NRK Meny
Normal

Oslo-OL splitter Høyres ordførere

Grasrota i Høyre er langt fra overbevist om at Oslo bør arrangere OL i 2022. Over halvparten av de 117 Høyre-ordførerne NRK har snakket er OL-motstandere eller sitter på gjerdet.

NRK har spurt alle Høyres ordførere om de ønsker OL i Oslo i 2022. Svarene viser at partiet slettes ikke er enig med seg selv når det gjelder OL. 53 av Høyre-ordførere sier ja til OL i Oslo. 30 sier blankt nei, mens 31 ennå ikke har bestemt seg for om de er for eller mot.

DELTE MENINGER: NRK har snakket med 117 av Høyres 124 ordførere om OL i Oslo. Under halvparten av dem, 45 prosent, sier ja. 25 prosent sier nei, mens like mange ennå ikke har bestemt seg.

– Jeg synes det er flott at mange Høyre-ordførere flagger at dette ikke er et prosjekt som de er komfortable med, sier Alta-ordfører, Høyre-politiker og OL-motstander Laila Davidsen til NRK.

Laila Davidsen, ordfører i Alta

MOTSTANDER: Ordfører i Alta, Høyres Laila Davidsen, mener det blir helt feil å arrangere OL i Oslo så lenge idrettsanleggene i resten av landet ikke rustes opp.

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no / Høyre
Fabian Stang og skiløper Ragnhild Haga ser opp på OL-ringene på Holmenkollbakken

OL-DRØM: I fjor avduket Fabian Stang og skiløper Ragnhild Haga OL-ringene på Holmenkollbakken til minne om lekene i 1952. Oslos ordfører drømmer om et nytt OL i hovedstaden.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Etter Fremskrittspartiets nei til OL, spiller Høyre en nøkkelrolle. Dersom begge regjeringspartiene sier nei, blir det intet OL. Sier Høyre ja, lever OL-håpet videre for tilhengerne.

På Stortinget venter man i spenning på regjeringens anbefaling, og mange Høyre-representanter ønsker derfor ikke å konkludere for eller mot allerede nå.

Under halvparten sier ja til OL

Men grasrota er mer enn villig til å si sin mening. NRK har ringt alle Høyres 124 ordførere, og fått svar fra 117 av dem. Svarene viser at partiet slettes ikke er enig med seg selv når det gjelder OL.

53 av Høyre-ordførere vi har snakket med sier ja til OL i Oslo i 2022. 30 sier blankt nei, mens 31 ennå ikke har bestemt seg for om de er for eller mot. Tre ønsker ikke å oppgi sitt standpunkt.

Oslo-ordfører og OL-forkjemper Fabian Stang lar seg ikke knekke av at under halvparten av ordfører-kollegene NRK har snakket med deler hans drøm om at hovedstaden skal arrangere vinterlekene i 2022.

– Veldig mange ordførere er halvgamle, sånn som jeg. De har opplevd Lillehammer-OL, og tenker at det får holde. At såpass mange sier ja, så mange år før OL, synes jeg er et overraskende positivt resultat, sier han til NRK.

Han er overbevist om at et OL i Oslo vil bli en kjempesuksess som fører til økte inntekter i statskassa, bedre infrastruktur i Oslo, mer innovasjon og økt idrettsglede for kommende generasjoner.

Men ikke alle Høyre-ordførere kjenner på den samme OL-entusiasmen.

– Jeg er i hvert fall ikke blant dem som roper «hurra» og sier «dette må vi ha». Jeg ser at det kan bli en fantastisk folkefest, men det koster mer enn det smaker. Jeg har tenkt fram og tilbake på dette, og jeg er kommet fram til at det blir for dyrt, sier Helene Rognli, Høyre-ordfører i Målselv i Troms.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK, forklarer hvorfor Høyre sentralt ikke har bestemt seg om hvorvidt Oslo bør arrangere OL i 2022.

Politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand, forklarer hvorfor Høyre sentralt ikke har bestemt seg om hvorvidt Oslo bør arrangere OL i 2022.

Tromsø-ordfører: – Jeg sier nei

Jens Johan Hjort

NEI: Ordføreren i Tromsø, Jens Johan Hjort, vil heller jobbe for idrettsarrangementer i nord, enn OL i Oslo.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix
Ordfører i Måselv, Helene Rognli

FOR DYRT: Helene Rognli, som er ordfører Målselv, mener OL koster mer enn det smaker.

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no / Høyre
Ånen Werdal

IKKE OSLO: Ordfører i Hægebostad, Ånen Werdal, ville heller hatt OL i Tromsø. – Jeg ble så frustrert av at de sa nei til OL i Tromsø, at jeg tenker at nå kan det være det samme.

Mons Skrettingland

PAMPEVELDE: Hå-ordfører Mons Skrettingland omtaler IOC som et pampevelde, og mener hele OL bør endres dersom Norge skal stå som arrangør.

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no / Høyre
Helene Justad (H), ordfører Lier

I TVIL: Ordfører i Lier, Helene Justad, har ennå ikke bestemt seg for om hun er for eller mot OL:

Foto: Lierfotografen
Arne Thomassen

VELFERD: Arne Thomassen, ordfører i Lillesand, synes det er vanskelig å si ja til en statsgaranti for OL samtidig som han opplever en trang kommuneøkonomi.

Foto: Svein Sundsdal

Høyres ordførere i nordfylkene er langt mer OL-skeptiske enn sine kolleger på Østlandet. Mens seks av sju Akershus-ordførere NRK har snakket med sier «ja», sier over halvparten av Høyre-ordførerne i nordfylkene «nei». Enkelte har fortsatt vrakingen av Tromsøs OL-søknad friskt i minne, og Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort har tidligere advart nordlendingene mot å framstå som sutrete.

Men nå flagger også han sin motstand mot at hovedstaden skal arrangere OL om åtte år.

– Jeg sier nei til OL i Oslo, sier han til NRK.

Tidligere har Hjort stilt krav om et solid løft for idrettsanleggene i nord dersom han skal støtte et OL i Oslo. Nå sier han altså blankt nei.

– For det første mener jeg at OL og IOC har beveget seg altfor langt vekk fra den opprinnelige, olympiske idé. For det andre fordi jeg er relativt sikker på at man ikke vil få en tilsvarende opprustning av idrettsanlegg for resten av landet, slik man får i Oslo. Det har hele tiden vært en forutsetning for meg, sier han.

Men det er ikke slik at alle Høyre-ordførere i nord sier nei til OL. Bildet er ikke svart/hvitt. Mens Jørn Martinussen, ordfører i Øksnes i Nordland, er for Oslo-OL, er Ånen Werdal fra Vest-Agder nei-mann.

– Det var en fallitterklæring å si nei til OL i Tromsø. OL skulle heller gått til Nord-Norge, det hadde blitt mer spektakulært. Jeg ville heller ha brukt pengene på det, sier Ånen Werdal, Høyre-ordføreren i Hægebostad.

Også rogalendingen Mons Skrettingland, som er ordfører Hå kommune, har kommet fram til at han ikke ønsker at Norge skal arrangere OL.

– Det skyldes pengebruken og ressursbruken. Hele opplegget rundt er også preget av et pampevelde. Jeg tror hele OL trenger en gjennomgang, sier han til NRK.

Frykter kostnadene løper løpsk

Pengespørsmålet og skepsisen til kulturen i Den internasjonale olympiske komité (IOC) gjør også at mange Høyre-ordførere ennå ikke har bestemt seg for om de er for eller mot.

– Minnene fra Lillehammer er fantastiske, men jeg synes prislappen er veldig høy. Spørsmålet jeg må ha svar på før jeg kan konkludere «ja» eller «nei» er: Har vi råd til å arrangere det, uten at det går utover noe annet, sier Helene Justad, ordfører i Lier i Buskerud.

Arne Thomassen, Høyre-ordfører i Lillesand i Aust-Agder, kjenner på det samme dilemmaet. Som privatperson ønsker han gjerne en reprise av folkefesten i Lillehammer i 1994. Men som ordfører, med ansvar for velferdstjenester og budsjetter, er han ikke like sikker.

– Jeg er redd for sluttsummen. Vi har enorme behov for å bygge ut infrastrukturen i dette landet, og kommunene opplever stadig høyere krav til tjenestetilbudet. Da synes jeg det blir vanskelig å forsvare kostnadene ved et OL overfor velgerne, sier Thomassen.

Selv om Oslo i starten av juli fikk offisiell status som kandidat til å arrangere OL, er en statsgaranti helt avgjørende for at hovedstaden skal bli OLs vertsby om åtte år.

I alt blir staten bedt om å garantere for 35,1 milliarder kroner, men det betyr ikke at myndighetene må punge ut hele summen. Ifølge kvalitetssikringsrapporten som ble overlevert i fjor vil et Oslo-OL koste det offentlige 21,7 milliarder kroner etter at inntekter og finansiering fra private et trukket fra.

Regjeringen har nå rapporten som har gjennomgått Oslo kommunes og idrettens søknad om statsgaranti til behandling.

Men selv om regjeringen som enhet ikke har konkludert, har regjeringspartiet Frp allerede fattet et landsmøtevedtak om at de sier nei.

Frp-nei skaper vansker

Høyres stortingsrepresentant Hårek Elvenes sa til VG tidligere denne uken at toppene i Ap og Høyre må inngå en ja-allianse hvis Oslo skal få statsgaranti til OL i 2022. Nyvalgt Ap-leder Jonas Gahr Støre avviser invitten, og ber regjeringen rydde opp i sitt eget rot.

– Det var en lissepasning til Ap som vi burde ha unngått, sier Andøy-ordfører Jonni H. Solsvik (H) om Fremskrittspartiets nei.

Han mener landsmøtevedtaket må tillegges «Fremskrittspartiets uerfarenhet» som regjeringsparti.

– Det så ganske merkelig ut med TV-bildene fra Frps landsmøte, der statsråder satt og stemte mot noe de skal vurdere i regjering, sier Høyre-ordføreren.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Per Sandberg og partileder i Fremskrittspartiet Siv Jensen under avstemningen om statsgaranti for OL

NEI: Frp-leder og finansminister Siv Jensen stemte nei til Oslo-OL både i folkeavstemningen i 2013 og på under partiets landsmøte i mai i år.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Samtidig deler han Fremskrittspartiets bekymring rundt kostnadene.

– Jeg er i utgangspunktet enig i at vi Norge med jevne mellomrom bør være en aktuell søker, og jeg forstår dem som spør «hvem andre skal arrangere, om ikke rike Norge?». Men vi kan ikke stille andre krav til økonomisk forutsigbarhet ved et OL, enn det vi gjør ved andre, store investeringer, sier Solsvik.

– Moralsk ansvar å arrangere OL

Men de 53 Høyre-ordførerne som sier ja til OL i Oslo mener mange av skeptikerne glemmer alt det positive OL kan føre til; både for næringslivet, infrastrukturen, idretten og turismen.

Jonni Solsvik, ordfører Andøy

OVERVURDERER: Andøy-ordfører Jonni Solsvik tror enkelte har urealistiske forventinger til i hvor stor grad Norge kan endre kulturen i IOC.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK
Ordfører i Askim, Thor Reidar Hals (H)

JA-MANN: Thor Reidar Hals fra Askim er som resten av Østfold-ordførerne NRK har snakket med positiv til at Oslo skal arrangere OL.

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no / Høyre
Lisbeth Hammer Krog

VIL OVERBEVISE: lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, sier hun bruker sosiale medier til å overbevise resten av Høyre om at OL i Oslo er en god idé.

Foto: Høyre

Thor Reidar Hals, Høyre-ordfører i Askim i Østfold, mener Oslo-regionen også etter et eventuelt OL vil få god nytte av nye idrettsanlegg og infrastruktur.

Han tror heller ikke totalprisen blir så høy som noen av kritikerne frykter.

– Man operer ofte med bruttotall når man snakker om hvor mye OL koster, men her er det også mye inntekter og medfinansiering fra OL-systemet som ofte ikke tas med i regnestykket, sier han på telefon fra ferie i de olympiske lekers fødeland, Hellas.

Som mange av ja-ordførerne NRK har snakket med, peker Hals på at en velstående, demokratisk vinteridrettsnasjon som Norge har et spesielt ansvar.

– Jeg tror at Norge kan påvirke IOC og holdningene i OL-systemet ved at vi arrangerer et OL. Alternativet er at et nytt totalitært regime arrangerer OL, og det synes jeg er trist for OL som en fredsskapende, demokratisk institusjon, sier Askim-ordføreren.

Årets OL i Sotsji i Russland var historiens dyreste leker. Samtidig haglet anklagene om korrupsjon og sløseri. Ifølge en BBC-dokumentar kostet Sotsji-OL over 300 milliarder kroner – ti ganger mer enn et eventuelt OL i Oslo er estimert å koste.

Charles Tøsse, ordføreren i Stordal i Møre og Romsdal, forstår at mange er kritiske til IOC og kravene de tidligere har stilt til vertsnasjonene. Men Høyre-mannen er sikker på at Norge kan bidra til å snu trenden.

– Skal vinter-OL ha en framtid, så må Norge som skinasjon ta ansvar og søke med jevne mellomrom. Vi kan også bidra til å ta OL tilbake slik det en gang var, sier Tøsse, som selv er vara i Skistyret i Norges skiforbund.

Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog mener OL-spørsmålet handler om verdier. Slik hun ser det skulle det bare mangle at Norge, som er blant landene som sender flest deltakere til vinter-OL, også er villig til å stå som arrangør selv.

Samtidig forstår hun dem som kvier seg for å bruke over 20 milliarder på en idrettsfest.

– Det er mye penger, og jeg har tatt til orde for at vi må kunne gjennomføre et edruelig OL som får kostnadene ned. Men OL vil også være en enorm vitamininnsprøyting for idretten selv, og for frivillighets-Norge. Jeg tror også det er godt for folkesjela. I tillegg vil det føre til bestillinger for norsk næringsliv, som skal levere varer og tjenester til et OL, sier Høyre-ordføreren i Bærum.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger