Frykter overdosebølge etter lege Sverre Eikas død

Lege Sverre Eika døde plutselig og helt uventa 12. september, 55 år gammel. Eika hadde hundrevis av pasienter som sliter med rusmiddelbruk.

På Helsenorge.no blir LAR forklart. Det er en ordning som gir rusavhengige tilgang på legemidler som inneholder opioider, noe som reduserer pasienten sitt forbruk av opioider, reduserer dødeligheten og bedrer livskvaliteten.

Å hjelpe pasienter i og utenfor LAR var altså et av Eika sine livsprosjekt. Nå er han død, og kirka er full av hans pasienter.

På talerstolen står 53 år gamle Gunn Linda Bentsen, som var en av dem som kjempet LAR-kampen sammen med Eika.

– Sverre ga meg håp. Sverre var håpet, sier Bentsen.

– Sverre hadde en behandlingsfilosofi. Først redde livene våre, deretter var målet å stabilisere våre liv, så forsøke å bidra til at livene våre ble bedre. Sverre reddet og stabiliserte mange liv og han gjorde mange liv bedre og verdige. Inkludert mitt.

Mange narkomane må ha ny lege etter Eikas død

Etter at bisettelsen er over, så er uansett ikke LAR-kampen ferdig. Nå frykter Gunn Linda Bentsen, rusorganisasjoner, rusavhengige og LAR-pasienter en bølge av overdosedød etter Eikas bortgang.

– Når folk er avhengig av legemidler for å slippe å bruke illegale rusmidler, så havner man jo rett på gata nå som Sverre er død. Og ergo er faren for å dø av overdose stor, sier 53 år gamle Gunn Linda Bentsen fra Tønsberg.

Gunn Linda Bentsen har vært LAR pasient i 20 år. Hun får metadon for ikke å bruke illegale rusmidler som heroin.

– Det har ikke vært et minutt etter at Sverre døde, jeg ikke har tenkt; hva nå? Jeg må ha en lege! Så enkelt, men så vanskelig. Ingen leger ønsker å skrive ut medikamenter til oss. De tør ikke, fordi de er redd for å miste lisensen, mener hun.

I bisettelsen talte hun sammen med annen viktig støttespiller, advokatfullmektig Synne Bernhardt. Hun og Eika hadde mange av de samme personene som sine klienter og pasienter. En av dem er Gunn Linda Bentsen.

Både Bentsen og Bernhardt mener det nå må opprettes krisetiltak for å hjelpe alle pasientene som har mista legen som hjalp dem.

Møte om liv og død rundt ministerens bord

På et møterom i helse – og omsorgsdepartementet sitter representanter fra en rekke rusorganisasjoner, sammen med Bernhardt.

De ba om et møte i departementet før Sverre Eika døde, fordi det i fjor døde 324 mennesker av overdoser i Norge.

Det er langt flere enn det som har dødd årlig de siste tjue åra. Nå blir temaet på møtet at situasjonen er enda mer kritisk fordi rusmisbrukernes lege plutselig er borte.

Bent Høie (H) har kalt inn både FHI og Helsedirektoratet på møte også. Direktoratet får et hasteoppdrag. De skal finne ut om det er mulig, innenfor dagens regler, å gi rusavhengige flere legemidler som behandling.

Høie vil vite hva som skal til av regelendringer for å «yte forsvarlig helsehjelp og motvirke overdoser».

• LES OGSÅ: Tidligere narkomane til massesøksmål

Høie: – Må sørge for at flere jobber som Eika gjorde

Etter møtet sier Høie at han deler bekymringene han har fått høre på møtet.

– Vi har bak oss et år med altfor mange overdoser og har behov for å gjøre grunnleggende endringer i norsk ruspolitikk, og vi har behov for en rusreform som tar vekk stigma og kriminalisering, og vi må få til fundamentale endringer i LAR.

– Hva kan du gjøre med det?

– Nå er jeg jo dessverre på vei til å gå av. Men vi må få til at rusfeltet og LAR må endres til å bli mer likt slik Sverre Eika jobba. Allmennleger må jobbe tettere på den alminnelige bruker. Han har redda veldig mange liv, sier Høie.

• LES OGSÅ: LAR-behandlingen i Norge blir nå gjennomgått

– Disse menneskene må ha like rettigheter som andre pasienter har. Når han er borte, er jeg også veldig bekymra for en del av de pasientene og om de blir godt nok ivaretatt, sier Bent Høie.

– Kan du iverksette tiltak?

– I første omgang blir dette et ansvar Oslo kommune må ta, etter de innspillene vi har fått på møtet i dag skal vi se på hva som kan gjøres, svare helse – og omsorgsminister Bent Høie.

Oslo utvider sitt lavterskeltilbud

Byråd for arbeid, inkludering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap) sier at Oslo kommune nå har utvidet tilbudet i lavterskeltilbudet LASSO, og at bydelenes rusteam har kapasitet.

– I tillegg må folk oppsøke legevakta, sier hun.

Men hun innrømmer at hun frykter at det offentlige ikke kommer til å klare å fange opp alle rusmisbrukerne, i og utenfor LAR, som trenger hjelp.

De som er på møtet i departementet er ikke fornøyde med at ministeren sender ansvaret til Oslo kommune.

– Det er staten som har dette ansvaret. Og det må de ta, sier Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO.

Advokatfullmektig Synne Bernhardt er enig med ham.

– Staten har et overordnet ansvar i å ivareta livene til borgerne, så staten må iverksette tiltak gjennom samarbeid med Oslo kommune. Dessuten hjalp Sverre pasienter fra hele landet, sier Bernhardt.

Overflytting til nytt LAR-senter

Gunn Linda Bentsen har nylig kjempet en kamp for å få fortsette sin behandling. Hun ble pålagt å avlegge urinprøve om hun skulle få fortsette i LAR-behandling. Da hun nektet dette ble hun frattatt retten til LAR-behandling. Dette benekter LAR Vestfold.

Hun fikk støtte av Eika og Bernhardt da hun tok ut søksmål mot staten ved Helse- og omsorgsdepartementet i sommer. De mente menneskerettighetene hennes ble brutt.

– Vi begjærte midlertidig forføyning fordi vi fryktet for hennes liv, sier advokatfullmektig Bernhardt.

Hun og Bentsen sier at de nå har blitt enige med LAR Vestfold om at hun ikke kan meldes ut av LAR med tvang, og at det heller ikke skal være et vilkår at hun blir tvunget til å ta kontrollprøver.

– Og nå har vi fått mulighet til å overflytte henne til et annet LAR-senter fordi tilliten til LAR Vestfold er brutt, sier Synne Bernhardt.

• LES OGSÅ: Rusmisbrukere slipper fengsel, dømmes nå til behandling

LAR Vestfold har en annen versjon

Avdelingssjef Katarina Krokeborg ved avdeling rus og avhengighet ved Sykehuset i Vestfold, skriver derimot i en e-post til NRK:

«Det er ikke inngått noe forlik. Det har aldri vært besluttet at LAR-behandlingen skal avsluttes mot pasientens vilje.»

Det er en påstand Bernhardt bestrider.

– Det motsatte fremgår faktisk i journalnotater. Dersom LAR ikke mener det de skriver i journalen eller det de sier i møter, så bør de som et minstemål slette notatene der dette kommer frem og endre kommunikasjonsform i møte med pasienten, sier Bernhardt.

– Journalene er det eneste dokumentet som pasientene kan forholde seg til, og pasientene bør som et utgangspunkt kunne stole på at det som står der er riktig, sier advokaten.

Avdelingssjef Krokeborg skriver videre: «Det gjøres løpende vurderinger av behandlingen hvor både samarbeidet med pasienten og øvrige rammebetingelser ligger til grunn.»

– I dette tilfelle har ikke LAR sett pasienten siden mai, det er derfor uforståelig hvordan og hvilke vurderinger LAR skal ha gjort, fortløpende, sier advokatfullmektig Bernhardt.

For Gunn Linda er en del usikkert, og hun står midt i en prosess hvor hun skal overflyttes til et annet LAR-senter.

Men noe er uansett klart: Hun må ha en ny lege. Doktor Sverre Eika er borte.