Generalinspektør for Hæren, Odin Johannessen, bekrefter overfor NRK at hærledelsen ikke har deltatt i regjeringens utredningsarbeid;
– Vi er ikke spurt til råds og vet ingenting om hva som kommer, forteller Johannessen.
Fredag morgen forteller talsmann for Hæren, Ole Johan Skogmo, at de ikke vet noe om hva som legges frem fra regjeringen senere i dag.
–Vi er veldig spente og regner med at dagen vil bringe både gleder og skuffelser. Størst uro er det knyttet til de økonomiske rammene. Vi er klare på at det er et sterkt behov for modernisering av Hæren. Utviklingsmessig ligger vi langt bak Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er uansett Stortinget som skal avgjøre dette, men det blir spennende å se hva regjeringen foreslår, sier Skogmo.
Hæravdelingene har vært nedprioritert og det trengs et betydelig løft. Det er det klare kravet fra hærledelsen.
Avventende stemning
Også i Heimevernsstaben er det knyttet stor spenning til fremleggelsen. Talsmann Ola K. Christensen forteller om en avventende stemning:
– Nå får vi se hvilke konsekvenser dette gir. Heimevernet ønsker å være en landsdekkende militær beredskapsorganisasjon. Vi skal beskytte befolkningen i deres lokalmiljøer samt sikre militær og sivil infrastruktur. Kutt i HV vil få konsekvenser for kampkraft og reaksjonsevne, mener Christensen.
Bygger på Forsvarets egen arbeidsgruppe
Det er Forsvarets eget utredningsarbeid som er lagt til grunn når Regjeringen legger frem sitt forslag. En foreløpig statusrapport ble lagt frem i juni.
Da tok regjeringen over utredningen. Hærledelsen har ikke bidratt med innspill i denne fasen. Forsvaret har foreslått omfattende endringer. Førstegangstjenesten vil for enkelte økes fra 12 til 16 måneder. Dette gjelder soldater i hæravdelinger som står i beredskap. Her vil også strukturen legges om slik at erfarne og ferske soldater vil tjenestegjøre sammen.
Flere soldater fra Hæren skal kalles inn til repetisjonsøvelser de fire første årene etter endt førstegangstjeneste. De vil inngå i en stridsklar hærreserve. Denne styrken skal bestå av 3000 soldater og ha 24 eller 48 timers beredskap.
Forsvaret vil at Hæren får luftvern, artilleri, stridsvogner og langtrekkende missiler. Samtidig ble det foreslått å opprette et jegerkompani i Sør-Varanger og en kavaleribataljon i Porsanger.
Heimevernet blir sentrale i nord
Forsvarets arbeidsgruppe foreslo også endringer for Heimevernet. Hæren og HV blir ikke slått sammen, men i Nord-Norge ønsker Forsvaret at heimevernsavdelingene skal være bedre trent og utstyrt enn ellers i landet. De skal være under samme kommando som hæravdelingene.
Forsvarets arbeidsgruppe mener det vil være nok med 30.000 HV-soldater i Norge. 3000 av dem skal tilhøre innsatsstyrkene med minimum tre ukers trening hvert år.
Det er ventet at forslaget fra regjeringen i stor grad bygger på arbeidsgruppens forslag.
Allerede i går bekreftet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide overfor NRK at Norge vil gå til anskaffelse av artilleri. Samtidig vil regjeringen videreføre Telemark Bataljon i dagens størrelse og forsterke Cyberforsvaret.