Kulturminister Trine Skei Grande synes det er for tidlig å se på lovendringer som kan hindre IS-krigere i å søke familiegjenforening med norske barn.
I går sa justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) at regjeringen om nødvendig vil endre reglene for familiegjenforening for å hindre at IS-krigere med norske barn kan komme til Norge.
Utspillet kom etter at statsminister Erna Solberg tirsdag åpnet for å hente hjem barn av IS-krigere.
Men regjeringskollega Grande er uenig i Kallmyrs utspill om regelendringer på dette tidspunktet.
– Vi har et godt regelverk i Norge. Jeg synes det er altfor tidlig å trekke slike konklusjoner, sier hun til NRK.
Hun mener at det viktigste nå er å få norske barn ut av leirene.
– Det som er hovedfokuset nå er å få disse uskyldige barna hjem. Så må vi eventuelt se om det kan gjøres lovendringer.
Grande sier de eventuelle krigsforbryterne som kommer til Norge må stilles til ansvar.
– Vi er nødt til å sørge for at krigsforbrytere blir straffeforfulgt og sørge for at vi har et regelverk som også kan håndheves i Norge når det gjelder grove brudd på menneskerettighetene. Men det som er hovedfokus i dag, er å få disse uskyldige barna hjem.
- LES OGSÅ:
Allerede hjemmel i loven
Jurist og menneskerettighetsforsker Njål Høstmælingen mener det allerede er hjemmel i loven for å nekte IS-krigere familiegjenforening.
Han viser til Utlendingslovens paragrafer 126 og 31.
Njål Høstmælingen sier det allerede finnes hjemler for å hindre IS-krigere med utenlandsk statsborgerskap fra å få familiegjenforening med norske barn.
Foto: Marit Kolberg / NRK– Den åpner for spesiell behandling dersom familiegjenforening ville kommet i konflikt med grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Siden koblingen her er at en syriafarer kan være radikalisert og våpentrent, så utgjør dette en stor risiko for det norske samfunn. Da vil jeg tro at dette er innenfor kravet om «grunnleggende nasjonale interesser».
I tillegg påpeker han at en krigsforbryter, eller en som arbeider mot FNs mål og prinsipper, ikke engang har krav på asyl.
Og at det dermed kan stilles strenge krav til familiegjenforening med vedkommendes barn.
Han viser videre til at selv om hensynet til barnets beste tilsier familiegjenforening, så er det ingen nødvendig følge at dette skjer i Norge.
– Lov kan bli kjent ugyldig
Han tror at det kan være vanskelig å lage en ny lov som gjelder denne gruppen spesielt.
– Lover skal være generelle og ikke tilbakevirkende. Dersom den skal gjelde en veldig liten gruppe som allerede har utført det som loven regulerer, er det en fare for at loven kjennes ugyldig.
Høstmælingen er opptatt av at dette er snakk om en liten gruppe, samtidig som at menneskene har veldig forskjellig status: Noen av barna er foreldreløse, noen er svært unge, mens andre er i slutten av tenårene.
Han advarer politikere mot å bruke sårbare barn i et politisk spill.
– Det er trist at barna blir en kasteball i dette systemet - her bør norske politikere være tydelige på at dette har med barns ve og vel å gjøre.
Først de foreldreløse barna
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holder fast ved at regjeringens førsteprioritet er å hente ut de foreldreløse barna som sitter i leire i Syria.
– Først og fremst prioriterer vi de foreldreløse, norske barna fordi de er de mest sårbare. Men, skulle det være foreldre som vil sende norske barn til Norge for foreksempel å få hjelsehjelp så er vi åpne for det, sier hun.
Ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide jobber Norge med andre nordiske land for å få foreldreløse barn av IS-krigere til Norge.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixSøreide sier det er svært vanskelig å både identifisere barna og få dem til Norge, men sier de gjør så godt de kan.
– Nå jobber vi for fullt med å prøve å få disse barna hjem.
