Hadde bare fire ukers beholdning av munnbind

Frem til nå har myndighetene vært tilbakeholdne med å gå ut med tall på hvor mye smittevernutstyr Norge hadde før koronapandemien kom til Norge.

Tidligere argumenterte myndighetene med at tallene vil skape frykt og usikkerhet dersom de ble offentliggjort. Det skapte sterke reaksjoner og Helsedirektoratet beklaget senere for begrunnelsen.

I dag sier Høie at de ikke kunne gå ut med tallene tidligere fordi potensielle selgere kunne utnyttet det i forhandlinger.

– I denne situasjonen var det strategisk viktig å ikke gi potensielle selgere informasjon som de kunne utnytte i forhandling med vårt team. Dette var med andre ord nødvendig for å sikre vår forhandlingsposisjon, våre økonomiske interesser og nødvendig tilgang på utstyr, sier Høie til NRK.

Hadde kirurgiske munnbind for fire uker

I et skriftlig svar til Senterpartiets Kjersti Toppe opplyser Høie om hvor mye (eller lite) smittevernutstyr Norge hadde da koronapandemien traff landet.

Det som er verdt å merke seg er at lagerbeholdning er oppgitt for et normalt forbruk.

• Smittevernfrakker/stellefrakker: 18 uker.

• Hansker: 7 uker, samt at grossist hadde ekstra lager.

• Kirurgiske munnbind: 4 uker.

• Åndedrettsvern: 41 uker.

• Øyebeskyttelse/visir: 45 uker.

• Operasjonsluer: 4 uker.

– Ikke god nok

Helseministeren innrømmer at beredskapslagrene ikke har vært gode nok.

– Lagerbeholdningen i Norge og de fleste andre land var ikke god nok til å møte en situasjon med en pandemi som startet i det landet der den største delen av utstyret produseres, svarer Høie i et skriftlig svar til NRK.

– Fire uker med kirurgisk munnbind i normalt bruk, var vi på et tidspunkt nær å gå tom under pandemien?

– Da jeg ga Helse Sør-Øst RHF oppdrag å etablerte et eget kriseteam for å understøtte leverandørene med spedisjon og frakt, var det særlig manglende leveranser av munnbind som førte til denne beslutningen. Det var med andre ord en bekymring for at dette kunne utvikle seg til en mangelsituasjon, svarer Høie.

Han viser til at de tok grep for å få på plass en effektiv innkjøps- og fraktorganisasjon som har vært avgjørende for tilgangen på utstyr. I tillegg har flere norske bedrifter inngått avtale med Sykehusinnkjøp HF om produksjon av ulike typer smittevernutstyr.

Frem til nå har myndighetene fordelt over 12 millioner munnbind til sykehus og kommuner og mer er på vei.

«Koronavirusutbruddet har definitivt utfordret landet, og ikke minst helseforetakene og kommunene, på en måte vi ikke har opplevd tidligere. Lagerbeholdningen av smittevernutstyr er et element i beredskapen som nå blir satt på prøve», skriver Høie i svaret til Toppe.

Stor etterspørsel og mangel på smittevernutstyr har ført til at sykehus og sykehjem i lang tid har rasjonert utstyret.

Toppe: Skremmende

Kjersti Toppe. som stilte spørsmålet til Høie, mener tallene viser at Norge var dårlig forberedt.

– Det viser at landet sto praktisk talt uten viktig smittevernutstyr i uke 11. Det var en dramatisk situasjon. Jeg synes det er skremmende at vi hadde såpass lite kontroll, og at vi ikke var bedre forberedt, sier Toppe til NRK.

Hun mener lageret for noe av smittevernutstyret bare ville vært nok til noen dagers forbruk om det ikke hadde kommet nye forsyninger.

– Fire ukers normalbruk av munnbind og operasjonsluer er jo ingenting i en pandemitid. Det er snakk om noen dager. Det er ingen beredskap i det hele tatt. Det var en prekær og alvorlig situasjon. Heldigvis har vi fått importert mer, men det må ha vært ekstremt alvorlig når man hadde så manko av vanlig smittevernutstyr, mener Toppe, som mener dette må bli del av evalueringen etter pandemien.

Selv om det er helseforetakene som skal sørge for smittevernutstyr, er hun klar på at Høie har et overordnet ansvar.

– Høie har vært helseminister siden 2013, og det er hans ansvar at dette skulle ha blitt fulgt opp ute i helseforetakene. At norsk helsetjeneste var dårlig og uforsvarlig forberedt på en pandemi når det gjelder smittevernutstyr, det er helt klart. Og det er regjeringens ansvar, konkluderer Toppe.