Håkon (21) ble selv lurt – nå advarer han mot konspirasjonsteorier

En rapport om valgpåvirkning er tema i kveldens Debatten.
Håkon Kristiansen Framnes er en av dem som har fått kjenne valgpåvirkning på kroppen.

Tre år tilbake i tid. Framnes er elev ved Lillestrøm videregående skole da NRK-programmet Folkeopplysningen forsøker å påvirke skolevalget.

Satt spor

Metodene NRK-programmet brukte var kontroversielle, som falske nyheter, valgomater og brukerprofiler på sosiale medier. Målet var å gjøre Senterpartiet det største partiet under skolevalget.

Folkeopplysningen forsøkte å manipulere skolevalg

Selv om forsøket, som ble felt i PFU, er tre år tilbake i tid husker Framnes det godt. Han gikk i tredje klasse på den videregående skolen da forsøket ble avslørt, og var selv aktiv i Arbeiderpartiets ungdomsfylking.

Tar grep

– Først synes jeg det var artig. Men så sank det litt inn og da var det ikke var så gøy likevel. Vi følte oss lurt og lite respektert. Man tenker at det å drive politikk i Norge er trygt. Man stoler på informasjonen man får og man tenker at man ikke trenger å sjekke alle kilder man leser hele tiden, sier han.

Den gang var Framnes 18 år. Nå studerer han statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og tar flere grep i hverdagen for å unngå å la seg påvirke.

– Jeg er blitt mer kritisk og mer opptatt av at teorier og påstander som kommer opp i feeden må være forankret i fakta. Jeg sørger for å skape min egen feed i sosiale medier, og følger bare de nyhetskanalene jeg selv stoler på. Det er jo litt synd at det skal være sånn.

Hørt flere konspirasjonsteorier

I tillegg til å ha blitt utsatt for valgpåvirkning, har han også møtt mennesker som har forsøkt å påvirke ham med sine egne konspirasjonsteorier.

– At arbeiderpartiet styrer NRK er selvsagt en artig konspirasjon. Kanskje ikke den sykeste. Men jeg lo da jeg hørte den.

På utveksling i Dresden i Tyskland fikk Framnes også servert en teori som fikk han til å dra på smilebåndet.

– I Dresden møtte vi noen som var veldig skeptiske til dem som styrer landet. Det var under deres faste mandagsdemonstrasjon. De fortalte oss at koronavirus var noe Merkel hadde funnet opp. De satt også store spørsmålstegn til om koronaviruset i det hele tatt eksisterte. Det var interessant, sier 21-åringen.

Vant til falske nyheter

Framnes hevder at unge i dag er vant med å få servert falske nyheter i sosiale medier.

– Min generasjon er vant til å bli bombardert med falske nyheter. I sosiale medier finnes det mange forskjellige aktører som sprer forskjellige artikler, meninger og falske profiler, sier han og legger til:

– Det som ligger til grunn for valgkampen må være at man forholder seg til de samme sannhetene og påstandene.

Likes til Høyre og Frp

– Men hvis alle er opptatt av å følge dem de liker i egen feed, og alle søker sin egen sannhet, hvordan får man da øye på de ulike synspunkt som eksisterer der ute?

– Det kan være lurt å følge andre man ikke er enige med. Jeg har for eksempel trykket liker på både Høyre og Frp for å få informasjon fra partier jeg ikke er enig i selv.

Medieforsker Bente Kalsnes har skrevet boka Falske Nyheter og gir råd til hvordan man kan unngå å bli lurt på nett. Her er hennes tips for å unngå å bli lurt:

Senk tempo

Med høyt tempo er det lett å la seg lure når man scroller på en liten skjerm.

Blir du provosert eller engasjert?

Hvis informasjonen trigger sterke følelser, vær ekstra oppmerksom og tenk deg om før du deler videre i sosiale medier

Vær oppmerksom

Vær oppmerksom på dine fordommer, man er ofte mindre kritisk til informasjon man er enig med.

Er informasjonen til å stole på?

Er det brukt troverdige kilder? Hva slags kilder er det? Bruk vertikal lesning – gjør søk på flere nettsteder for å sjekke informasjonen.

Er kilden til å stole på?

Finnes det informasjon om kilden eller er kilden anonym? Da må du være ekstra oppmerksom.

Vær oppmerksom på sjanger

Er det en nyhetssak, en kommentar, innholdsmarkedsføring eller satire? Det hjelper deg når du skal vurdere om du kan stole på informasjonen.

Kontekst

I hva slags kontekst dukker informasjonen opp i? Er informasjonen tatt ut av kontekst? Er bildet reelt, men fra en annen kontekst? Det kan gi en feil fremstilling av den aktuelle situasjonen.

Omvendt bildesøk

Det er lett å manipulere bilder og video og vanskelig å oppdage. Bruk omvendt bildesøk for å sjekke bildets autentisitet.

Sjekk profilen

Er sosiale medie-kontoen autentisk? Har den nylig blitt opprettet og deler den innhold svært hyppig? Det kan være en automatisert bot.

Leserne våre har også kommet med gode tips til hvordan man kan holde seg kildekritisk. Delta i diskusjonen under.