at det skulle ta av som det gjorde, det var bare spontant gjort fra min side. Jeg likte kong Olav som person og som konge. Jeg er ingen utpreget rojalist, men jeg syntes han var en fin person, sier han.
Han beskriver stemningen på Slottsplassen januarkvelden for 25 år siden som underlig. Flere og flere kom til Slottsplassen i sorgen.
Skjærseth hadde tent ett av sine ti, nyinnkjøpte lys.
– De ni lysene som var igjen, delte jeg med de andre som sto der, forteller han.
Det skjedde noe som aldri har skjedd før i Norge, og det ble sagt at nye tradisjoner ble etablert. Et lyshav vokste frem.
Det gjorde sterkt inntrykk på kongefamilien.
– Fortjener en krans
I dokumentarserien «Konge og dronning i 25 år», som NRK har laget i anledning kong Harald og dronning Sonjas 25 år på tronen, trekker daværende statsminister Gro Harlem Brundtland frem den lysende minnelunden.
– Jeg vet ikke hvem det var som først gjorde dette, men vedkommende fortjener jo en krans, sier Brundtland.
Øyvind Skjærseth vil ikke vektlegge sin egen innsats i like stor grad.
– For meg betyr det ikke så mye at jeg var den første. Hadde det ikke vært meg, hadde det vært noen andre, tror han.
