– Vi trenger en fullføringsreform i videregående opplæring som gir elevene mer frihet og fleksibilitet til å forfølge sine egne interesser. Og kanskje må ikke alle gå i samme tempo. Flere skal få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine hele livet, sier Skei Grande. sier kunnskapsminister Trine Skei Grande (V).
Hun varsler i dag endringer i reformen for videregående skole etter 25 år med reform 94, hvor elever fikk rett til videregående opplæring i tre år.
Skei Grande ønsker en ny reform som gir elever større frihet, og opplæring som er bedre tilpasset den enkelte elev.
– Vi vet ikke hvor store endringene blir. Vi holder på jobbe og sanke inn informasjonen fra elever og lærere. Vi har et for stort frafall, sier Grande til NRK.
– Må få livsmestring i alle fag
Grande sier man trenger en reform av den videregående skolen som setter elevenes muligheter i sentrum.
Målet er at videregående opplæring skal være et sted der alle opplever mestring, samtidig som de lærer det de trenger for å nå sitt potensial, sier kunnskapsministeren.
Hun peker på at man også har en ungdomsgenerasjon med mye psykiske utfordringer, og vil sørge for en skole som gjør elevene mer forberedt på voksenlivet.
– Vi må lære ungene å stå i det enorme presset de står i. Det er mye tøffere å være unge i dag, enn det var når jeg var ung. Det er høyere forventninger og mindre spillerom. De må få en ballast og tørre å være seg selv.
– Det er viktig at vi får livsmestring inn i alle fag. Vi må også unngå fag som bidrar til å kaste folk ut av skolen. Det er noen fag vi sliter med, sier Grande.
Hun sier det er for tidlig å si noe om hvilke fag som eventuelt skal ut av lærerplanene.
– Stress og press
Heider Alhaidari og Annika Stokke ved Blindern videregående fikk besøk av kunnskapsministeren tirsdag. Stokke liker tanken på mer valgfrihet i skolehverdagen.
– Motivasjonen min er høyere i de fagene jeg selv har valgt. Det er demotiverende å ikke få forme hverdagen selv, sier Stokke.
Både Stokke og Alhaidari opplever at skolehverdagen kan være stressende til tider.
– Noen uker har jeg tre prøver på en uke, og neste uke er det én, så er det fire, og så er det ingen. Det gjør at motivasjonen går opp ned, noe som skaper stress og press. Jeg prøver å tenke at det bare er en prøve, men hvilken utdanning man tar former hele livet, sier Alhaidari.
Tine Skei Grande snakker med Blindern-elevene Heider Alhaidari og Annika Stokke.
Foto: Iselin Øverbø / NRK– Reform 94 innskrenket mulighetene
Grande påpeker at det er over 25 år siden den siste helhetlige endringen av innholdet i videregående skole, Reform 94.
– Reform 94 var en enorm innskrenking i valgfriheten og mulighetene for å velge på nytt, om man velger feil. Man må kunne sette sammen utdanningen med ulike fag. Man må også kunne ha valgfrihet innenfor fagene man har, sier Grande.
Reformen bestemte at alle unge som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Det ble også innført endringer i videregående skole under Kunnskapsløftet i 2006, men Grande ser rom for ytterligere forbedringer.
Fortsatt er det mange unge som ikke fullfører opplæringen, og den ny reformen sikter derfor på å gi elever større fleksibilitet og rom for mestring.
Ifølge SSB var det 75, 3 prosent elever som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år mellom 2013–2018.
Trine Skei Grande besøkte tirsdag Blindern videregående skole i Oslo.
Foto: Iselin Øverbø / NRKKunnskapshull
Kunnskapsministeren påpeker at mange elever begynner på videregående skole med kunnskapshull fra grunnskolen.
– I dag er det for mange som begynner på videregående med kunnskapshull fra grunnskolen. Mange er heller ikke godt nok forberedt på videre studier og arbeid etter videregående. Vi må vi få opplæringen til å passe til en unik og mangfoldig elevgruppe. Dette vil komme både den enkelte og samfunnet til gode, understreker Skei Grande.
Denne våren reiser ministeren ut på turne i hele landet for å treffe elever, lærlinger og andre som jobber med videregående opplæring for å danne seg et bilde av hvordan elever i videregående skole opplever skolehverdagen.
Den norske fagforeningen Unio, som er Norges nest største på arbeidstakersiden, skriver i en epost til NRK at de merker seg at forslaget fra Grande er ganske likt det et utvalg ledet av Unio-leder Ragnhild Lied la frem for daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i desember.
– Ser fram til mer konkrete forslag
Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo (SV) er positiv til en mer tilpasset videregående opplæring, og ser fram til mer konkrete forslag fra Grande.
Samtidig mener Thorkildsen det er meningsløst med en reform hvis Regjeringen vil tvinge fylkene til å innføre karakterbasert inntak ved videregående skole.
– Karakterbasert inntak svekker mulighetene for å få flere til å fullføre og systemet bidrar til ulikhet og sosiale forskjeller i Oslo, sier Thorkildsen.
Hun viser at 82 av 120 høringssvar til Utdanningsdirektoratet er negative til begge Regjeringens forslag, ifølge Trønder-Avisa.
Blant dem som er negative er Oslo Venstre, som fikk bystyret til å stille seg bak et høringssvar der det heter at Oslo kommune er negativ til å påbud om en spesifikk inntaksordning for alle fylker.
ØNSKER ENDRING: I dag er det fortsatt mange unge som ikke fullfører videregående opplæring. Dette ønsker regjeringen nå å gjøre noe med.
