– Jeg var sint og gråt da Erik måtte gå

Beskjeden til den nye partilederen kom før Lysbakken kvittet seg med daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, og før tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland led samme skjebne.

– Jeg sa til Lysbakken at jeg hadde lyst til å gå av som statssekretær i løpet av høsten, og at han måtte ha med det når han gjorde vurderinger om eventuelle rokeringer, sier Sørensen.

Da ante verken hun eller Solheim at sistnevnte skulle få sparken slik at Lysbakken kunne få inn den nye vinen i SV i regjering.

Bare en liten uke senere var det gjort.

Solheim var strippet for begge statsrådstitlene sine, og Inga Marte Thorkildsen, Bård Vegar Solhjell og Heikki Holmås var trygt plassert bak hvert sitt statsrådsskrivebord.

– Det er brutalt når slikt skjer

Beskjeden til Sørensen og resten departementet kom fra Erik Solheim bare ti eller elleve dager etter at Lysbakken hadde blitt ny sjef i partiet.

– Erik informerte oss noen dager før han måtte gå av. Da gråt vi en masse. Det er jo brutalt når slik skjer. Det ble en sorgreaksjon, sier Sørensen.

Onsdag 22. mars stod saken omtalt i NRK og fredag måtte Solheim levere nøklene til departementet.

– Sint?

– Ja, du blir både sint og lei deg om hverandre. Jeg har bare godt å si om måten Erik har styrt på. Han har vært verdens beste sjef, og det er tull å si at han ikke har styrt. De resultatene han har skapt ville ikke vært skapt uten ham, sier Sørensen.

Det siste sier hun av en grunn.

For mye av dag til dag-ledelsen av departementet har falt på Sørensen.

Blant annet på grunn av Solheims omfattende reiseprogram, og det at han har vært statsråd i to departementer samtidig.

– Da Erik spurte om jeg ville bli statsråd sa jeg at jeg var alenemor med et lite barn, og at det ikke ville bli aktuelt å reise veldig mye. «Fint», sa han, «for det vil jeg». Og da ble det slik, sier Sørensen.

Kull i Blåfjell

Hun holder på at hun ikke ble skuffet da hun selv ikke ble spurt om å ta over som miljøvernminister. Og at hun er glad for Regnskogfondet og andre miljøseire i de fire og et halvt årene hun har vært statssekretær.

Men det har ikke bare vært glade dager som statssekretær for et lite parti i en koalisjonsregjering. En av sakene hun måtte fronte var videre kulldrift på Svalbard 22. desember 2011.

– Vi har aldri vært for kulldrift på Svalbard, og alle som så det presseklippet fra da vi åpnet for kulldrift på Lunckefjell kunne nok se på meg hva jeg syntes om det. Det finnes nok sikkert folk i regjeringen som er flinkere til slike oppdrag enn meg, sier Sørensen.

Selv opplevde hun hele saken som lettere surrealistisk.

– Hele nasjonen så på hvordan nissene i Blåfjell kjempet mot kulldrift på kino, mens vi åpnet for nettopp kulldrift, sier Sørensen.

I møtet med representanten fra Svalbard før pressemøtet sa Sørensen at dette var skikkelig jul i Blåfjell for Svalbard.

– Da lo lederen for områdestyret godt, sier Sørensen.