Hopp til innhold

Han er læreren vi trenger

– Jeg tenker nok litt annerledes enn andre norskpakistanere. Jeg er ikke opptatt av status, og synes det å være lærer er en veldig givende jobb, sier Usman Choudri.

Usman Choudri

Våren 2013 skal norskpakistanske Usman Choudri søke lærerjobber etter endt studier. Han tror bakgrunnen hans kan være en ressurs i møte med elever og deres foreldre.

Foto: Kristine Grue Langset / NRK

– Mange i miljøet vet ikke hva allmennlærerutdanningen er, og de synes ikke det har status, sier Choudri.

NRK.no møter han på en bydelskafé i Prinsdal i Oslo. Han bor like i nærheten selv, og har i dag hatt siste praksisdag på Prinsdal skole rett oppi bakken.

Usman Choudri er 22 år, går første år på allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo. Han er trolig en sjeldenhet.

– Det er ikke mange med minoritetsbakgrunn på studiet. Jeg kjenner to andre norskpakistanere. Jeg snakket med dem, de kjenner ikke til noen andre, sier han.

Ledelsen er bekymret

Høgskolen i Oslo har til enhver tid rundt to til tre tusen studenter på sin allmenn- og førskolelærerutdanning. Ledelsen deler Choudris oppfatning om at det er altfor få studenter med minoritetsbakgrunn på kullene. De er også bekymret over dette.

– Det er nå så mange annengenerasjons innvandrere som tar høyere utdanning, men det er veldig viktig at de får et bredere repertoar. De må få øynene opp for lærerutdanningen og de karrieremulighetene som finnes der, sier rektor ved Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg.

– Det er en satsing på gang når det gjelder å få flere med minoritetsbakgrunn til allmennlærerutdanningen. De bidrar til mangfold i lærerkorpset. Lærerne skal gjenspeile befolkningen, sier hun.

Usman Choudri er et utrolig viktig forbilde for elevene, og for andre til å søke allemennlærerutdanning.

Rektor ved Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg

Ble oppmuntret til å søke

Usman Choudri er 22 år, han er født i Norge og har pakistanske foreldre.

– Etter videregående hadde jeg null anelse om hva jeg ville bli. Jeg tenkte litt på medisin, men elsket å holde på med musikk. Jeg tok meg tre års tenkepause hvor jeg drev med musikken og jobbet ved siden av. Jeg jobbet blant annet som assistentlærer på en barneskole og SFO, sier Choudri.

Det var der jeg ble lysten på læreryrket. Jeg skjønte at det var ikke noe annet jeg heller kunne tenke meg å gjøre.

Usman Choudri

Han søkte seg derfor til allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo.

Ble satt på bøllene

Han forteller at han også fikk mye skryt av lærerkolleger og oppmuntringer om å søke på lærerutdanning. Ofte ble han satt på «bøllene» i klassen. Det tok han som en utfordring, det at han snakket språket deres gjorde at han fort fikk en fin kontakt.

– Jeg ble kjempeglad da jeg kom inn på studiet. Hele vennegjengen søkte på studier den våren. Jeg kom inn på lærer, han andre «pakistaneren» kom inn på jus, «nordmannen» kom inn på BI og «araberen» kom inn på filosofi. Vi hadde en bra sommer, forteller Choudri.

Usman Choudri

Usman Choudri kan godt se for seg en framtid som lærer i Prinsdal i Oslo. Selv bor han like i nærheten.

Foto: Kristine Grue Langset / NRK

Kompisgjengen sitter ofte og leser sammen. De har funnet ut at de har like mange siders pensum uavhengig om det er jus, økonomi eller til allmennlærer de studerer.

– De fleiper litt med bøkene mine, kompisen min sitter der med lovsamlinger og «Norges lover» som er like tykk som fire av mine bøker. I deres bøker er det bare tekst, tekst, tekst, mens mine har hyggelige tegninger og farger og sånt, som du ser, sier han og viser fram noen av pensumbøkene.

– Ikke opptatt av status

– Status var ikke i mine tanker i det hele tatt. Jeg føler jeg tenker litt annerledes enn andre norskpakistanere. Jeg går litt imot normene, sier han.

– Mange blir også utsatt for press hjemme rundt hvilke studievalg de gjør. Jeg har vært veldig heldig med mine foreldre. De er ganske liberale og har et åpent syn.

Han forteller at moren selv er førskolelærer og faren nektet å bli taxisjåfør som alle de andre. Istedet etablerte han en utenlandsk radiokanal og jobber nå med frivillige organisasjoner.

– De var ikke så begeistret over at jeg tok de friårene, men de har nok tenkt: «Usman blir klar når han blir klar»

Jeg har fått mye støtte, men jeg har også fått endel bemerkninger. Det er familievenner og slektninger som spør «Hva er det Usman går for noe?».

Usman Choudri

– Problemet er at det er så mange med minoritetsbakgrunn, særlig av foreldrene, som ikke vet hva allmennlærerutdanning er, og ikke vet hva man kan bruke utdannelsen til. Det er et hav av muligheter, sier han.

– Endringer i neste ledd

– Foreldrene tenker studievalg utfra hvilke status det yrket har i hjemlandet. Derfor er det mange som føler press på å velge medisin, ingeniør og jus.

– Men om det ikke kommer en endring i denne generasjonen, tror jeg det kommer i neste. Kompisen min sier at hadde han ikke satset på jus, skulle han valgt lærerutdanning. Og jeg skal banne på en av sønnene hans en dag kommer og spør om det er bra å være lærer, sier

Choudri er eldst av fire sønner. Yngstebroren er 7 år og storebror fungerer som leksehjelp og avlastning for ham.

Dønn ærlige

– Det beste med å velge læreryrket er at jeg får være meg selv. Det er en så givende jobb, ingen dag er lik og jeg trives veldig godt sammen med ungene. Barn er dønn ærlige, og jeg er ærlig selv også, sier han.

I løpet av praksisperioden har han fått med seg ungene på Rap-verksted. Tema var Gamle Oslo og de laget en rap om Kristian den IV som grunnla byen.

– De er jo så opptatt av rap og hip pop. De synes det er så kult at jeg kjenner Carpe Diem-gutta og er DJ. Jeg har lært dem litt om puste- og rap-teknikker og puttet inn norsk historie, sier han.

– Bakgrunnen er en ressurs

Choudri tror det virkelig er behov for lærere med innvandrerbakgrunn.

– Jeg tror jeg kan bruke min bakgrunn som en ressurs. Jeg håper å kunne hjelpe og guide noen. Jeg behersker arabisk, urdu, punjabi og hindi. Det er en ressurs når det gjelder ungene, men også foreldrekontakten. De tar kontakt og føler en trygghet fordi jeg skjønner språket deres og vi har felles erfaring, sier han.

– Jeg håper å se mange flere studenter med minoritetsbakgrunn på studiet i årene som kommer. Ikke bare ungdommene, men foreldrene må overtales, det ligger mye utfordringer der, sier Choudri.

Foreldre: husk det er ikke alle som er bygd for tunge akademiske studier. Vi trenger tømrere og elektrikere, og vi trenger lærere også.

– Jeg kan se for meg hvordan livet er om ti år. Da har jeg en lærerjobb i nærheten av hvor jeg bor. Jeg trasker hjem fra jobben, tar med hunden på en luftetur og møter elevene mine. Forhåpentligvis har jeg flere kolleger med minoritetsbakgrunn, og forhåpentligvis er jeg familiefar, smiler han.

AKTUELT NÅ