Hopp til innhold

Gruer seg til pandemien er over

Embla Imset takker koronapandemien for at hun klarte å fullføre bachelorgraden sin. Nå er hun redd for hvordan masteren skal gå, om skolene åpner som vanlig igjen.

Embla Imset står utenfor Universitetet i Oslo

Embla Imset er kronisk syk, noe som har gjort det krevende å ta utdanning. Nå håper hun skoler har lært av pandemien.

Foto: Hedda Stølen

Siden mars 2020 har digitale forelesninger, Zoom og hjemmeeksamener blitt hverdagen for norske studenter.

Men fremtiden for studenter ved skolestart etter sommeren ser lysere ut.

Det er det trolig mange som gleder seg til. Men 24 år gamle Embla Imset er ikke en av dem.

Imset gruer seg til pandemien er over.

Det føles egoistisk å si, for pandemien har jo hatt store negative konsekvenser for så mange. Men for meg har det vært en redning, forteller hun til NRK.

I 2020 gikk Embla fra å være sykmeldt, til å ha avlagt fire eksamener og begynt på master i biovitenskap. Det har tatt henne seks år å fullføre bacheloren.

Hadde det ikke vært for pandemien tror ikke Imset at hun ville ha klart å fullføre den i år heller.

Vanskelig vei

Embla Imset møter NRK på Universitetet i Oslo på Blindern. Tidligere har reiseveien dit vært så vanskelig at hun av og til ikke orker den.

Hun har flere kroniske sykdommer. Den som hemmer henne mest i studiehverdagen er kronisk migrene.

Embla Imset utenfor Universitetet i Oslo.

Etter seks år er Imset endelig ferdig med bacheloren sin. – Det handler ikke om vilje eller arbeidslyst, det handler om at man trenger tilrettelegging, forteller hun.

Foto: Hedda Stølen

Men da pandemien stengte Norge ned endret alt seg.

Hvis Imset våknet med store smerter kunne hun være hjemme, med medisinene sine tilgjengelig. Hun kunne planlegge dagene sine bedre. Og hun slapp den lange reisen til Blindern.

Flere med funksjonsnedsettelse

Ifølge en undersøkelse fra SSB fra 2018 svarte 25 prosent av norske studenter at de hadde en funksjonsnedsettelse. Kroniske sykdommer, psykiske problemer og lærevansker var problemene som forekom oftest.

Imset har tidligere snakket med Khrono om hvordan hennes studiehverdag har blitt bedre som følge av pandemien. Hun har også skrevet kronikk til samme nettsted.

Og hun tror ikke hun er den eneste som føler på det samme.

– I mange av Facebook-gruppene jeg er med i sier andre kronisk syke at pandemien har gjort det lettere for dem å være studenter.

Bekymret for fremtiden

– Vi er bekymret for at alt vil gå tilbake som normalt når pandemien er over, og at vi glemmer hva vi har lært. Det å kunne tilby digitale løsninger har vært veldig verdifullt for mange, sier Eivind Digranes er rådgiver i Unge funksjonshemmede til NRK.

Eivind Digranes, rådgiver i Unge funksjonshemmede.

Eivind Digranes, rådgiver i Unge funksjonshemmede.

Foto: Unge funksjonshemmede

Han er godt kjent med at flere unge med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser har fått en lettere hverdag i pandemien.

Per Navestad er frivillig leder for prosjektet «ME og skole» til Norge myalgisk encefalopato-forening. Han jobber med opplæring av ansatte i skolen for hvordan de kan tilrettelegge for elever med ME.

Per Navestad, frivillig prosjektleder for «ME og skole».

Per Navestad er frivillig prosjektleder for «ME og skole».

Foto: Privat

Navestad mener at pandemien har belyst mulighetene skolen har å ha ordninger som også treffer disse elevene.

– Og det trenger ikke å være vanskelig og ressurskrevende engang, forteller Navestad til NRK.

Ba om tilrettelegging

Lenge før pandemien startet spurte Embla Imset forelesere om å få tilgang til nettopp dette – alternativer til når hun ikke kommer seg til skolen. Da var svaret at de var bekymret for at studentene kom til å slutte å møte opp.

– Det er noe galt når forelesere får sette sine egne behov foran studentenes, mener Imset.

Bilde av bakhodet til Embla Imset mens hun går langs campus på Universitetet i Oslo.

Imset mener at det er virker som at det er opp til hver enkelt student å sørge for at de får tilretteleggingen de har krav på. Og det er det ikke alle som alltid har ressurser til.

Foto: Hedda Stølen

Hanna Ekeli, avdelingsdirektør i avdeling for studieadministrasjon ved Universitetet i Oslo sier til NRK at de jobber aktivt med å utvikle alternative undervisningsformer, men at det ennå er for tidlig å si hvordan dette kommer til å se ut når pandemien er over.

– Ved UiO sender studentene søknad om tilrettelegging til fakultetene. I vurderingen vektlegges studentens behov for tilrettelegging, skriver Ekeli i en e-post til NRK.

Kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser er også en del av vurderingen, og tilretteleggingen skal heller ikke redusere faglige krav i utdanningen.

– Bekymringsverdig

– Sakene som har kommet frem om studenter som opplever at de ikke får den tilretteleggingen de har behov for bekymrer meg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til NRK.

Utdanning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Foto: Terje Pedersen / NTB

Han sier at studenter med funksjonsnedsettelse eller særlige behov har rett til tilrettelegging.

– Jeg kan forstå at forelesere ønsker fysisk tilstedeværelse i auditoriene og at det ikke er all undervisning som egner seg digitalt. Men da må vi se på andre måter å tilrettelegge på, mener Asheim.

– Er det behov for strengere regler som forsikrer at studenter får tilretteleggingen de har krav på?

Det er noe behov for det. Det er også grunnen til at vi tidligere i vår sendte et brev til alle universitetene og høyskolene hvor vi minnet dem om hvordan reglene rundt tilrettelegging skal forstås, forteller han til NRK.

Asheim sier de kommer til å sende ut noen forslag til endringer i den loven som regulerer tilrettelegging «veldig snart».

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger