Hopp til innhold

Han ble advart om svindel – så vervet han norske investorer

«Mine kolleger er overbevist om at dette er en «scam». Jeg beklager», var advarselen forretningsmannen Allan Johansen fikk. Likevel fortsatte han.

Gold Shone Tower. Hong Kong

Til denne adressen i Gold Shine Tower i Hongkong ble det sendt millioner fra norske småinvestorer.

Foto: NRK

26 millioner kroner kan være borte i en omstridt handel med russisk flydrivstoff. Småinvestorene er rasende på Johansen for millionene de har satset.

– Vi skal ha tilbake pengene våre. Johansen får om så føde dem. Det er snakk om millioner, sier en av de ledende småinvestorene til NRK.

Han ønsker å være anonym.

– Det er flaut å drite seg så ut. Jeg ønsker ikke å se ut som en klovn for hele Oslo.

NRK har tidligere skrevet om småinvestorene som ble lokket inn i handelen med russisk flydrivstoff. Investeringen skulle gi en eventyrlig avkastning på kort tid. Nå er pengene borte. Siste spor av millionene er korridorer med tomme pappesker og klappstoler i Hongkong.

Bins trade. Goldfield Industrial Building, Hongkong.

Småinvestorenes penger ble blant annet sendt til selskapet Bins trade. De er oppført på dette kontoret i Goldfield Industrial Building i Hongkong.

Småinvestorene kom inn i handelen gjennom forretningsmannen Allan Johansen.

Allan Johansen fra 2008

Allan Johansen var i kontakt med Port of Rotterdam våren 2020. Dette bildet ble tatt i 2008.

Foto: Erik, Brenli

Nå kan NRK avdekke at Johansen i april 2020 ble advart om at opplegget kunne være en svindel. Likevel valgte han et halvt år senere å få med norske småinvestorer på avtalen.

«Mine kolleger er overbevist om at dette er en «scam». Jeg beklager.»

Det skrev havnemyndigheten i Rotterdam, Port of Rotterdam, til Johansen. Selskapet administrer havnen, som er Europas største.

Står på sitt

Bakgrunnen for e-postutvekslingen mellom Johansen og Port of Rotterdam, var spørsmål fra Johansen om selskapet JV Dooren. Dette selskapet var angivelig ansvarlig for tankene hvor flydrivstoffet skulle lagres i Rotterdam.

«Grunnen til at jeg ringte, var at vi er mistenksomme på JV Dooren og hvor seriøse de er», skrev Johansen til havna.

Port of Rotterdam 2. april
Foto: Skjermdump e-post

Havnen svarte at de ikke kjente til selskapet JV Dooren. De viste til at området selskapet angivelig holdt til i, tilhørte et annet selskap.

Port of Rotterdam bekrefter til NRK at de kom med denne advarselen til Johansen.

– På tidspunktet vi reagerte, var vi overbevist på at dette var en svindel. En beskrivelse av informasjon om de eksisterende terminalene på havna vår, kan du finne i brosjyren på nettsiden vår, skriver Nicole Stiemer, som er ansatt i havnas administrasjon, til NRK.

I brosjyren fra havna, er det ingen spor av JV Dooren. NRK har spurt Port of Rotterdam om de i dag står fast på at dette er en svindel. De har ikke svart på dette.

Det har vært mye kommunikasjon med havnen etter mailene i starten av april 2020, sier Johansen til NRK.

– Dokumentasjonen jeg har, opphever informasjonen NRK har, påstår han.

Nettsidene fra Moskva

Han viser til en e-post fra 29. september 2020. Der står det at JV Dooren BV er registrert i Port of Rotterdams database. Det står også at handelen med flydrivstoffet er registrert hos havna.

Internalportofrotterdam

E-postadressene fra internalportofrotterdam fungerer ikke lenger.

Foto: Skjermdump

NRKs undersøkelser avdekker imidlertid at e-posten Johansen viser til, ikke kommer fra Port of Rotterdams offisielle e-postadresse.

Domenet «internalportofrotterdam» ble registrert i Moskva. Mailadressen bak domenet er knyttet til en nettside som også inneholder advarsler om flere typer russiske oljesvindler. Det dukker også opp informasjon om en annen mystisk tankfarm.

Flere spor peker mot Russland og Moskva:

Da de norske småinvestorene ble med på handelen, kunne de gå inn på JV Doorens nettside. Også denne nettsiden ble registrert i Moskva, viser NRKs undersøkelser.

J.V Dooren

Kontaktinformasjonen på JV Doorens nettside fungerte ikke da NRK sendte e-poster og ringte numrene på nettsiden.

Foto: Skjermdump

NRK har ikke fått svar fra domeneeierne.

leninskii prospekt 112, Moskva

I bygget i midten er domenet til JV Doorens nettside registrert under navnet Ramez Baassiri.

Foto: Skjermdump Google Maps

Den russiske giganten

Pilene mot Russland stopper ikke her.

Før de spyttet inn pengene, fikk småinvestorene også komme på besøk til Johansens turkise funkisvilla med fjordutsikt. Der fikk de se dokumenter som skulle vise at handelen var seriøs.

Flere av dokumentene var fra den russiske oljegiganten Lukoil. De var oppført som produsent av flydrivstoffet småinvestorene kunne investerte i. I dokumentene var det forsikringer om at handelen var seriøs. Attpåtil skulle det russiske energidepartementet ha gått god for avtalen.

Det er bare ett problem: Lukoil gjør nemlig alt av salg via sitt eget underselskap, LITASCO, framgår det av deres egne nettsider.

På nettsiden har Lukoil en lang rekke eksempler på dokumenter som de advarer om at brukes i bedragerier. Flere av dokumentene som ble brukt i handelen med de norske investorene, er svært like de Lukoil advarer om.

Lukoil er oppført som produsent av flydrivstoffet de norske småinvestorene betalte millioner for. Dette bildet er tatt i Brussel

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / AFP

Lukoil har ikke svart på NRKs henvendelser.

– Utrolig overbevisende

Dokumentene fra Lukoil var ikke de eneste som skulle betrygge investorene. De fikk også høre om Johansens andre prosjekter. De skulle sikre småinvestorenes penger, om noe gikk galt, sier den ene investoren til NRK.

– Han var utrolig overbevisende. Da tenkte vi at pengene vi investerte iallfall var trygge.

Johansen har ikke svart på spørsmål om dette stemmer.

Småinvestorene betalte pengene inn til et selskap, der Allan Johansen har hatt ulike roller. Penger ble så sendt til bedrifter i Hongkong.

Pengene ble betalt, men gevinsten kom ikke. I stedet kom det utsettelser. Med utsettelsen kom det straffegebyr, forteller investoren til NRK. Så nå trengte de mer penger til den angivelige handelen, viser dokumenter NRK har fått.

Mail til norske investorer.

En manglende betaling fra russisk side stoppet handelen, ble de norske investorene informert om våren 2021.

Foto: Skjermdump

Mannen i Canada

Når NRK ber Johansen om en kommentar på at e-posten som angivelig var fra Port of Rotterdam, kom fra et russisk domene, viser han til Sabri El Doraini.

El Doraini er oppført som daglig leder i selskapet Global Spectrum Energy fra Montreal i Canada. Det er selskapet som er oppført som selger av flydrivstoffet.

Johansen sier han bare er et mellomledd mellom investorene og Global Spectrum Energy.

– Spectrum, med Sabri, er veldig involvert, hevder Johansen.

Han sier at de norske småinvestorene har fått korrekt informasjon i handelen, og at han ikke har lurt noen.

– Alle investorer har hatt direkte kontakt med Spectrum, og de har fått alle svar de etterspurte, sier Johansen.

NRK har lenge prøvd å få kontakt med El Doraini. Han har ikke en profesjonell e-postadresse. Den angivelige millionavtalen signerte han med sin Gmail-adresse.

NRK ringer til El Dorainis private telefonnummer. Personen i den andre enden blir stille i noen sekunder. Så sier personen at El Doraini ikke er der nå.

Dagen etter ringer NRK flere ganger til El Doraini og legger igjen en beskjed med forespørsel om tilsvar. Alle de tre telefonnumrene vi har ringt fra, blir blokkert.

Johansen videresendt etter dette en e-post signert av El Doraini. Der står det at saken undersøkes av Spectrum.

«Spectrums ledelse vil ikke samarbeide med NRKs undersøkelse, da de har anklaget vår hovedinvestor, Allan Johansen, for å være bedragersk (fraudulent)».

I ett av dokumentene de norske småinvestorene fikk, var Allan Johansen oppført som driftsdirektør (COO) i Spectrum.

– Spectrum ga meg tilbud om å være deres COO, men jeg takket nei, har Johansen tidligere uttalt til NRK. Hvis pengene er tapt er han også et offer, akkurat som småinvestorene, bedyrer Johansen.

Økokrim: De klassiske kjennetegnene

For tiden ringer telefonen til Økokrim ofte. Statsadvokat Anne Glede Allum i Økokrim sier at de daglig får henvendelser fra folk som har investert, men ikke fått pengene sine tilbake.

De lurer på om de har blitt bedratt, sier hun.

Profilert idrettsmann tiltalt for vold og voldtekter

Statsadvokat i Økokrim Anne Glede Allum sier at de ofte får henvendelser om investeringsbedragerier.

Foto: Lise Åserud / NTB

Allum sier hun ikke kan kommentere saken om flydrivstoffet og de norske småinvestorene, men på et generelt grunnlag sier hun at den ikke er unik.

Denne saken har mange av de klassiske kjennetegnene ved investeringsbedragerier.

I et klassisk investeringsbedrageri får man, ifølge Allum, et veldig godt tilbud om en veldig stor gevinst på kort tid. Rett før utbetaling skal skje, får man beskjed om at det er oppstått et problem, og at man må betale ned et beløp til. Til slutt får man ikke noen ting.

Så blir man kontaktet en tredje gang av en som vil hjelpe med å få pengene tilbake hvis man betaler en sum. Så taper man det siste beløpet også.

Fra januar til april i år er det rapportert om saker der over 25 millioner kroner har forsvunnet ut av Norge på investeringsbedragerier, ifølge Allum.

De som verver folk til å investere kan være en bekjent eller en venn, men det kan også skje gjennom en lenke man finner på en nettside.

Er nordmenn blitt mer naive?

Folk er blitt lurt i alle år, men bedragerne når frem til flere nå på grunn av internett. De kombinerer digitale metoder med sosial manipulasjon, hvor de over tid oppretter et tillitsforhold til personen som til slutt blir bedratt.

Kan ikke forklare det som har skjedd

Småinvestorene har ventet på pengene sine hele vinteren og våren. Kommer pengene til å blomstre i kontoen eller vil håpet visne for alltid? Det gir ikke Allan Johansen et tydelig svar på.

– Sett i ettertid, angrer du nå som mange millioner er borte?

Vi vet ikke at pengene er borte. I ettertid, når vi vet at det er som det er, så lurer vi på hvorfor det er slik. Det er det vi driver og undersøker, for det er ganske mange involverte, sier Johansen.

Vet du noe om saken?

Vet du noe om saken? Ta gjerne kontakt på mail eller Signal (+47 41 767 111). 

En NRK-ansatt er blant dem som har betalt inn penger i handelen. Vedkommende har ikke vært involvert i arbeidet med denne saken.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger