Gikk ned 40 kilo på omstridt fastediett – men ekspert advarer

– Da jeg veide 134 kilo fungerte jeg dårlig i hverdagen. Alt var slitsomt. Det gikk ut over jobb, søvn og humør, men nå føler jeg meg mye bedre, sier Haakon Engen til NRK.

Engen trengte en livsstilsendring, og for ham ble det enklere å faste deler av dagen, enn andre kosthold-alternativ.

– Fasting er for meg et nav i et sunt kosthold, sier Engen.

Opplegget hans går ut på å faste tjue timer i døgnet, og unne seg det han ønsker i de fire resterende timene, men uten å fråtse.

Han har valgt den ekstreme varianten.

Andre velger å faste i seksten timer, og begrense måltidene til åtte av døgnets timer.

– Fraråder sterkt

Fasting, eller såkalt tidsbegrenset spising, er en internasjonal trend som også har skutt fart i Norge. Temaet ble diskutert i Debatten på NRK torsdag.

Trenden går på tvers av nordmenns tradisjonelle kostholdsvaner.

Mange i Norge er vokst opp med at frokosten er det viktigste av tre daglige måltider, som suppleres med grønnsaker og frukt.

– Jeg er kritisk til at folk hopper på dietter i hytt og vær i stedet for å forholde seg til de norske og internasjonale kostrådene som er mer enn bra nok for å ha god helse, sier leder for Nasjonalt råd for ernæring, Jøran Hjelmesæth, til NRK.

Han er kritisk til at det lanseres dietter det trengs mer forskning på, når vi ikke vet nok om gode og dårlige effekter de måtte ha på sikt.

– Jeg vil sterkt fraråde barn, unge, gravide og gamle å prøve denne dietten med tidsbegrenset spising, når vi ikke vet om det er skadelig, sier Hjelmesæth.

Snakk med fastlegen

Ernæringsbiolog Marit Kolby er tilhenger av tidsbegrenset spising.

Hun er enig i at det mangler god forskning på å begrense spisevinduet, men mener det finnes studier som viser at noe faste er gunstig.

Kolby er opptatt av at folk bør spise når de er sultne. For noen vil det bety frokost. For andre ikke.

– Man bør ikke presse i seg frokost bare fordi det er en kulturelt opplest og vedtatt sannhet. Vi trenger å tilbringe tid i en tilstand der kroppen holder på med reparasjon og vedlikehold fordi disse prosessene er viktige for at vi skal holde oss friske, sier Kolby.

Engen sier at selv om han har valgt seg et kosthold som passer for ham, passer det kanskje ikke for alle, og at det er viktig å rådføre seg med fastlegen sin.

Han viser også til at det finnes tradisjon for faste i andre kulturer.

– Fasting er ikke noe nytt. Buddhistiske munker og andre har holdt på med dette siden tidenes morgen og jeg kjenner ikke til en epidemi av buddhistiske munker som har dødd av fasting, sier Engen.

– Gode pauser fra maten

Kolby mener ett måltid dagen vil være for ekstremt for de fleste.

– De fleste vil nok trives med to til tre måltider til dagen, også fordi måltidene er en sosial arena, sier Kolby.

Hun mener at det som er viktig er å gi kroppen gode pauser fra maten.

– Problemet oppstår dersom man spiser fem, seks, syv ganger dagen med stadig påfyll av et eller annet, sier Kolby.

Forsker og klinisk ernæringsfysiolog Trine Sundfør er enig i at faste kan være en vei til vektreduksjon og gi en formidabel helsegevinst til folk som sliter med fedme.

Samtidig er hun bekymret over at det nå blir fokus på at vi skal spise færre måltider, fordi dette kan gjøre situasjonen enda vanskeligere for folk som allerede har et anstrengt forhold til mat.

– Jeg har fått flere meldinger direkte koblet til dette fra folk som endelig har kommet i gang med å spise vanlige måltider. Jeg vil understreke at anoreksi er den psykiske lidelsen som har høyest dødelighet, så vi skal være forsiktige med hva vi snakker om i det offenlige rom, sier Sundfør til Debatten.

Dersom du trenger å snakke med noen om forholdet til kropp og mat etter å ha lest denne artikkelen, kan du kontakte Rådgivning om spiseforstyrrelser.