Gransker intensivkapasiteten under tre regjeringer

– Vi går ganske langt bakover. Spørsmål rundt intensivkapasiteten og sengekapasiteten i spesialisthelsetjenesten har vært på agendaen lenge, sier kommisjonsleder Egil Matsen til NRK.

Matsen bekrefter at svineinfluensaen i 2009–2010 er et naturlig startpunkt når kommisjonen skal se på hvordan skiftende helseministre frem til i dag har håndtert spørsmålet om intensivkapasitet.

Kommisjonen har allerede gjort et stort antall intervjuer, og skal også intervjue Jonas Gahr Støre i neste uke.

Allerede i en rapport om svineinfluensaen i 2009 skrev Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at «Pandemiplanen må revideres, og intensivbehandling/intensivkapasitet bør vies større oppmerksomhet enn i gjeldende plan».

Flere andre utredninger opp gjennom årene har også advart om høyt behov for intensivplasser ved en pandemi.

Likevel har antallet ordinære intensivsenger i Norge bare hatt en svært beskjeden økning de siste 10 årene.

Spørsmålet om intensivkapasiteten blir ett av hovedspørsmålene når kommisjonen legger frem sin sluttrapport i april.

Kommisjonslederen sier de enda ikke har konkludert med om de vil anbefale konkrete måltall på antall intensivsenger.

– Men det er absolutt mulig for oss å peke ut hva som har vært situasjonen ved inngangen til pandemien og en retning for hva den bør være fremover, sier Matsen.

Kommisjonslederen håper politikerne evner å heve blikket når rapporten kommer, istedenfor å skylde på hverandre:

– Ja, det vil ikke være noen fordel for oss at det blir brukt i en rent partipolitisk diskusjon i alle fall. Nå er pandemihåndteringen politisk i natur, men vi har som ambisjon at vi gjennom vår gransking klarer å løfte blikket såpass at vi kan se på det norske systemet for krisehåndtering, i en krise som er så bred og så langvarig som pandemien har vært.

Ser på Høies tallbruk

Gjennom pandemien har det versert en rekke ulike tall på hvor mange intensivsenger sykehusene kan bemanne opp i en krise.

10. mars 2020 sa tidligere helseminister Bent Høie i Stortinget at sykehusene ville klare 12–1400 samtidige intensivpasienter, dersom all annen behandling ble nedprioritert.

Høie erkjente senere at tallet var feil, men ville ikke beklage. Han viste til at oversikten var utarbeidet av Helsedirektoratet.

I fjor høst viste nåværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til at Helsedirektoratet nå anslår at sykehusene maksimalt greier 647 intensivpasienter.

Tallbruken blir tema for Koronakommisjonen.

– Vi går gjennom den type tallbruk. Så kan vi ha en rolle i å peke på at det man legger i en intensivplass er ikke nødvendigvis det samme i normale tider og som det vil være i en krise. Det har også betydning for måten man teller på, sier Matsen til NRK.

– Jeg er glad for at kommisjonen går igjennom alle sider ved håndteringen av pandemien. Det er på den måten vi kan lære og være bedre forbedret neste gang, skriver Bent Høie i en kommentar til NRK.

Vaksiner og sosiale forskjeller

Kommisjonen skal også se på om det var riktig av Norge å velge «EU-sporet» i anskaffelsen av vaksiner.

Spørsmålet er betent, også blant regjeringspartiene.

I fjor ønsket Senterpartiet at Stortinget skulle nedsette en egen vaksinekommisjon for å avklare spørsmålet.

– Senterpartiet mener at det som skjedde da Norge inngikk vaksineavtale med EU, er så viktig å få klarhet i at Stortinget bør starte sin egen gransking, sa partiets parlamentariske leder Marit Arnstad til NRK i april i fjor.

I april i år kommer altså Koronakommisjonens vurdering av spørsmålet.

Konsulentselskapet Helseøkonomisk analyse har på bestilling fra kommisjonen sammenlignet Norges vaksinekjøp gjennom EU med direkteinnkjøpene av vaksine som Storbritannia, Sveits, Israel og Canada gjorde.

Konklusjonene i rapporten er sladdet frem til kommisjonen legger frem sin rapport.

– Det vil vi ha relativt konkrete vurderinger om når vi overleverer vår rapport i april. Og de konkrete vurderingene må vente til det tidspunktet, er alt Matsen vil si om spørsmålet.

– Et spørsmål er også hvordan Israel brukte helsedata som forhandlingskort mot Pfizer. Vurderer dere om Norge kunne gjort noe lignende?

– Ja, vi kommer inn på den problemstillingen. Men akkurat hva vi trekker ut av det ... vi er i den fasen hvor vi nettopp forsøker å gjøre det.

Kommisjonen jobber også med et kapittel om hvordan pandemien har rammet skjevt, og hvordan enkelte befolkningsgrupper har blitt rammet hardere av både smitteverntiltak og faktisk sykdom.

– Vi ser for eksempel på om det har vært en forskjell i hvordan majoritetsbefolkning og innvandrerbefolkning er rammet av både sykdommen og smitteverntiltakene.

– Spørsmålet er om byrdefordelingen er en god byrdefordeling, sier Matsen.